Frykter et dårligere tilbud
Både Laila Dåvøy, NSF og KS er bekymret for at nedskjæringene i psykisk helsetilbudet ikke blir erstattet.
I statsbudsjettet for 2012 svarte 16 prosent av landets kommuner at de ville kutte i psykiatritilbudet.
– Det er et ganske sterkt signal. Samtidig vet vi at flere kommuner også kuttet i tilbudet i 2011. Jeg er bekymret, sier Dåvøy.
Oslosykehusene ligger an til å måtte kutte 200 millioner kroner i psykiatritilbudet de neste tre årene. Flere tilbud er varslet lagt ned. Mental Helse hevder å se den samme trenden over hele landet.
Ullevål universitetssykehus sier de må legge ned tilbudet ved psykoseenheten for ungdom.
Diakonhjemmet varsler kutt i tilbudet til pasienter med dobbeltdiagnoser (TEDD). NSF Oslo er spesielt bekymret på grunn av nedleggelsen av Tverrfaglig enhet for dobbeltdiagnose (TEDD) på DPS Vinderen, og reduksjon i tilbudet til unge med førstegangspsykose.
NSF har også fått meldinger om at kravene til kompetanse innen psykisk helsevern skal reduseres. En av grunnene til at hovedstaden må spare, er ny inntektsmodell. I praksis betyr det at flere ressurser skal loses ut av Oslo til andre deler av regionen.
Administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, sier til NRK at det ikke dreier seg om kutt, men om omfordeling av penger.
– Det kan hende en slik omstilling er riktig. Men da må jeg vite at tilbud bygges opp andre steder, og at pasientene ivaretas, sier Laila Dåvøy (KrF) som sitter i Stortingets helse- og omsorgskomité.
For å få en slik forsikring, sendte Dåvøy spørsmål til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Forsikring
Helseministeren sier i sitt svar at hun har kontaktet Helse Sør-Øst. Av dem har hun fått forsikringer om at tilbudet til psykisk syke i regionen ikke skal bli dårligere enn i dag.
Svaret beroliger ikke Dåvøy.
– Helseministeren gjør det samme hver gang vi stiller spørsmål. Hun henviser til de regionale helseforetakene og sier de forsikrer henne om at tilbudet ivaretas. Men for at jeg skal bli beroliget må hun vise til konkrete tilbud som bygges opp, før andre forsvinner, sier hun.
Dåvøy viser også til at helseministeren ved flere anledninger har lovet at ingen tilbud skal forsvinne, uten at nye tilbud er på plass.
Les også: På stedet hvil siden 2008
Solbu det verste eksemplet
Nedleggelsen av Solbu er et eksempel på at tilbud forsvinner.
– Solbu er det verste eksempelet jeg vet om, sier Laila Dåvøy.
– Det var et døgntilbud for åtte langtidssyke ungdommer som hadde avtale med Ullevål. Avtalen ble sagt opp fordi sykehuset måtte spare penger. Helseministeren sa den gang at alle skulle få et nytt tilbud. Jeg har sjekket dette. Ungdommene er spredd over alt. Ingen av dem har fått et tilsvarende tilbud som de hadde på Solbu. Noen har til og med måttet flytte hjem og bor nå hos sine foreldre.
Dåvøy vil ikke høre om flere slike historier. Men det er vanskelig å sjekke hva som skjer med pasienter og brukere etter at tilbud er borte.
– I Oslo har det over flere år vært et anbudsregime som har resultert i at tilbud blir borte. Jeg har etter hvert sett for mye til at jeg tror på helseministerens ord når hun sier at brukerne får et likeverdig tilbud et annet sted. Jeg vil ha detaljert informasjon. Og hvis det er slik at tilbudet til disse brukerne ikke blir dårligere, hvordan kan de da kutte i budsjetter og stillinger?
Ingen helhet
Merete Norheim Morken, foretakstillitsvalgt for NSF ved Oslo universitetssykehus, deler Dåvøys bekymring.
– Det mangler en oversikt over tilbudet til pasienter innenfor rus- og psykiatri. Sykehusene i Oslo har lagt ned og redusert tilbud, og forventer at andre tar over, sier hun.
Ifølge Norheim Morken bygger ikke kommunen opp i samme takt som sykehusene reduserer.
– Jeg er også usikker på om Ahus bygger opp tilsvarende kapasitet som OUS har redusert i forhold til pasientgrunnlaget som er overført fra OUS. Det er et problem at de økonomiske incentivene knyttet til samhandlingsreformen kun gjelder pasienter innenfor somatikken fordi det vil kunne føre til en nedprioritering av tilbud til rus- og psykiatripasienter i kommunene, sier hun.
Kommunene står ikke klare, sier KS
Ifølge KS melder enkeltkommuner at spesialisthelsetjenesten reduserer tilbud ved å henvise til samhandlingsreformen.
– Det er ikke i tråd med reformen. Kommunene er ikke tilført spesielle ressurser til å bygge opp tiltak eller kompetanse til erstatning for statlige tjenester. Dette vil vi følge med på, sier direktør Gudrun Haabeth Grindaker.
KS kan ikke gi et kategorisk svar på om tilbudet til psykisk syke svekkes eller styrkes. Årsaken er at tilbud ofte involverer mange tjenester. For eksempel NAV, bolig, helse og omsorg, barnevern og lignende.
– Sykehus forventer at kommunene tar over det de mener er lavterskeltilbud. Er kommunene klare for det?
– Nei, man kan ikke forvente at kommunene står klare, sier hun.
Mer for det samme
– Ingen kommuner kan forvente store ressursøkninger i framtida. Det betyr at man må satse videre på tiltak som utnytter ressurser bedre enn i dag. Det gjelder alle kommunale tjenester, sier Haabeth Grindaker.
Om somatikken prioriteres høyere enn psykiatrien synes hun er umulig å svare på.
– Man kan tenke seg at både kommuner og spesialisthelsetjenesten naturlig nok har mye oppmerksomhet på økonomien. Ikke minst i forhold til utskrivningsklare pasienter.
16 prosent av norske kommuner sa de ville kutte i psykiatribudsjettene i 2012. Flere kuttet også i 2011.
– Den samme spørreundersøkelsen viste at 84 prosent opprettholder eller styrker tilbudet. Årsverktellingen på psykisk helse fra 2009 til 2010 viste en svak økning. Ellers har kommunene sjelden egne «psykiatribudsjetter», fordi psykisk helsearbeid ofte er en integrert del av tjenestetilbudet. Både årsverktellinger og anslaget på hvor mange kommuner som svekker eller styrker tilbudet er utelukkende basert på manuell rapportering, konstaterer hun.
Ingen garanti fra helseministeren
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kan ikke garantere at tilbudet i psykiatrien ikke svekkes etter at opptrappingsplanen er gjennomført. Hun har eller ingen klare planer hvis det skulle vise seg at helseforetakenes spareplaner svekker tilbudet i psykiatrien uten at dette dekkes opp andre steder. Helseministeren sier hun følger med på utviklingen ved å holde kontakt med sykehusene og få tilbakemeldinger fra brukerutvalg, pasientorganisasjoner og tillitsvalgte.
– DPS-er sentraliseres. Plasser bygges ned ved små enheter i distriktene og legges til større enheter i byområder. Flere har påpekt at det er imot intensjonen. Hva mener helseministeren?
– I perioden 2005–2010 ble det etablert om lag 150 nærmiljøbaserte team innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Samtidig er antall døgnplasser redusert med i 100–150 plasser per år. Dette indikerer at nødvendig omstilling finner sted, sier helseministeren.
– Er helseministeren urolig for at tilbudet til brukere i psykiatrien svekkes?
– Dette er en gruppe som ikke går i fakkeltog, eller har noen som går i fakkeltog for seg. Det er heller ikke de som roper høyest, det er vi veldig bevisste på, sier Strøm-Erichsen.
Les også: Ambulante akutteam: Bare ett åpent 24/7
0 Kommentarer