fbpx Sykepleier - et livsfarlig yrke Hopp til hovedinnhold

Sykepleier - et livsfarlig yrke

Sykepleiere har større risiko for å rammes av hjerteinfarkt og slag enn andre yrkesgrupper.

En av hovedgrunnene til dette er skadelig stress forårsaket av høye krav og manglende kontroll på jobb. Helsepersonell er blant de gruppene som oftest er rammet av «job strain».

En fersk svensk arbeidsmiljøundersøkelse peker ut helsepersonell som den yrkesgruppen som har størst risiko for å rammes av hjerteinfarkt på grunn av arbeidssituasjonen sin.


«Job strain»

I henhold til rapporten, som er utgitt av det svenske Arbetsmiljöverket og utarbeidet av blant annet Bengt Järvholm, professor ved Institutionen för folkhälsa och klinisk medicin ved Umeå Universitet, forekommer skadelig stress oftere innenfor pleie og omsorg enn andre yrkesgrupper. Rapporten har tatt sikte på å belyse og kartlegge de yrkene som forbindes med skadelig stress av typen «job strain», hvor arbeidet krever mye av personer kombinert med at de har liten kontroll. Av det totale antallet kvinner som jobber innenfor pleie og omsorg antar man at drøyt 40 prosent rammes av denne typen stress.

Rapporten anslår at cirka 2750 personer i året blir syke av arbeidsrelatert infarkt hvorav nærmere 500 med døden til følge. Andelen arbeidsrelaterte slagtilfeller kan være så høy som 15 prosent av alle slagtilfeller.

– Nettopp kombinasjonen lav kontroll og høye krav er ugunstig. I tillegg jobber helsepersonell skift som også gir en høy risiko for å rammes av en hjerte- og karsykdom, forklarer Bengt Järvholm.


Økt innflytelse

Kortere liggetid, færre sengeplasser og i et større perspektiv personalnedskjæringer og økte krav om høyere kostnadseffektivitet, er faktorer som bidrar til et stressende arbeidsmiljø for helsepersonell.

– Dessuten oppleves ofte forskjellige typer kontrollsystemer, populært kalt kvalitetsmålinger, som stressende og negative fordi de forsterker inntrykket av sviktende kontroll hos enkeltpersoner, forteller Bengt Järvholm.

Mangel på kontroll over egen arbeidssituasjon kan også føre til psykiske problemer fra ubehag til depresjon og utbrenthet.

– Det er bekymringsverdig at en yrkesgruppe som skal ta hånd om menneskers helse og sykdommer ikke framgår med et god eksempel. Man risikerer at helsepersonell gjør en dårligere jobb og det virker som at man innenfor helsesektoren ikke i tilstrekkelig grad diskuterer hvor viktig det er å kunne utføre arbeidsoppgavene på en forsvarlig måte.


Mottiltak

Signaler helsepersonell skal være oppmerksomme på for ikke å gli inn i en «job-strain-tilstand», er ganske enkelt opplevelsen av hvordan de selv har det på arbeidsplassen.

– Er det mulig å ta en pause? Går det an å ta en privat telefonsamtale? Disse og andre lignende spørsmål forekommer i de testene som måler individets grad av kontroll på arbeidsplassen. Større innflytelse og større delaktighet i virksomheten er parametre som øker kontroll og minsker stress.

– Hva kreves for å motvirke at «job strain» oppstår på en arbeidsplass?

– Organisere arbeidet, bruke fantasien, ivareta individers evne til å organisere eget arbeid, og finne den rette balansen mellom krav og frihet kan motvirke denne typen stress.

En viss mulighet for fleksibilitet og økt innflytelse for medarbeiderne på arbeidsplassen er andre faktorer som minsker risiko for stress i en presset arbeidssituasjon, avslutter Bengt Järvholm.


Alvorlig

Det svenska Vårdförbundet, som blant annet organiserer sykepleiere, tar rapporten om den alarmerende risikoen for sykdommer blant helsepersonell svært alvorlig.

– Årsaken til mistrivsel, stress og mangel på kontroll skyldes at verken medarbeidere eller den lokale lederen har tilstrekkelig innflytelse på arbeidsplassen, mener Annica Magnusson, forbundsombudsman i Vårdförbundets avdeling Yrke och villkor.

Når politiske beslutninger tas og systemforandringer blir bestemt har sjefen på den lokale arbeidsplassen ingenting han eller hun skulle ha sagt. Konsekvensen kan bli at ansvarshavende på den lokale arbeidsplassen, sjefen i førstelinjen, tvinges til å gjennomføre beslutninger selv om disse kan få åpenbart negative konsekvenser for medarbeiderne på arbeidsplassen.

– Den lokale sjefens betingelser må endres slik at han eller hun får økt innflytelse i den lokale organisasjonen. Sjefene i offentlig sektor har det tøft og er svært utsatte når det oppstår et misforhold.


Dialogforum

Annica Magnusson etterlyser mer gjennomtenkte og pedagogisk utformete arbeidsplasser for å skape en velfungerende kommunikasjonskanal slik at sykepleiere og annet helsepersonell kan formidle sine synspunkter.

– Dette skal være et dialogforum og ikke slik som i dag hvor det ofte er en kommunikasjonsmulighet for sjefen. «Arbetsplassträffarna» er et dialogforum som må gjenerobres. En måte å forbedre kommunikasjonen på er å begrense arbeidsgruppen en sjef har ansvaret for til maksimalt 20 personer. Den enkelte medarbeideren må få komme til orde og føle delaktighet hvis utviklingen med økt forekomst av såkalt «job strain» skal bremses.


Det psykiske miljøet

Samtidig med at man i de seinere år har prioritert det fysiske arbeidsmiljøet, har innsatsen for å skape et velfungerende psykososialt miljø dabbet av.

– Helsevesenet er et tøft arbeidsmiljø med en svært hierarkisk organisasjon og med arbeid døgnet rundt. Dette sliter, og derfor må personalets innflytelse over egen arbeidssituasjon prioriteres.

Helsevesenet er et tøft arbeidsmiljø

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse