Lærer om lindring

I annen etasje på Blindheim omsorgssenter i Ålesund ligger lindrende enhet. Siden 2006 har den fått åtte palliative senger. Hit kommer pasienter som er døende av sykdommer som kreft eller kols, pasienter som trenger avlastningsopphold eller en pause mellom cellegiftkurer. Det kan også være dem som ønsker hjelp til oppstart med smertepumper, eller nyopererte som trenger hjelp med stomi eller smerteregulering. De er her fra noen uker til noen måneder.

Både i pårørenderommet. møterommet, lekekroken og datakroken er det tomt og stille, selv om sju av åtte senger er belagte. På vaktrommet står Marit Bonsaksen og Gunn Fiskerstrand Sperre, to erfarne sykepleiere fra Sula kommune som har sin fjerde og siste hospiteringsdag.

– Inspirerende
– Det har vært inspirerende. Vi har blitt godt mottatt. Det er så få her, og alt bli så nært. Det har ikke vært vanskelig i det hele tatt, sier Bonsaksen som til daglig jobber ved Sulatun korttidsrehabiliteringsavdeling.
Dagene har vært vidt forskjellige. De har fulgt en kreftsykepleier i Ørskog hjemmesykepleie, fått undervisning på Blindheim omsorgssenter, besøkt palliativt team ved sykehuset og praktisert ved Blindheim.

– Hva har dere lært?

 
– Det viktigste har vært fokuset på informasjon og kommunikasjon. Dessuten har vi skjønt hvor nødvendig det er å bruke ESAS-skjemaet for symptomkartlegging av blant annet smerte, kvalme, angst og tung pust. Og hvor viktig det er med etterlattesamtaler. Her praktiserer de det ved å ta kontakt etter tre uker, med tilbud om å komme hit til samtale. Vi har fått vite hva de faste skjemaene på dette bør inneholde, forteller hjemmesykepleier Sperre.

Hun synes også det var nyttig å få være med på møtene til palliativt team på sykehuset og høre hva de tenkte om samarbeidet med helsetjenesten i kommunen fremover.

– Dessuten har vi fått ansikter på dem vi kan spørre ved seinere anledninger når det skulle dukke opp problemstillinger vi trenger hjelp til. Da blir det lettere å ta kontakt, sier Bonsaksen.

Ellers har det vært en del repetisjon av ting de har hørt før og trening på prosedyrer de ellers bare får gjort sporadisk, slik som for eksempel å administrere sentralt venekateter når de gir kvalmestillende midler intravenøst.

Alt de har vært gjennom må de formidle til sine kolleger når de er tilbake i Sula på jobb igjen.

- Unikt i Norge
På St Olavs hospital i Trondheim sitter en imponert mann. Koordinator Lars Øyvind Ofstad ved Kompetansesenteret for lindrende behandling i Midt-Norge, sier at hadde det ikke vært for ildsjelene ved Rokilde og Blindheim, hadde opplæringen måttet skje gjennom undervisningsarbeid i regi av kompetansesenteret eller de palliative teamene på sykehusene.

– Det er unikt i nasjonal sammenheng at to ledende enheter i kommunehelsetjenesten tar ansvar for å kunne implementere et fylkesdekkende tilbud. På den måten blir det både billigere og ikke så langt å reise for hospitantene fra Møre og Romsdal. Dessuten har sykehusene en helt annen hverdag og ressurssituasjon enn kommunene. Derfor vil dette kommunale tilbudet være mer i tråd med behovet til kommunehelsetjenesten, sier han.

Ofstad understreker at opplegget er i tråd med samhandlingsreformen, og at selv om Ålesund og Kristiansund kommune må være villige til å ta en større del av kostnadene i forhold til pleiere og medisiner, vil insentiver ligge i samhandlingsreformen i form av flere tilskuddsordninger.

– Dette tilbudet kommer på rett sted til rett tid. Initiativet som har vært i Ålesund og Kristiansund viser at det er mulig å få til noe selv om pengebingen ikke ligger klar. Den kan man grave frem etter hvert ved å søke om prosjektmidler. Disse ildsjelene reiser rundt ubetalt og forteller om prosjektet. Det er vi takknemlige for, sier Ofstad.

Fra ildsjeler til forankring
Det var kreftsykepleier og avdelingssykepleier ved Rokilde sykehjem i Kristiansund, Vibeche Fahsing, som først kom på ideen om å samarbeide med Blindheim da hun fikk forespørsel om å ta hospitanter fra Giske, øya rett utenfor Ålesund. Hun fikk med seg kreftsykepleier Merete Kløvning fra Blindheim omsorgssenter, og sammen har de delt fylket mellom seg, slik at Blindheim tar Sunn-Møre og Rokilde tar Nord-Møre.

I 2010 og 2011 fikk de prosjektmidler fra Helsedirektoratet, og startet jobbingen med å utarbeide innholdet i hospiteringsordningen. I vår tok de imot sine første hospitanter. Da gikk 17 helsearbeidere gjennom undervisningen, de fleste var sykepleiere og firedagers-varianten var mest populær. På Rokilde står åtte på venteliste for høsten og på Blindheim venter litt over ti stykker på å få gjennomføre programmet før jul. De tar imot kun to om gangen, og de oppfordrer de to til å være fra samme kommune.

Nå har ryktet gått. Også hjelpepleiere har deltatt. Lærere fra videregående helse- og sosial samt fysioterapeuter har meldt sin interesse for teoriundervisningen. Det har også en gjeng med prester fra regionen. I november kommer de for å overvære Merete Kløvnings foredrag om palliativ omsorg.
– Det har blitt mye større og omfattende enn jeg hadde tenkt. Vi er få å fordele ansvaret på. Jeg er alene kreftsykepleier på Rokilde, sier Fahsing.

På Blindheim er de fire kreftsykepleiere og en sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg som kan dele på ansvaret, men også Kløvning sier at prosjektet har vært mer ressurskrevende enn hun hadde trodd, ikke minst i forhold til markedsføring og logistisk/administrativt.

– Man må ha ildsjeler som kan være fanebygger og dra lasset, men ildsjeler kan også være litt farlig. All kompetansen kan samle seg der, og når vedkommende er borte, vil kompetansen forsvinne. Derfor er det viktig å formalisere ansvaret og rutinene, sier Fahsing.

– Ja, god forankring i både faglig og politisk ledelse er viktig, ellers koker det bort i kålen, sier Kløvning.

De skryter av samarbeidet de har med den politiske ledelsen i både Ålesund og Kristiansund.

Belastning for pasientene?
Både Rokilde og Blindheim har et opplæringsansvar, også for fylkets sykepleierstudenter. Men hva sier pasientene til stadig å måtte forholde seg til nye studenter og hospitanter?

– Pasienten kommer først. Alltid. Det er kreftsykepleier på post som til enhver tid vurderer om pasientene er friske nok til å kunne tåle at hospitantene er til stede. Vi har så mye pasienter at det hittil har gått greit, sier Kløvning.

Hun forteller at de har blitt enige om at de ikke alltid skal problematisere hospitantenes tilstedeværelse ved å spørre om det er greit at de er med.

– Det kan være like greit å gjøre det til en naturlig del av oppholdet for pasienten at hospitanten bare sklir rolig inn i bakgrunnen ved å si, "hei, jeg er her på opplæring", sier hun.

Man setter jo pasienten først da også, ved at en sikrer god kvalitet på den fremtidige palliative omsorgen.

– Dessuten er det faktisk en del pasienter som synes det er kjekt at vi har hospitanter. Studenter har gjerne tid til å snakke litt mer enn de ansatte, sier Kløvning.

Permanent ordning?
Om hospiteringsprogrammet ved Blindheim og Rokilde vil fortsette som det har begynt, er opp til bevilgende myndigheter. Fahsing og Kløvning er halvveis lovet midler for tre år, det vil si at de forventer å ha midler ut halve 2013.

– Jeg tror det er mulig å få til hospiteringsprosjektet ved Rokilde og Blindheim som en permanent ordning. Det lar seg videreføre uten vesentlige omorganiseringer og kostnader i forhold til lønnsmidler, tror Lars Øyvind Ofstad.

Ved Blindheim minner de om at det ikke blir helt kostnadsfritt.

– Utgiftene vil kanskje gå litt ned. Hittil i år har vi brukt cirka 200 0000 kroner ved Blindheim. Markedsføringen og administrasjonen er krevende og den som er hospiteringsansvarlig på post må frikjøpes, så litt ekstra lønnsmidler må nok påregnes, sier Kløvning.
De siste årene har pasientene de får blitt sykere og arbeidshverdagen til personalet blitt mer kompleks.

– Vi driver på intensivavdelingsnivå, minner Fahsing om.

Men det ser ut til at både pasientene, pårørende og hospitanter er fornøyde så langt. Brukerundersøkelsene fra Blindheim viser at måten de driver på ved palliativ enhet smitter over på de andre avdelingene ved omsorgssenteret. Pårørende ved langtidsavdelingen berømmer omsorgen deres nære får ved slutten av oppholdet.

– Og evalueringen etter de første hospitantene fra i vår var så bra at jeg ble helt rørt, sier Kløvning.

Rokilde og Blindheim

• Rokilde sykehjem i Kristiansund er utviklingssenter for sykehjem, mens Ålesund kommune har utviklingssenter-ansvaret for hjemmesykepleien i fylket. Blindheim omsorgssenter ligger i Ålesund.

• Rokilde har hatt lindrende enhet siden 1998, mens Blindheim har hatt det siden 2006.

• I dag har de to enhetene til sammen 13 palliative senger og driver etter hospice-prinsippet.

• Siden i vår har de tilbudt hospiteringsplasser til helsepersonell fra alle de 36 kommunene i Møre og Romsdal. Deltakere fra andre deler av landet er også velkomne.

• Hospiteringsprogrammene er fra to til fire dager, 40 uker i året.