Kampen om krefttesten
Krefttesten som laboratoriesjef Bente Falang Hoaas her holder, har skapt splid i norske fagmiljøer. Advokater, gammel uenighet og beskyldninger om faglige overgrep er bare noen av ingrediensene i krangelen. Men målet er det samme: Å forebygge livmorhalskreft.
Den omstridte mRNA-testen brukes sammen med celleprøve for å forebygge livmorhalskreft.
Patologen Sveinung Wergeland Sørbye har lenge argumentert hardt for denne mRNA-testen. Han mener den er best egnet til å avsløre hvilke kvinner som har høyest risiko for livmorhalskreft. Likevel har Helsedirektoratet i snart ett år forsøkt å stoppe den. Konsekvensen kan bli at flere sykehus ikke får tilby kvinner den testen de mener er best.
Skulle evalueres
I hele vinter har det stormet rundt denne testen. Men kimen til konflikten ble sådd for mange år siden. Vi skal tilbake til 2005. Da ble det satt i gang et prøveprosjekt for hpv-testing. mRNAtest er én type hpv-test. Tanken med prøveprosjektet var å kartlegge hvilke tester som var i bruk og sammenligne dem. Men Kreftregisteret har ennå ikke levert en evaluering. Det har skapt frustrasjon. Siste beskjed er at en evaluering kommer i løpet av året.
Treffsikker test
Det var ikke gitt at overlege Sørbye skulle bli mRNA-mann. Heller ikke at han skulle bruke jobbtid og fritid på livmorhalskreft. Da produsenten av mRNA-testen i 2007 besøkte Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), opplevde han at det ble lovet gull og grønne skoger om sykehuset brukte deres test. Sørbye var svært skeptisk.
– Dette skal vi se på, tenkte han, og begynte å undersøke hvordan det hadde gått med kvinnene som var testet med mRNA-testen.
Han ble overrasket. Gang på gang så han at den hadde funnet kvinnene med risiko for kreft, slik at de kunne behandles og kreft unngås.
Risiko
Men i juni 2010 foreslår Helsedirektoratet å kutte ut all hpv-testing. Professor og overlege Ole-Erik Iversen, en av direktoratets rådgivere, sier til Dagens Medisin at det ikke er holdbart å fortsette så lenge testingen ikke er evaluert. Divisjonsdirektør Hans-Petter Aarseth i Helsedirektoratet frykter at praksisen utsetter kvinner for risiko fordi ikke alle med kreftrisiko blir fanget opp.
En rekke patologer og mikrobiologer ber om at testingen fortsetter til den er evaluert. De peker på at hpv-test er en viktig tilleggsundersøkelse som kan føre til raskere utredning og behandling av livmorhalskreft og forstadier til slik kreft. Helsedirektoratets forslag om å kutte hpv-test går ikke gjennom. Testingen fortsetter. På nytt foreslår direktoratet å stoppe testingen. Igjen sier Hans-Petter Aarseth at den utsetter kvinner for risiko, fordi ikke alle med kreftrisiko blir fanget opp.
Vet det er noe
I Ålesund fortviler patolog Bjørn Westre. Hver dag ser han på celler gjennom mikroskopet. Gjennom 25 år er det få diagnostiske verktøy han har hatt så stor nytte av som mRNA-testen. Er den positiv, har han erfart at sannsynligheten er høy for forstadier til kreft, selv om andre prøver er normale.
Til Stortinget
Sveinung Wergeland Sørbye sender en e-post. Han forsøker å få fatt i lederen av Stortingets helse- og omsorgskomité, Bent Høie, men kommer til Høies partifelle og komitékollega Sonja Irene Sjøli. Sørbye informerer om direktoratets planer. Og Sjøli, som er jordmor, vil ha klarhet. Hun ber helseministeren vurdere forslaget om å stoppe med hpv-test. Ministeren går ut i Aftenposten og garanterer at testingen skal fortsette.
Dette er 8. desember. 15. desember sender Helsedirektoratet et brev der de stiller nye krav til hpv-tester. Nå betyr det slutt for én av dem, nemlig mRNA-testen. Det er denne som utsetter kvinner for risiko mener direktoratet. De som bruker den, protesterer vilt. På direkte spørsmål om testen, slik den brukes i praksis, utgjør en risiko, svarer Aarseth nå nei. Nå er problemet at de som bruker testen ikke følger reglene. Dette avviser sykehusene som bruker den.
Sonja Sjøli blir overrasket. Hun oppfattet at ministeren ville at testingen skulle fortsette til praksisen var evaluert. Hun stiller spørsmål om hva ministeren egentlig mener.
Evaluerer
Og mens alle venter på henne, jobbes det dag og natt på Hurumlandet i Buskerud. Her ligger Norchip, firmaet bak mRNA-testen. Gründer Einar Morland knuser tall. På excel-arkene foran ham begynner det å avtegne seg et bilde av hvordan hpv-testing i Norge fungerer i praksis. For Morland er bildet oppløftende. Det er gode nyheter for et firma som vil tjene penger.
Norchip har fått lovlig tilgang til Kreftregisterets data om hpv-testing etter 2005. Et materiale Kreftregisteret selv ikke har analysert ferdig. Norchip legger fram foreløpige tall for Helse- og omsorgsdepartementet.
Noen dager etter ber ministeren om ny vurdering av saken. Hun forutsetter bred og faglig dialog.
Gammel uenighet
Nå sier overlege og professor Ole-Erik Iversen til NRK at mRNA-testen setter liv i fare. Han kaller det hårreisende. Det er en lang kamp professoren har kjempet mot mRNA-testen. Før 2005, da hpv-testingen ikke var strengt regulert, var Norchip et av flere firma som markedsførte slike tester. Iversen mente Norchip opptrådte aggressivt. Dette fant Norchip uforståelig.
Den gangen fantes ingen føringer for bruk av hpv-test i Norge. Flere leger mente testingen var uten klinisk nytte og førte til unødig bekymring. I tillegg kostet den samfunnet penger. Iversen kritiserte villtestingen og fikk svar fra Norchip. Flere opplevde tonen som ufin. Norchip mente de prøvde å rydde opp i faglig uenighet, men beklaget senere enkelte spissformuleringer.
Iversen selv opplevde at han pådro seg Norchips vrede og bakvaskelser. Samme år erklærte han at han ikke ville ha mer med firmaet å gjøre. Siden har han takket ja til to møter med firmaets styreledere. Norchip mener de har jobbet hardt for en faglig kommunikasjon.
Høringen som forsvant
Tilbake til i år: 11. februar, seksten dager etter at helseministeren ønsket bred og faglig dialog, sender Helsedirektoratet ut et nytt brev. Igjen stilles det spesifikke krav til hpv-testene. Og igjen faller mRNA-testen bort. Forslaget sendes ut på høring.
Nå blir saken advokatmat. På vegne av Norchip retter advokat Monica Syrdal en rekke innsigelser mot saksgangen. Dokumentene er offentlig tilgjengelige. Hun mener flere formelle krav er brutt i forhold til høring. Fristen er for kort. Høringsinstansene for få og direktoratet har i realiteten bedt om råd fra egne rådgivere. Direktoratet svarer med en beklagelse. Å bruke ordet «høring» var feil. Dette er ingen høring, men en forespørsel om synspunkter for å sikre bred og faglig dialog.
Har konkludert
30. mars sender direktoratet et nytt brev. Her informeres det om at alle innspill er vurdert. Beslutning er tatt. mRNA-test skal bort. Nå er det opp til Helse- og omsorgsdepartementet å fatte endelig avgjørelse. Bjørn Westre i Ålesund mener de som analyserer testene og stiller diagnose ikke er blitt hørt. Han har én kommentar.
– Faglig overgrep.
Les også:
Klinikksjef Gry Andersen: - Saksgangen har vært noe spesiell
Advokat Monica Syrdal: - Under enhver kritikk
Professor og overlege Ole-Erik Iversen: - Uforsvarlig å bruke testen
Mest lest
0 Kommentarer