fbpx Gikk fra scene til seng Hopp til hovedinnhold
Min jobb på sengepost

Gikk fra scene til seng

Bildet viser Bjørn Fougner.

Bjørn Fougner (58) ville ikke ende som bitter skuespiller. Så han ble sykepleier.

Da Bjørn Fougner ble tatt opp som elev på Trøndelag Teater, trodde han lykken var fullkommen. Han var skuespiller. Men så var det ikke så stas som han trodde.

Glad for erfaringen
– Jeg syntes rett og slett ikke jeg var god nok. Jeg hadde også truffet en del skuespillere som ikke var lykkelige med arbeidet sitt. Jeg ville ikke ende som dem. Jeg innså at jeg aldri ville bli en Kim Haugen eller en annen sprengbegavet skuespiller, og da var det egentlig helt greit å slutte. Det var en slags lettelse. Men jeg er glad for at jeg har prøvd.

Liker folk
29 år gammel begynte han på sykepleien.

– Egentlig hadde jeg søkt om å bli produksjonsassistent i NRK, men nåløyet var syltrangt. Siden jeg allerede hadde sagt opp på teatret, trengte jeg en plan B. Da kom jeg på at min første svigerfar en gang hadde sagt at om jeg ville slutte som skuespiller, kunne jeg bli sykepleier. Han var lege og en klok mann, så jeg tenkte han visste hva han snakket om. Han fikk rett. Jeg vet ikke helt hva han så, kanskje at jeg er glad i folk. Jeg har jo et velutviklet omsorgsgen.

Morsom utdanning
Årene på sykepleierskolen er de tre morsomste årene Fougner har hatt.

– Det var et ekstremt sosialt kull og jeg var veldig motivert for å lese. Som skuespiller følte jeg at jeg ikke kunne nok. Jeg manglet en faglig ballast. Kanskje hadde det vært annerledes om jeg hadde gått Statens Teaterhøyskole, men jeg søkte aldri der. Det har jeg av og til angret på.

Etter noen år som sykepleier tok han videreutdanning som operasjonssykepleier.

– Men det må være verdens kjedeligste jobb. Ikke noe for meg.

På post
Nå jobber Fougner på sengepost. Som fast ansatt i bemanningssentralen på kirurgen stepper han inn på ni ulike avdelinger ved behov. Han er sjelden flere enn tre dager på samme sted.

– Etter at jeg sluttet som operasjonssykepleier, jobbet jeg ute for Røde Kors, og så som forskningsassistent. Men da begynte jeg å savne pasienter. Derfor ble jeg hjemmesykepleier i Trondheim kommune.

Men Fougner vil helst være på sengepost og foretrekker at pasientene er våkne.

– Det er så mange artige folk. Så mange historier.

Han er fremdeles veldig glad i teater og ser mange stykker.

– Når jeg ser innmari gode forestillinger, kan jeg tenke «åh, jeg kunne tenkt meg å være med». Men det er flyktige følelser.

Vil ha flere menn
– Hva blir det viktigste i utdanningen fremover?

– Å holde på praksis. Det må ikke skjæres ytterligere ned. Man kan ikke lese seg til et klinisk blikk.

– Hvordan rekruttere nye sykepleiere?

– Jeg er opptatt av å rekruttere mannlige sykepleiere. Førskolelærerne har klart å gjøre yrket attraktivt for menn, de har spilt på at det er viktig for brukerne med mannlige førskolelærere. Det bør Sykepleierforbundet også gjøre. De må gjøre yrket attraktivt og vise at det ikke er noe mindre mandig å være sykepleier enn å være elektriker.

– Anbefaler du yrket?

– Absolutt. Selv om ingen av mine tre barn vil bli sykepleier. En vil bli lege.

Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse