- Ble overrasket

Jeg tenkte tablettknusing var så konkret at det ville være lett å endre, sier han.
– Men jeg tok feil.

Kirkevold har forsket på aldring og helse siden 1990-tallet. I 2010 publiserte han en studie som viser at tabletter jevnlig knuses ved norske sykehjem og at sykepleiere ikke brukte kunnskapen de enten hadde lært eller kunne tilegnet seg ved å bruke Felleskatalogen. Han konstaterer at å endre praksis er krevende, og har ikke svar på hvordan man gjør det.
– Men det opptar meg mer og mer. Utgangspunktet for det er at jeg blant annet leste 30 år gamle bøker om geriatrisk sykepleie og tenkte at det er utviklet mye ny kunnskap. Likevel sliter man mange steder med de samme problemene som den gang. Det går fremover, men det går smått.

Tar 17 år
Det har ofte vært slik med ny kunnskap. I dag er det for eksempel en selvfølge å vaske hender mellom pasienter. På 1800-tallet ble den ungarsk-østerrikske legen Ignaz Zemmelweiss hånet da han dokumenterte en sammenheng mellom dårlig håndhygiene hos leger og antall tilfeller av barselfeber. Det tok flere tiår å omsette til praksis den revolusjonerende ideen om at leger skulle vaske hender før de undersøkte gravide kvinner.
I artikkelen «Managing Clinical Knowledge for Health Care Improvement » fra 2000 pekes det på at det fremdeles tar like lang tid å omsette ny kunnskap til handling. I snitt tar det 17 år, heter det her. Dette tallet siteres stadig.

Gjør som før
Kirkevold mener sjansen for å få til god kvalitet på omsorgen basert på forskning og fagutvikling er best på steder hvor det har vært engasjerte personer og velvillig ledelse.
– Men noen ganger henger alt på enkeltpersoner. Hvis ildsjelen slutter, eller ledelsen ikke lenger støtter opp om de som er engasjerte, ser det ut som om man mange steder faller tilbake til «gamle synder» og det som er oppnådd blir borte.
Likevel tror Kirkevold det er mulig å forbedre legemiddelhåndteringen.
– Setter man inn en innsats, har jeg tro på å få til en endring som varer. Det samme gjelder prosedyrer som kateterisering og sårskift. Men han tror det er vanskeligere med endringer som fordrer en dypere forståelse for mindre konkrete ting.
– Det gjelder for eksempel personsentrert omsorg i demensomsorgen. Dette vil ikke bare gripe inn i hvordan pleiere forholder seg til den enkelte pasient, men i hvordan organisasjonen tenker om demensomsorg.
Kirkevold nevner også at pleiere kan tro de følger ny kunnskap, men at de i realiteten gjør som de alltid har gjort.

Kulturens makt
Fagsjef Mette Dønåsen i Norsk Sykepleierforbund er enig i at lederne spiller en avgjørende rolle.
– Har ikke ledere på alle nivå forståelse for hvorfor praksis skal endres, vil ny kunnskap aldri få gjennomslag, sier hun.
Hun erkjenner at det å endre etablert praksis er utfordrende og ser det kan være en rigiditet i systemene.
– Kulturen på arbeidsplassen spiller en stor rolle. Og det er veldig ulikt i hvilken grad kulturen er åpen for å arbeide for kunnskapsbasert praksis. Det er ikke alltid lett å være ny på et sted og foreslå endringer når praksis er etablert. Dønåsen er bekymret over at det stadig blir færre fagutviklings- og forskningssykepleiere.
– De raderes bort og det får ringvirkninger for fagutviklingen og pasientresultatene. Jeg tror det er viktig å sette av ressurser som kan konsentrere seg om fagutvikling og forskning.

Handler mye om å forebygge
Dønåsen ser det å ta i bruk ny kunnskap i et forebyggingsperspektiv, som også er økonomisk besparende for samfunnet. Trykksår er ett eksempel. – Det er vist at sykepleierens kompetanse og bruk av ny forskning er avgjørende for pasientresultatet. Et annet eksempel er postoperativ kvalme. – Settes det inn tiltak basert på forskning og oppdatert kunnskap kan det redusere denne type kvalme, sier Dønåsen.