Fra et privat synspunkt

– Bli sjef! Da kan du selv bli den sjefen du drømte om å ha, sier NHO-president Kristin Skogen Lund (45) til sykepleierne.
Kristin Skogen Lund snakker som en foss i iPhonen sin. Hun sitter i en taxi. Bak henne er Telenor, foran er Gardermoen. Norges mektigste kvinne – ifølge bladet Kapital – er på vei til Stockholm.
Nå prøver hun å huske hva det var hun sa til sykepleierne som gjorde dem så vennlig stemt for et år siden på Unios årskonferanse.
Hun tenker høyt:
– Jeg tror at i 90 prosent av tilfellene har arbeidstakerne og -giverne felles interesser, som trygge arbeidsplasser. Hundre prosent er det ikke, det er jo lønnsforhandlingene. Men man overspiller motsetningene. Vi burde spille mer på lag. Jeg sa kanskje noe à la det?
38. mektigste i verden
– Der det er sunne forhold, har ledere og
tillitsvalgte gode relasjoner. Jeg er en stor tilhenger av
samspill. Det gir bedre resultater enn konfliktlinje. Det er halvannet år siden hun plutselig ble
konstituert president i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) da
forgjengeren trakk seg på grunn av "forhold ved hans
forretningsdrift". Ordentlig valgt ble hun to måneder senere, som
første kvinne. Til daglig jobber hun i Telenor som konserndirektør,
på nivå rett under toppsjef Baksaas, med ansvar for Norden og
digitale tjenester. Nå sitter hun altså i baksetet og blir
telefonintervjuet av Sykepleien. –
Sunne forhold – hva er det? – Det forutsetter tillit, respekt og enkle
spilleregler, som åpenhet. Hvis man får vite noe i fortrolighet, må
man ikke bruke det til å dolke motparten i ryggen siden. – Er man enig om spillereglene, blir det
alltid bedre løsninger, prediker Lund i fart. –
Jeg tenker plutselig på Oslo universitetssykehus? – Der tror jeg det absolutt ikke er sånn.
Dessverre. Lund ser straks for seg konflikter om
håndkirurgi som har skapt vondt blod på en hel avdeling. Det har
hun lest i Aftenposten, der hun før var administrerende
direktør. – Utslagene ble ille. Det er fryktelig
synd. Mild, men bestemt. Ingen spisse albuer og
hundre prosent troverdig, er blant skussmålene hun fikk fra
Kapital. Motkrefter
Lund viser til den skjøre toledermodellen,
som kan finnes på sykehus, universitetet og i en avis. – En leder kan stå mot en blokk av
fagkompetanse – henholdsvis medisin, akademia, redaksjon. Det kan
fungere fint hvis man spiller sammen. Men motkreftene kan også bli
sterke og destruktive. Ekstra utfordrende kan det være å lede om
man ikke selv har fagbakgrunn. Mens det går unna på motorveien gir hun et
mildt spark til fagmiljøene som ikke ser kompleksiteten: – Faglige særinteresser kan skygge for
nyansene. Ofte fins det ikke enkle løsninger. Respekt for Hatlen
Lund ser systemsvikt og mangel på
overordnet planlegging hos sykehusgiganten. Hun fornemmer slitasje
blant de ansatte og undres over at it-systemene ikke snakker
sammen. – Det er lett å si fra utsiden, men det ser
ut som det ikke er lagt infrastruktur. Som om det er planlagt en by
uten å tenke på at det skal være veier der. –
Klør du i fingrene etter å ta over? – På en måte, fordi jobben er så viktig. På
den annen side har jeg veldig respekt for Hatlen. Dette er en av
landets vanskeligste lederjobber. Tøff fødsel
– Jeg er utrolig fornøyd. Hun følte seg aldri som bare et nummer i
rekken. – Jeg ble behandlet verdig. Alt skjedde på
tid. Jeg fikk beskjed når ting skulle skje, og så ble det sånn. Jeg
fikk forklart alt. Hun ble sengeliggende i en uke. Musklene
skrumpet inn og babyene var premature. – Jeg var ute av stand til å forholde meg
til dem. Men hun rullet i rullestol inn til
intensiven. Sykepleieren ved babyene sa: "Er det greit at jeg mater
dem nå?" – Jeg følte hun bygget autonomi. Hun sa:
"Du kan bli her på sykehuset så lenge du vil. Du trenger ikke
besøke dem." Jeg sa ikke noe, jeg, men sykepleierne forsto at jeg
ikke kunne ta ansvar. De presset meg ikke i det hele tatt. Da
skjønte jeg hvor flinke de er. Det gikk heller ikke lang tid før hun fikk
krefter til å ta seg av de små. Takket være god oppfølging slapp
hun angst for å føde på nytt. Siden er det blitt en tvillingfødsel
til og en ryggoperasjon. – Det har gått som smurt hver gang. Tvillingparene er nå ni og tolv år. Lund er
beundret fordi hun klarer å kombinere topplederjobb med
familieliv. – Alle har en hverdag, sier hun. I intervjuer har hun fortalt om supermannen
hun har hjemme, om greie besteforeldre, au pairen og kule
venner. Adecco
– Jeg er tilhenger av frivillig
fleksibilitet. Folk lever ulike liv. Har man ansvar for barn
annenhver uke, kan man jobbe mye en uke og ha mer fri den neste.
Noen vil jobbe mest mulig i helgene. – Adecco lot folk jobbe så mye de ville. Det gikk ikke så
bra? – Ingen beklager det med Adecco mer enn
meg. Men også offentlig sektor har brutt loven. Jeg forstår at med
veldig fleksible løsninger kan noen arbeidstakere føle seg presset
til ordninger som ikke er bra for helsen. Lund skulle ønske at det var
Arbeidstilsynet som skulle godkjenne når det er greit å avvike fra
arbeidstidsreglene. Da kunne det skje objektivt og uten
egeninteresser, tror hun. I dag er det fagforeningene sentralt som
sier ja eller nei til slike unntak. –
Er det dumt at sykepleien er så kvinnedominert? – Dumt og dumt. Stort sett er det en fordel
med større kjønnsbalanse. Mangfold fører til ideer. Mer privat drift i helsevesenet, ville ført
til bedre lønn for sykepleierne, mener hun. – Fravær av konkurranse hemmer
lønnsutviklingen. Ulik lønn oppleves kanskje som en trussel for
kollektivet. Men hvis jeg var leder av Sykepleierforbundet, ville
jeg brukt den muligheten. Innovasjon betyr å lage noe nytt. Lund
mener sykepleierne er de nærmeste til å se hva som kan forbedres i
helsevesenet. – Jeg skulle ønske flere av dem ble
entreprenører og etablerte egne virksomheter. Da hun besøkte Bodø, fikk hun høre om dips,
et eksempel på nytenkning av dem som er tettest på. – Det var ikke sykepleiere som oppfant det,
men systemet er etablert på sykehuset i Nordland fordi noen hadde
sett hvor tungrodd det var før. Mer innovasjon springer forresten
ut fra svenske sykepleiere enn norske. –
Oj. Hvor har du det fra? – Jeg har lest det. Beviset kommer noen dager senere i en
e-post: Et søylediagram om "företagsomma kvinnor" sakset fra en
svensk rapport. – Ikke bare snakk!
–
Hva kan komme ut av innovasjon? – Et produkt, en prosess, nye måter å gjøre
ting på. Man må klare å implementere noe som lønner seg. Det
hjelper lite å ha gode ideer og ikke gjøre noe med det. –
Et tips til sykepleierne? – Ser de noe som kan forbedres, så ikke
bare snakk om det. Sørg for handling. Nå har hun flyplassen i sikte. –
Du har det travelt? – Akkurat det blir jeg veldig lei av. Man
blir lei av seg selv, på et vis. Lei av å styre rundt. Det er under et døgn siden hun var på
Gardermoen sist. I går kveld landet hun etter en dagstur til
Trondheim. – Sånn holder jeg på. Drosjen er framme. Hælene klakker mot
asfalten. –
Hvor høye er de? – Ikke så høye. 4 centimeter, kanskje.
Ingen stiletthæler, nei. Jeg er jo ryggoperert, jeg må passe
på. –
Bærer du tungt? – Jo mer jeg reiser, jo lettere blir
bagasjen. Hos Telenor
– Rensetøy til Kristin, sier hun om den
svarte festkjolen med hvit jakke. Her kan de fleste behov dekkes. Vi har
allerede passert frisørsalongen. – Der borte er det treningssenter og det er
mat på huset, forsikrer sekretæren på vei opp i de luftige
etasjene. Direktør Lund sitter innerst i hjørnet med
ryggen til sjøutsikten konsentrert over sin bærbare pc. På pulten
er et halvspist måltid sushi og en halvtom soloflaske. Vis-à-vis er
sekretærens pult. Ved siden av sitter kommunikasjonssjefen med sin
bærbare. I det svære rommet har over tjue personer arbeidsplassen
sin. – Veldig greit, sier Lund om det åpne
landskapet. – Jeg er så mye på møter. Fint å ha
nærkontakt når jeg først er her. På et ledig rom forteller hun at NHO
vurderer å gå inn for minstelønn. – Du vet, det er så lett å ty til begrepet
sosial dumping. Hun slår fast at det ikke er forbudt å
betale under tarifflønn. – Det skal betales anstendig, heter det,
når det ikke er tariffavtaler. Men hvordan definerer du det?
Arbeidsløse i EØS velger fritt hvor de vil jobbe. –
Minstelønn kan fort bli til makslønn? – Det tror jeg ikke vil skje. Hvis
fagforeningene virkelig vil gjøre noe med det de mener er et stort
problem, må de ikke rope korsfest så ofte som de gjør. –
Syns du NHO håndterte Adecco-saken bra? – Vi tok avstand fra det. Men med en gang
det skjer avvik i privat sektor, ropes det høyt. De titusener av
lovbruddene i offentlig sektor snakker man ikke like mye om. Det
slås politisk mynt på Adecco-saken, mens det egentlig er et
bransjeproblem. –
Fint å være sjef
–
Er sykepleiere for redde for å lede? – Jeg vet ikke. Men jeg kan godt slå et
slag for lederskap. Da kan man være den sjefen man ønsker seg. Det
er ikke bare byrder og ansvar. Det et også frihet. Å få andre til å
lykkes – det er det som er gøy. –
Er du blitt den sjefen du ønsket deg? – Jeg prøver. Men er kanskje litt for
travel. Lund henter telefonen og rensetøyet og
kaster et rosa skjerf over den rosa blusen. Hun taster melding til
Telenor-sjefen mens hun krysser plassen mellom glasshusene på vei
til neste møte. Folk haster forbi i det skarpe lyset. Det er som en
liksomverden, utenfor det egentlige livet. –
Her er så annerledes? – Syns du? Det er bare en arbeidsplass.
Lund, som også er kåret til verdens 38. mektigste
forretningskvinne, fortsetter:
– Noen åpenbare feil som er gjort på OUS?
Som en søsterlig lederkollega har hun fulgt med hva Siri Hatlen
har drevet med på toppen av landets største helseforetak.
Siviløkonomen holdt det gående inntil hun ikke lenger kunne stå for
flere kutt. Da hun trakk seg fra uriasposten, fikk hun både respekt
og beklagelse fra de ansatte.
For tolv år siden holdt Lund på å stryke med, og fikk oppleve
helsevesenet fra innsiden. Hun skulle føde tvillinger og det var
midt i utdrivningsfasen. Tvilling nummer én stoppet opp. Det var
for sent å ta keisersnitt. Det gikk bra, barna kom ut til slutt.
Fleksibel er et kjæet adjektiv når arbeidsgiverne snakker om
arbeidstid. Lund er ikke noe unntak:
I aviskronikken "Mormor på monitor" argumenterer hun for
hvordan velferdsteknologi kan frigi varme hender.
En drøy uke senere har Lund en time ledig. I Telenor-bygget på
Fornebu blinker solen i glass og blanke flater. Der kommer
sekretæren for å ta imot. I farten tar hun med klær pakket i plast
fra resepsjonen.
Prioriterer NHO de riktige sakene? Det er presidentens oppgave
å passe på. Medlemmene er 20 000 bedrifter, med alle sine
motstridende interesser. Lund bygger bro.
0 Kommentarer