– Jeg er praktisk anlagt

For 16 år siden jobbet Grete Irene Sæther på sykehjem. Der hjalp hun eldre bevegelseshemmede pasienter med hygienen når de var på toalettet. Dette medførte mange tunge løft for henne og uverdige situasjoner for pasientene.

Slik fikk hun ideen som nå har gjort henne til en av årets to oppfinnere: Et toalett som skal gjøre det lettere for både pasienter og pleiere under stell.

Søkte etter gründere

Sæther var først hjelpepleier på sykehjemmet, men utdannet seg til sykepleier i 2002. Hun gjorde ikke noe mer med ideen hun fikk den gangen.

Men i 2010 fikk hun en påminner. Hun videreutdannet seg da til operasjonssykepleier på Høgskolen i Sør-Trøndelag, og skolen oppfordret sine studenter: Kom med ideer og søk om gründerstipend!

Sæther husket straks sin gamle ide.

– Jeg sendte den inn, men mest på tull, forteller hun.

Hun jobber nå på St. Olavs Hospital i Trondheim. Inne på nevrokirurgisk operasjonsavdeling er hun grønnkledt fra topp til tå. Hun forteller videre hva som overraskende skjedde med ideen for to år siden:

– Jeg fikk oppfølging og rådgivning. Så søkte jeg om stipend og fikk 60 000 kroner.

Stipendet inspirerte. Nå ønsker Sæther å videreutvikle sin ide og trenger penger til konseptutvikling. Derfor søkte hun om Sykepleiens smartpris.

– Ser du ideen din for deg?

– Jada, men det var først og fremst en løsning på problemet jeg så. Det er det jeg er god til. Jeg er en praktisk anlagt sykepleier. Ingen tekniker. Jeg kan jo ikke tegne.

Derfor har hun fått profesjonell hjelp til å tegne toalettet.

Intimhygiene er tabu

– Vi skryter ikke av at vi hjelper pasientene med intimhygiene, vi sykepleiere. Vi sitter ikke på bussen og forteller om intimvask. Det er ikke det vi fronter yrket med. Denne oppgaven er litt tabu, samtidig er den så viktig.

Hun viser til at det fins mange slags hjelpemidler som skal lette arbeidssituasjonen. Men ingen av dem hjelper både pasienten og sykepleieren, mener hun.

– Hvordan har du klart å holde Petter Smart-motivasjonen oppe etter at du skiftet fagfelt?

– Jeg er blitt møtt så positivt. Det er som å løpe etter en ball. Veldig morsomt.

 Mer verdig for pasient og pleier

Sæther har levert en detaljert beskrivelse, inkludert elektronisk tegning, av et toalett som skal løse den utfordringen det kan være å hjelpe pasienter på toalettet. Toalettet er konstruert slik at det blir lettere for sykepleierne å hjelpe pasienten med å sette seg og reise seg. Det skal være lett å komme til for å kunne utføre et godt intimstell og til å observere.

Utførlig beskriver hun hvordan de enkelte deler skal fungere, til nytte både for pasient og pleier. Sæther mener arbeidsoppgaven vil bli fysisk og psykisk lettere for personalet med hennes oppfinnelse.

Toalettet reduserer behovet for å ha flere pleiere rundt seg for å hjelpe til.

– Den intime situasjonen vil dermed bli mer verdig for både sykepleier og pasient, forklarer hun.

For alle sykehjem

Toalettet hun har funnet opp skal være fastmontert på badet. På den måten blir det lett tilgjengelig og det trenger ikke lagringsplass. Sæther mener at produktene som er på markedet i dag fungerer best for pasienter som er klar og orientert og i stand til å bidra selv.

– Materialet i oppfinnelsen bør være enkelt å rengjøre, sikkert og gi trygghet for pasienten, poengterer hun.

Hun tenker seg at toalettet kan brukes på alle sykehjem. Prispengene vil hun bruke til å videreutvikle konseptet. Hun har allerede søkt om patent i Norge og trenger midler til en eventuell utvidet patentsøknad til utlandet. Det er foreløpig ikke laget noen prototype. Alle de smarte finessene

Sæther har fått tegnet, kan ikke gjengis i Sykepleien, fordi hun er i prosessen med å søke om patent.

Fru Hansen på sykehjemmet

Grete Irene Sæther har beskrevet en typisk situasjon på sykehjemmet i søknaden sin.Den handler om en tenkt «fru Hansen», som er inkontinent for urin og avføring.

Redsel for uhell gjør at hun unngår sosiale situasjoner. Sæther skriver:
"Nå har fru Hansen nettopp hatt et slikt uhell. Hun opplever det ekstra belastende at hun må be personalet om hjelp til å opprettholde sin personlige intimhygiene. Hun samarbeider godt, men har etter hvert blitt mer og mer bevegelseshemmet."

Fru Hansen greier å gå til toalettet med hjelp av to pleiere.

"Fremme ved toalettet hjelper vi henne med å snu seg rundt slik at hun har toalettskålen bak seg. Vi bistår henne med å ta av strømpebukser, underbukser og den store bleien. Hun har diaré rundt hele livet. Det lukter ille og fru Hansen skjemmes over ikke å ha kontroll. Hun er lei seg for å belaste personalet både med tunge løft og en ekkel situasjon. Vi prøver å trøste, berolige og gjøre situasjonen verdig", skriver Sæther.

"Vi hjelper henne å sette seg ned på toalettskålen. God sittestilling er avgjørende for om hun får tømt magen ytterligere. En pleier på hver side forsøker å hjelpe henne. Hun må opp og ned noen ganger til hun sitter godt. Løftingen er en stor påkjenning både for pasientens og personalets skjelett og muskler."

Orker ikke å stå

"Vi forsøker å bruke våre krefter på en skånsom måte for pasienten, men det er smertefullt for henne, både å stå på egne ben og når vi tar tak i kroppen hennes. Vi kjenner at det sliter på våre kropper også. Å hjelpe fru Hansen med intimhygiene er en omstendelig prosess med mye avføringssøl. Hun er trett og sliter nå med å samarbeide med oss.

Til slutt skal vi hjelpe fru Hansen med nedentilvask. Det krever at hun kan stå en stund, men nå orker hun knapt å stå oppreist. Vi støtter henne så godt vi kan, men føler at vi ikke greier å gi henne godt nok stell. Fru Hansen orker ikke å gå tilbake til rommet sitt, derfor finner vi en rullestol og triller henne ditt.

Det er gått en halv time siden fru Hansen ba om hjelp til intimhygiene. Det ble fysisk og psykisk tungt både for henne og for oss som er hjelpere.

Vi spør oss om vi har tatt godt vare på fru Hansen og gjort situasjonen mest mulig verdig for henne og for oss? Kunne vi hjulpet henne på en bedre måte om vi hadde hatt tilgang til ett hensiktsmessig teknisk hjelpemiddel?"

Sæther har fått hjelp til teksten av høyskolelektor Gyda Wangen.