Dette handler hpv-striden om

* Livmorhalskreft er en av få krefttyper som kan forebygges.

* Celleprøver kan avdekke forstadier til kreft slik at disse kan fjernes og kreft unngås.

* Men celleprøver finner ikke alle med kreftrisiko.

* 40 prosent av de som får kreft har hatt normale celleprøver i årene før diagnosen.

* Celleprøver kan også vise lette eller usikre forandringer i tilfeller der det i realiteten er snakk om alvorlige forandringer eller kreft.

* 16 000 kvinner får hvert år påvist slike forandringer.

* Siden 2005 er det brukt hpv-test i tillegg til ny celleprøve ved lette og usikre celleforandringer. Dette er såkalt sekundærscreening.

* Det enkelte laboratorium velger selv type hpv-test. Kravet er at de skal være CE-merket og klinisk validert til bruk i screening.

* I 2008 ble det utført 11 000 hpv-tester i Norge.

* Siden 2005 har fagmiljøet vært splittet i to i synet på bruk av hpv-tester i sekundærscreening.

* Uenigheten går på om såkalt dna-test eller m-rna-test er best.

* Dna-testen tester vanligvis for 13-15 hpv-typer, og tilhengerne av denne testen kaller det uforsvarlig å bruke m-rna-test, som tester for 5 hpv-typer.

* M-rna-tilhengerne mener imidlertid at deres test er mer treffsikker, fordi den dekker de fem mest aggressive hpv-typene. De mener det er disse typene som står for 90 prosent av all livmorhalskreft i Norge. Fordi testen ikke dekker alle kreftfremkallende typer, brukes celleprøve i tillegg ved unormale celleprøver og negativ hpv-test.

* M-rna-testen avdekker kroniske infeksjoner. Det er først når infeksjonen er kronisk det er risiko for kreft.

Dna-tester påviser at viruset er til stede. Det vil si at en kvinne med positiv hpv dna-test kan ha en forbigående infeksjon uten risiko for kreft. 90 prosent av alle hpv-infeksjoner går over av seg selv.

* Fem norske sykehus bruker i dag m-rna-test.

* Før 2005 var det såkalt villscreening av norske kvinner. Da sekundærscreeningen ble satt i system i 2005, var det som et prøveprosjekt hvor både m-rna-tester og hpv-tester kunne brukes. Resultatene skulle evalueres. Kreftregisteret har ennå ikke klart å levere evalueringen.

* Helsedirektoratet foreslo i sommer å stoppe hpv-testingen. Så ble det foreslått å bare fjerne m-rna-test før forslaget igjen ble å fjerne alle tester. Helsedepartementet bad da om en ny vurdering. Få uker senere endret direktoratet premissene for hvilke tester som kan velges, slik at m-rna-testen ble utelukket. Helsedepartementet sendte igjen saken i retur til direktoratet.

* Stortingsrepresentant Sonja Sjøli (H) har engasjert seg i saken, og forteller om en uvanlig prosess og svært mange tilbakemeldinger fra et fagmiljø som ønsker å beholde testen.

* Helseministeren har nå bedt fagmiljøet om å snakke sammen, og har varslet nye retningslinjer i løpet av året.