Trenger støtte til oppussingsplan

Den 8. februar 2012: Oslo universitetssykehus (OUS) har styremøte. Høyt oppe på sakslista står vedlikehold av bygninger. Først og fremst ved Ullevål og Radiumhospitalet.

Både Arbeidstilsynet og Branntilsynet har pålagt OUS å gjøre utbedringer over flere år. Tålmodigheten er slutt. Beskjeden fra Arbeidstilsynet er klinkende klar: Dersom OUS ikke pusser opp byggene til forskriftsmessig stand, blir boten en million kroner per dag fra 1. mars.

Les også: Bak fasaden på OUS

Ville vært stas

Foretaksverneombud Per Oddvar Synnes håper at trusselen om millionbot har fått styret til å ta oppussingen på alvor. Han er derfor spent på utfallet av styremøte i februar. Han er svakt optimistisk.

Vedtaket som blir gjort denne dagen tyder på at det er et samlet styre som går inn for oppussingsplanen.

– Betyr det at alt løser seg nå?

– Det ville vært stas, sier Synnes.

Han er glad for at det er et samlet OUS som er enig om hva som nå bør gjøres, men alt er langt fra på plass ennå.

Her er Sykepleiens billedserie fra OUS-forfallet

Den store planen

Denne «akutte» oppussingen må sees i sammenheng med «den store oppussingsplanen 2025».

– Det er nemlig bestemt at mange bygg skal rives og nye må bygges. For at vi ikke skal bruke unødvendig mye penger på bygg som skal rives, må vi være smarte. Vi må planlegge de akutte utbedringene i sammenheng med de langsiktige planene, sier han.

For selv om styrevedtaket har skapt litt mer ro i OUS, er det flere som må samles og bli enige før Synnes kan være sikker på at ansatte ved OUS får bedre arbeidsvilkår i fremtiden.

– Det er bra at hele OUS er enige om hvilke tiltak som MÅ gjøres. Det meste av finansieringen til de mest kritiske oppussingstiltakene, håper jeg skal gå i orden. Utfordringen blir i første omgang å få våre eiere, styret i Helse Sør-Øst til å forstå det samme som styret ved OUS har forstått. Vi må ha dem i ryggen slik at også helseministeren og regjeringen er villige til å bevilge nødvendige penger. Får vi ikke penger til å bygge nytt, faller hele planen sammen. Både den kortsiktige og den langsiktige, sier han.

Penger

Oppussingsbehovene ved OUS står i kø. Og vil koste 8,7 milliarder kroner, ifølge Synnes. Poenget er å få ned disse kostnadene, slik at OUS heller kan bruke pengene til nybygg. Den akutte oppussingsplanen er presset ned til rundt 228 millioner kroner for 2012. Synnes kommer med et eksempel.

– Vi har løs takstein på et bygg som skal rives. Dersom vi skulle skiftet tak på bygget, ville det eksempelvis kostet 20 millioner kroner. I stedet vurderer vi en kortsiktig løsning ved å sette opp ett gjerde rundt bygget slik at fotgjengere ikke kan skades. Det koster omtrent 10 000 kroner, sier han.

Med slike tiltak skal kostnadene krympes mest mulig.

Spennende vår

De kortsiktige tiltakene blir bare godkjent av Arbeidstilsynet dersom planen om å bygge nytt følges.

– Og den planen forutsetter at de må stikke spaden i jorda til neste år. Betingelsene for at Arbeidstilsynet godkjenner de kortsiktige tiltakene våre, er at det skal stå nybygg klare i 2018. Dersom OUS ikke får penger til å følge denne planen, er de kortsiktige planene bortkastet. Det er da stor sannsynlighet for at trusselen om dagsbøter på en million per dag, trer i kraft, sier Synnes.

– Arbeidstilsynet gav i utgangspunktet OUS tre år på å lukke avvikene. Fristen er utvidet til seks år siden mange av dem skal lukkes ved å bygge nytt, sier han.

29. mars skal det holdes nytt styremøte i OUS. Tema er «Den store planen 2025».

– Det vi håper er at styret i OUS også sier ja til den. Det tar vi nærmest for gitt. De kortsiktige planene er avhengig av at de sees i sammenheng med den store planen for 2025, sier Synnes.

– Vår jobb er nå å gjennomarbeide strakstiltakene så godt og billig som mulig. Jeg er forsiktig optimist, sier Synnes.

Når det gjelder finansieringen for den store planen frem mot 2025, er dette uavklart på nåværende tidspunkt.

– Nå har vi på mange måter gjort vår jobb ved OUS når det gjelder planarbeid. På sikt må Helse Sør-Øst på banen for å avklare finansieringen av planene, sier han.

Ikke et Oslo problem

Synnes har bitt seg merke i at det er mange som mener at OUS får særbehandling fordi helseforetaket ligger i hovedstaden.

– OUS er bakvakta for alle helseforetak i landet. Å få et OUS som fungerer mest mulig optimalt har ikke noe med by vs. land å gjøre. En slik debatt vil være helt meningsløs. OUS står for halvparten av all medisinsk forskning som skjer i landet. De har regionsfunksjoner og landsfunksjoner. Å sikre at OUS klarer å integrere gode arbeidsmetoder er like viktig for trøndere som osloborgere. At vi lykkes i omstillingsarbeidet betyr at andre vil lykkes i sitt arbeid. For helsetjenesten er så sammenvevd at vi er gjensidig avhengig av hverandre, sier Synnes.