fbpx Sykepleierne har talt Hopp til hovedinnhold

Sykepleierne har talt

Jeg ble litt forundret over at de var så positive sier prosjektleder ved Kunnskapssenteret, Ingeborg Strømseng Sjetne.

Norges største spørreundersøkelse blant sykepleiere i sykehus er gjennomført. 80 prosent er fornøyde, men det er store forskjeller.

Det er Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som har analysert sykepleiernes tilfredshet, etter at 5455 sykepleiere ved 302 poster ved 35 sykehus sendte inn sine skjema i den norske delen av den såkalte RN4cast-undersøkelsen (se faktaboks).
 
 
 
– Ble du overrasket over at nesten 80 prosent av sykepleierne er ganske eller veldig fornøyd med sin nåværende jobb?

– Ja, jeg ble litt forundret over at de var så positive. Men det er jo gledelig, sier prosjektleder ved Kunnskapssenteret, Ingeborg Strømseng Sjetne.

Hele rapporten er vinklet med positivt fortegn.

– Vi ville unngå at rapporten ble en klagesang. Når 50 prosent sier de er fornøyde på ett spørsmål, og vi skriver det med positivt fortegn, klarer leserne å tenke seg til hva den andre halvparten mener, sier Sjetne.

Og rapporten tyder på at sykepleierne stort sett er fornøyde. I hvertfall de som jobber ved en intensiveller overvåkningspost, kirurgisk post eller medisinsk sengepost. Det er nemlig de som utgjør materialet.


Les også: -Det er noe her som skurrer


Norges største

– Materialet vi har samlet inn er stort og mangfoldig. Vi må forske mer på dette og dykke dypere ned i materialet, sier Sjetne. Hun har utarbeidet notatet med «grov-resultatene» fra undersøkelsen. Men selv om notatet ikke leverer ferdige sannheter, gir den et godt bilde på hvordan sykepleiere ved norske sykehusavdelinger opplever hverdagen.

– Det er enkeltpersoner som svarer på hvordan deres hverdag ser ut, sier Sjetne.

Hele rapporten kan lastes ned fra Kunnskapssenteret.

 

Fakta om rapporten:

Resultater fra sykepleierundersøkelsen i Norge ble offentliggjort 20- oktober. Sykepleiernes er spurt om forhold ved arbeidsplassen, kvalitet og pasientsikkerhet, bemanning og egen utdanning og erfaring. Datamaterialet blir også brukt i analyser med sikte på publisering i vitenskapelige tidsskrifter. Spørreskjema ble sendt ut til 9548 sykepleiere ved 302 poster ved 35 sykehus. Sykepleierne jobbet ved intensiv- eller overvåkningsposter, kirurgiske poster og medisinske sengeposter. Svarprosenten var 57. Undersøkelsen ble gjort 2009.

 

Les også: Ro ned tempoet

 

Kari Tverrsnitt

Hils på gjennomsnittssykepleieren. Sykepleien har gitt henne navet Kari Tverrsnitt.

Hun er konstruert ut fra respondentene i undersøkelsen. Kari jobbet høsten 2009 ved kirurgiske, medisinske eller intensiv- overvåkingsposter ved et norsk sykehus med mer enn 90 senger.

Kari Tverrsnitt er 37 år gammel. Hun ble sykepleier i en alder av 25,5 år. Kari Tverrsnitt har jobbet som sykepleier i 10,5 år Hun har jobbet på samme sykehuset i 8 år, og på posten i 6 år


Vil ha mer lønn

Kari Tverrsnitt er godt fornøyd med yrkesvalget, men skulle gjerne hatt høyere lønn.

På en skala fra 1 (veldig misfornøyd) til 4 (veldig fornøyd) er hun 3,3 fornøyd med valg av sykepleie som yrke og 3,0 fornøyd med jobben hun har nå. Blant mer konkrete forhold er hun lite fornøyd med lønn (2,0), muligheter for avansement (2,4) og utdanningsmuligheter (2,5), og mer fornøyd med rettigheter ved sykdom (3,2) og selvstendighet i arbeidet (3,3).


Bra arbeidsmiljø

Kari Tverrsnitt har det nokså bra på jobben og er fornøyd med sitt arbeidsmiljø. Men hun er ikke fremmed for å skifte arbeidssted.

Arbeidsmiljøet på arbeidsplassen vurderer hun som ganske bra. Spørsmålene hun svarer på inkluderer; tilstrekkelige ressurser, forhold til medarbeider og støtte fra faglige veiledere. Kari Tverrsnitt vurderer dette til 2,8 på en skala fra 1 (lite bra) til 4 (utmerket).

Over halvparten av Kari Tverrsnitts kolleger jobber deltid. Av ti kolleger jobber fem fulltid og fire er ansatt i deltidsstillinger på 60-99 prosent og den tiende i mindre stillingsbrøk.

Kari Tverrsnitt har vurdert å skifte jobb. Det har også flere av hennes kolleger. Hver fjerde kollega av Kari Tverrsnitt ville, hvis det var mulig, slutte på sykehuset i løpet av det kommende året på grunn av misnøye med jobben. Hver tiende ville sluttet å jobbe som sykepleier.

Av kollegaene til Kari Tverrsnitt har hver tredje videreutdanning i sykepleie.


Kvalitetsbevisst

Kari Tverrsnitt mener at kvaliteten på sykepleien hun yter er god.

Hun gir kvaliteten på sykepleien som blir gitt til pasientene på sin post karakteren 3,1 på en skala fra 1 (lite bra) til 4 (utmerket). Hennes generelle vurdering av pasientsikkerheten i sin avdeling er 3,5 på en skala fra 1 til 5.

Hun er imidlertid ikke like sikker på hvordan det går med pasienten etter at hun og hennes post sender pasienten videre.

På en skala fra 1 (slett ikke sikker) til 4 (svært sikker) svarer hun 2,2 på om hun er sikker på at pasientene klarer seg selv etter utskrivelse.

Dersom Kari Tverrsnitt skulle oppdage at noe ikke er bra på posten, for eksempel at pasientene ikke får god nok behandling, stoler hun ikke på at ledelsen vil ta nødvendige grep.

På skalaen svarer hun 1,9 på om hun er sikker på at foretaksledelsen vil iverksette tiltak for å løse problemer angående pasientbehandlingen som hun rapporterer.

Av fire kolleger mener én at kvaliteten på pleie og behandling i sykehuset er blitt dårligere, mens drøyt to mener den er uforandret.

Les også: -Det gjøres mye bra

 

Fakta om tabellene:

Tallene i tabellene er basert på svarene fra 3752 sykepleiere ved kirurgiske og medisinske sengeposter (svarene fra overvåking/intensiv er holdt utenfor).

 

 

Jobber mer enn avtalt

Kari Tverrsnitt opplever forholdsvis ofte å måtte jobbe mer enn planlagt. Det gjør også mange av kollegaene hennes.

Hver femte kollega jobbet utover avtalt antall timer på sin siste vakt. Hver tredje kollega jobbet forskjøvet eller overtid uten at de ønsket det selv, mer enn 3 ganger i løpet av de siste fire ukene.

Tre av fem kolleger til Kari Tverrsnitt utførte det meste av sykepleien selv til sine pasienter.


Har for liten tid

Å være Kari Tverrsnitt er travelt. Hun har mange oppgaver. Noen ganger hender det at hun ikke får tid til alt. Da må hun velge noe bort. Mer enn en av fire kolleger til Kari Tverrsnitt svarer at aktiviteter som munnstell, støtte til samtale med pasienter og utvikle eller oppdatere sykepleieplaner/pasientforløp som nødvendige, men ugjort, fordi de ikke hadde tid på siste vakt. Omtrent én av 25 kolleger anga aktiviteter som smertebehandling og behandling og prosedyrer som ugjort på siste vakt.


Slik sykepleierne ser det

Sammenlignet med de andre landene i undersøkelsen, er norske sykepleiere mer fornøyd enn de fleste. Men det er to unntak:

– De er ikke sikre på om pasientene klarer seg selv etter utskriving. Og de er heller ikke sikre på at foretaksledelsen vil iverksette tiltak for å løse problemer angående pasientbehandlingen, sier Sjetne.

88 prosent av sykepleierne sier at kvaliteten på sykepleien på posten er «bra» eller «utmerket». Men samtidig sier over halvparten at de ikke er sikre på at pasientene klarer seg selv etter utskrivelse. I tillegg sier 27 prosent av sykepleierne at kvaliteten har blitt dårligere på deres sykehus det siste året.

– Hvordan kan man forklare dette spriket?

– Det er tankevekkende. Men også her er det vanskelig å si noe helt konkret om hva dette handler om. Flertallet, 77 prosent, svarte «bra». Det innebærer at det er rom for forbedring. Usikkerheten om hvordan det går med pasientene etter utskrivelse, kan være knyttet til kort liggetid og behovene til pasienter som er «ferdigbehandlet» i spesialisthelsetjenesten, men som fremdeles har behov for helsehjelp, sier Sjetne.

Hun er imidlertid enig i at her bør det forskes videre for å finne svar. Hun mener også at svarene er tankevekkende i forhold til innføring av samhandlingsreformen.

– Det er ikke sikkert sykepleierne har tenkt samhandlingsreform når de har svart, men vi ser at fornøydheten minsker når spørsmålene


dreies bort fra posten de selv jobber på. Når det gjelder forflytning av pasienter mellom linjer, både internt på sykehuset, og ved utreise til kommunene, er sykepleierne mindre sikre på at kvaliteten ivaretas. Det forsterker inntrykket av at samhandlingsreformen blir en utfordring, sier hun.


Bemerkelsesverdig

To sykehus skiller seg merkbart ut i spørsmålet om de vurderer pasientsikkerheten som meget dårlig eller dårlig. I overkant av 30 prosent sier pasientsikkerheten er dårlig eller meget dårlig. De andre sykehusene ligger stort sett mellom null og 10 prosent. Rapporten fra Kunnskapssenteret gir ikke svar på hvilke sykehus som konkret skårer dårlig på pasientsikkerhet.

 

 

– Ville du latt deg behandle ved disse sykehusene?

– Det er flere måter å lese dette på, så en må være kritisk. Man kan jo tenke seg at årsaken til en streng vurdering er at nettopp disse sykehusene har en pasientsikkerhetskultur som gjør at grensen for å si seg fornøyd ligger høyt, mens gode vurderinger sitter løsere hos ansatte på sykehus som preges mer av en pytt-pytt-holdning. Det kan også være slik at svarene er farget av at det har skjedd noe spesielt ved sykehuset rett før undersøkelsen. Dette er spekulasjoner fra min side, og et godt eksempel på at konklusjonene ikke ligger på overflaten i slike materialer. Skal man finne pålitelige svar, må man dypere inn i materien.

Men Sjetne er enig i at resultatene ved de to sykehusene er bemerkelsesverdige.


Hvilke oppgaver får sykepleierne ikke tid til?

Kari Tverrsnitt opplever ofte at det er oppgaver hun ikke rekker å gjøre. I tabellen nedenfor kan du se liste over oppgaver som Kari Tverrsnitt mener hun burde ha gjort, men rett og slett ikke har fått tid til.

 


Lav tillit til ledelse

Det er flere svar som viser at sykepleierne har lav tillit til foretaksledelsen. På spørsmålet om de er sikre på om foretaksledelsen vil iverksette tiltak for å løse problemer angående pasientbehandlingen, svarer nesten 40 prosent at de slett ikke er sikker på om ledelsen vil gjøre noe. Bare rundt 25 prosent svarer at de er sikre, eller svært sikre, på at ledelsen ville satt inn tiltak.

– Selv om resultatene varierer noe mellom sykehusene, er trenden lik. Her er det rom for forbedringer hos de fleste sykehus, sier Sjetne, men understreker at sykepleiernes oppfatning av ledelsen ikke trenger å være riktig.

– Det kan være at foretaksledelsen gjør ting for å rette opp i bekymringsmeldinger, men at det ikke rapporteres godt nok tilbake til de på «gulvet», sier Sjetne.

Foretaksledelsen på sykehus måles i stor grad på økonomi og produktivitet.

– Noen har begynt å ta grep for å vise at kvalitet også er viktig: Pasientsikkerhetsvisitter eller møter, er et tiltak som er tatt i bruk for å sikre en systematisk dialog mellom toppledelse og ansatte. Toppledelsen går visitt til sykehusenes avdelinger og møter representanter for alle aktuelle yrkesgrupper for å fange opp problemer og følge opp tiltak, sier hun.

 

 


Utviklingsmuligheter

Flertallet sier de er uenige i at sykepleiere er godt representert i komiteer og utvalg. De er også uenig i at yrkesgruppen har en tydelig og tilgjengelig leder med innflytelse i den interne styringen. Halvparten er misfornøyd med muligheter for avansement og utdanning.

På din siste vakt, hvilken av de følgende aktivitetene var nødvendige, men forble ugjort fordi du ikke hadde tid?

– Bortsett fra lønn, er det dette sykepleierne er minst fornøyd med. Tilrettelegging for faglig og personlig utvikling er et lederansvar. Rom for videreutvikling er viktig med tanke på å beholde dyktige medarbeidere, sier Sjetne.

I dag finnes ingen total oversikt over bruk av ressurser til kompetanseutvikling. Verken når det gjelder nivå eller prioriterte områder. Kunnskapssenterets formål med notatet har vært å presentere flest mulig resultater.

– Materialet dekker så mange områder. Vi har vært nødt til å gjøre noen valg, samtidig som vi har forsøkt å fortelle mest mulig på en effektiv måte, sier Sjetne. I nesten alle svar viser resultatene at det er store forskjeller mellom norske sykehus. Både når det gjelder hvordan sykepleierne beskriver organisasjonene de arbeider, i og kvaliteten på arbeidet som blir utført.

– Når kvaliteten varierer, er det noen som har mulighet til å forbedre seg, sier hun.

Politikere og myndigheter er bekymret. Helsetjenestene i Norge koster mye og prognosene viser at behovene bare vokser.

– Vi vet at de største kostnadene er knyttet til personell og at helsesystemet er i forandring. Befolkningssammensetningen vil endres enten vi vil eller ei, mens reformer er besluttet politisk. Da er det viktig at politikerne kan prioritere på grunnlag av gode fakta for at vi skal få høyest mulig kost-nytte-effekt.

Sjetne mener vi ligger dårlig an på dette området.

– Det er et tankekors at når det innføres legemidler, blir det stilt krav om grundig og åpen dokumentasjon av effekt og kostnad. Men når det gjelder beslutninger knyttet til personellforvaltning, tas beslutninger i stor grad ut fra tradisjon og antakelser. Kunnskapen er mangelfull, og det er behov for metodeutvikling. Jeg håper denne undersøkelsen blir et verdifullt bidrag i så måte, sier hun.

– Er det svakheter ved undersøkelsen?

– Det hadde vært en fordel med mer administrative, objektive data. Som for eksempel antall ansatte, turn-over, vikarbruk og sykefravær. Disse områdene er viktige elementer i beskrivelse av arbeidsvilkårene og har også vesentlig betydning for sykehusenes driftskostnader, sier hun.

Ettersom data fra tolv ulike land skal sammenliknes i den internasjonale undersøkelsen, har det ikke vært rom for spesialtilpasning av det norske spørreskjemaet.

– De norske dataene skal nå brukes videre i vitenskapelige analyser. Da kan man kombinere enkeltopplysninger, trekker inn data fra andre tilgjengelige kilder og gi et mer utfyllende bilde av den komplekse virkeligheten i sykehusene, sier Sjetne.

 

 

 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.