Terapi som virker

Om lag en av fire har på ett eller flere tidspunkt i livet en forstyrrelse av den seksuelle helsen som ville ført til en diagnose og trengt behandling. Det sier Dagfinn Sørensen, pasykolog og spesialist i klinisk sexologi. Han viser til at tallene stammer fra internasjonal forskning, men at også norske spørreundersøkelser bekrefter den samme, høye forekomsten.

Kommer ikke

Langt fra så mange oppsøker helsevesenet med sine problemer. De vanligste seksuelle problemene er impotens, for tidlig sædavgang, manglende seksuell lyst og orgasme, samt tørr skjede.

– Vi kunne forhindret samlivsbrudd, psykiske lidelser og andre sykdommer dersom vi hadde jobbet med den seksuelle helsen, sier Sørensen.

– I Norge har vi et relativt godt utbygget folkehelsetilbud. Men vi har en seksuell uhelse, sier han og utdyper:

– Om du får hjelp kommer an på hvor du bor, og om du har råd til det. Seksuell helse er ikke en integrert del av helsevesenet, slår Dagfinn Sørensen fast.

Ønsker faste stillinger

Sørensen har ledet utredningsgruppen som har laget rapporten «Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer». Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er utgiver, og Liv Merete Reinar er prosjektleder. Rapporten viser at seksualterapeutisk behandling kan ha positiv effekt.

– Jeg håper konklusjonene kan gi bakgrunn til å opprette stillinger for helsepersonell med denne typen kompetanse, sier Sørensen.

Han understreker også at det mangler driftstilskudd og trygderefusjon for spesialister med spesifikk sexologisk kompetanse. Kvinner og menn som sammen eller hver for seg oppsøker en klinisk sexolog, må være forberedt på å betale alt selv.

– Sykdommer i seg selv og behandling av disse gir seg i de fleste tilfeller negative utslag for den seksuelle helsen. Den seksuelle helsen er forbundet med det meste, og det meste er forbundet med seksuell helse, mener Sørensen.

Dette er konklusjonene i rapporten:

• For menn med erektil dysfunksjon hadde gruppeterapi positiv effekt i studiene utredningsgruppa har gått igjennom.
• For kvinner med mangel på eller tap av seksuell lyst eller orgasmesvikt, hadde blant annet kognitiv atferdsterapi positiv effekt.
• Det var uklart om seksualterapeutiske intervensjoner hadde effekt på gynekologiske smertetilstander. Seksualfunksjonen ble bedre etter forholdsvis kortvarige intervensjoner for kvinner med underlivskreft.
• For par med seksuelle problemer var det bedring ved parterapi med kommunikasjonstrening og konfliktløsning, supplert med seksualterapi.
• Også personer med alvorlig psykiske lidelser hadde positiv effekt av forskjellige intervensjoner for å fremme seksuell helse.
• Selvhjelp i form av skriftlig eller audiovisuell informasjon, såkalt biblioterapi, hadde en moderat positiv effekt for både menn og kvinner.
• For menn med kreftdiagnoser er det uklart om tiltakene hadde positiv effekt – det er mulig det er skadelig for denne gruppen, konkluderer rapporten.