fbpx Tenk før du amputerer Hopp til hovedinnhold

Tenk før du amputerer

For at Rune Nilsen skal kunne lage en best mulig protese, er mye avhengig av stumpen den skal festes i

Kirurger kutter minst mulig når de amputerer. Det er ikke alltid det beste for pasienten, mener ortopedingeniør.

- Kirurgene kapper på feil sted når de amputerer. Av en eller annen grunn har de fått det for seg at de skal kappe minst mulig.

Ortopedisk ingeniør Rune Nilsen jobber på Sofies Minde. Hans spesialitet er fotproteser.

- Selv om vi sier det tusenvis av ganger at det ikke alltid er det beste for pasientene i ettertid. Se bare på disse to protesene…

Rune Nilsen drar frem to proteser som står lent inntil veggen på kontoret hans:

- Du ser med en gang at den ene protesen får et alt for lavt kneledd. Det er fordi kirurgen har amputert rett over kneet. Hadde kirurgen tatt 10 centimeter mer av låret, ville pasienten fått en mye bedre protese med en mer naturlig utforming og funksjon, sier Nilsen.


Stumpen er viktig

For at Nilsen skal kunne lage en best mulig protese, er mye avhengig av stumpen den skal festes i.

- Hvorfor er det slik at kirurgene amputerer minst mulig?

- Jeg vet ikke sikkert, men det virker som om 90 prosent av kirurgene er mest opptatt av den to timers jobben de gjør når de amputerer. De tenker ikke på livet pasienten skal ha etterpå. Det kosmetiske er for legen av mindre betydning. For pasientene har det svært mye å si. Det hadde vært til stor hjelp om leger hadde kontaktet oss før de amputerte i de tilfellene det er mulig. Da kunne vi samarbeidet og pasienten ville hatt større sjanse for å få optimale proteser. Legene har ikke peiling på hva vi driver med. Det er det for så vidt ingen som har, sier han.


Pasientene vil beholde mest mulig

Knut Fjeldsgaard er overlege ved ortopedisk avdeling ved Haukeland universistetssykehus. Han hører hva Nilsen sier.

- Det er nå en gang slik at pasientene også gjerne vil ha et ord med i laget før en amputasjon. De fleste ønsker jo at vi skal fjerne så lite som mulig, sier han.

Fjeldsgaard understreker imidlertid at de ortopediske kirurgene ikke foretar så mange amputasjoner.

- Vi amputerer akutte tilfeller. For eksempel ved bilulykker. Da forholder vi oss til skadeområdet. Når det gjelder planlagte amputasjoner, er det nok karkirurgene som er riktig adressat, sier Kjeldsgaard.


Samarbeider godt i Bergen

Han kjenner ikke til hvordan ting foregår i Oslo, men sier at de ved Haukeland har godt samarbeid med sine to ortopediske ingeniører.

- Vi samarbeider godt. Jeg kan ikke snakke for hva karkirurgene gjør, men vi holdt et tverrfaglig seminar for ett par år siden. Der var også ortopediske ingeniører tilstede. Kanskje vi skal gjøre mer av det? sier Kjeldsgaard. 

 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.