Mindre sosial dumping, men mye gjenstår

I kjølvannet av EU-utvidelsen, har "sosial dumping" blitt et sentralt begrep i norsk arbeidsliv. Formålet med regjeringens handlingsplaner mot sosial dumping har vært å sikre arbeidsinnvandrere akseptable lønns- og arbeidsvilkår og demme opp for urettferdig konkurranse i det norske arbeidsmarkedet.

Økt innsats fra Arbeidstilsynet, bruk av ID-kort i bygg- og anleggsnæringen og endringer av allmenngjøringsordningen er blant tiltakene som de siste årene har blitt satt inn for å bekjempe sosial dumping.

- En del av tiltakene forutsetter at det er en allmenngjort lønnsavtale i bransjen. Uten allmenngjøringsordning er risikoen stor for lønnsdumping, konkluderte prosjektleder Line Eldring i Fafo da hun i dag presenterte rapporten "Evaluering av tiltak mot sosial dumping".

Allmenngjøring innebærer at deler av en tariffavtale, for eksempel minstelønnssats, gjøres gjeldende for alle som jobber i en bransje, uansett om de er fagorganisert eller ikke.

Kunne vært verre

I dag er fire av bransjene som har importert mye utenlandsk og østeuropeisk arbeidskraft dekket av allmenngjorte tariffavtaler i Norge: bygg, landbruk og gartneri, verft og renhold.

- Satt på spissen har vi i dag derfor to former for lønnsdumping i Norge: lovlig og ulovlig lønnsdumping. Problemet er at det ikke er minstelønnsregulering når det ikke er allmenngjøring, sa Eldring.

Østeuropeere tjener fortsatt mindre enn nordmenn, men få av dem som har allmenngjorte avtaler tjener mindre enn minstesatsen. I bransjer som ikke har slike avtaler er andelen som lønnes under minstenivå langt høyere.

- Selv om ikke alle får det de har krav på, hadde bildet sett mye dårligere ut uten allmenngjorte tariffavtaler, påpekte Fafo-forskeren.

Men det er ikke i første rekke flere reguleringer som kan hindre sosial dumping, problemet er at de ofte ikke følges.

- Det er ikke nok å rette en moralsk pekefinger til konkurranseutsatte bedrifter. Dersom det ikke finnes et nedre lønnsgulv, vil minstenivået presses nedover og lavlønnskonkurransen fortsette, ifølge rapporten.

Fafo foreslår nye tiltak med sterkere sanksjoner mot useriøse aktører, samt tiltak og sanksjoner rettet mot kunder og oppdragsgivere.

Fornøyd arbeidsminister

- Det er hyggelig å lese at Fafo mener regjeringens innsats over tid for å møte de utfordringene vi har med utenlandske arbeidere fra Europa, i det store og hele er god, og at den har virket i tråd med hensikten, sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm da hun fikk presentert innholdet i rapporten. Hun var glad over funnene, og lovet at de blir tatt med i det videre, langsiktige arbeidet mot sosial dumping.

Den forsterkede innsatsen fra Arbeidstilsynet har vært en helt sentral del av handlingsplanene mot sosial dumping, og evalueringen viser at den har vært gjennomført på en overbevisende måte.
- Arbeidstilsynets jobb er grunnleggende, og der virker tiltakene best. Men det er helt avgjørende å få med partene i arbeidslivet, sa arbeidsministeren.

Hun var klar på at det er i Norges interesse at arbeidsinnvandringen fra Europa fortsetter, men medgir at den også utgjør en kjempeutfordring.

- Det er viktig å ta innover seg hvilke konsekvenser sosial dumping kan ha for det norske arbeidslivet om vi ikke følger opp problemene, sa Hanne Bjurstrøm.

FAKTA

Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere vilkår enn norske arbeidstakere.

Både lavere lønninger og dårligere arbeidsvilkår forøvrig betegnes som sosial dumping. Det kan for eksempel være belastende arbeidstidsordninger, manglende sikkerhetsopplæring og dårlig ivaretakelse av arbeidstakernes sikkerhet under utførelse av arbeidet.

Her finner du Fafo-rapporten: Evaluering av tiltak mot sosialdumping