Manuela inspirerer

Manuela Ramin-Osmundsen holder foredrag i lokalene til Norsk Sykepleierforbund. Hun er jurist og leder arbeidet for likeverd og mangfold på Ahus. Det er et inspirasjonsmøte om likeverdige helsetjenester i et multietnisk Norge. 120 mennesker sitter klar til å bli inspirert.

Mangelfull kunnskap

—Vår kunnskap om minoritetshelse er fragmentert og mangelfull. Vi bruker ikke alt vi vet, og vi burde vite mer. Det er min påstand, åpner Ramin-Osmundsen.

Hun jobber nært sammen med helsepersonell på Akershus universitetssykehus. I arbeidet sitt snakker Ramin-Osmundsen med mange ansatte.

—Legene observerer at kvinner med innvandrerbakgrunn kommer inn med større klumper enn kvinner som er etnisk norske. Er disse kvinnene mer utsatt for kreft? Det finnes noen forskjeller helsearbeiderne ser, som vi trenger å få bekreftet.

Mer utsatt

Det man vet er at innvandrergruppene er dårligere til å rapportere om sin egen helse.

—Når er vil en 50-60 år gammel mann med pakistansk bakgrunn som har vondt i rompa og blod i avføringen hive seg over telefonen og ringe fastlegen, spør Ramin-Osmundsen.

Mennesker med minoritetsbakgrunn er mer utsatt for skjelettlidelser, kroniske sykdommer, psykiske lidelser og diabetes. Kvinner fra land som Pakistan, India og Sri Lanka utvikler oftere diabetes type to når de kommer til Norge enn kvinner fra andre land. Dette er viktig kunnskap for helsepersonell.

Kulturkunnskap

Det viser seg også å være nyttig med kulturell kunnskap. Fozia Rana er intensivsykepleier på Rikshospitalet. På møtet forteller hun om en ung jente med afrikansk bakgrunn som var innlagt på intensivavdelingen. Hun var intubert, men i stedet for å rive i slangen, rev hun seg i håret. Rana diskuterte problemet med sine kollegaer. Hadde hun vondt i hodet? Var hun blitt mishandlet? Kunne det være en svulst? Rana kom til å tenke på noe, sjekket i papirene, og fikk bekreftet at jenta var muslim. Hun dekket håret til jenta med et laken. Problemet var løst.

Likeverd

—Er det slik at enkelte som har store behov for helsetjenester får lite hjelp?

Ramin-Osmundsen spør ut i forsamlingen, og illustrerer: En person med innvandrerbakgrunn og store psykiske problemer søker hjelp hos en psykiater. Personen kan ikke norsk, og har behov for tolk. En etnisk norsk jente på 15 år søker hjelp hos samme behandler.

— Hvem tror du psykiateren finner det enklest å hjelpe, spør hun retorisk.

Barn i asylmottak, papirløse og mennesker som har vanskelig for å orientere seg i helsevesenet, er også grupper som Ramin-Osmundsen mener får for lite hjelp i dagens helsevesen.

Må tilpasse

For at vi skal oppnå likeverdige helsetjenester for alle, mener Ramin-Osmundsen at helsetjenestene må tilrettelegges bedre for minoritetsgruppene. Dersom helsepersonell skal nå ut til minoritetene, må de ta hensyn til hva enkeltmenneskene i denne gruppen er opptatt av.

—Det nytter ikke å snakke om psykisk helse til en asylsøker som kun er opptatt av å få oppholdstillatelse. Det går bare ikke.

På sykehuset der Ramin-Osmundsen jobber, ble halalmat diskutert. Skulle muslimer få særbehandling i matveien?

—Vi ville ikke tilby halalmat av religiøse grunner, men det var viktig for oss å se om det fantes andre argumenter.

Hun ber forsamlingen se for seg en 50 år gammel, nyoperert muslim. Pasienten har dårlig matlyst etter operasjonen. For første gang i sitt liv blir han presentert for fiskeboller. Pasienten spiser lite eller ingenting, og må ha næring intravenøst. Rehabiliteringen går seinere og pasienten blir liggende lenger på sykehus. Da er det billigere å tilby halalmat.

Dårlig integrert

Hun er også opptatt av at minoritetsspørsmål blir integrert i det øvrige helsevesenet. Når det skal utgis tematiske veiledere, vil ikke Ramin-Osmundsen ha én veileder om rus, og en egen veileder relatert til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Hun vil at veilederen om rus også skal si noe om rusproblemene til mennesker med innvandringsbakgrunn.

Ramin-Osmundsen er skuffet over bildebruken i informasjonshefter og brosjyrer. De hvite ansiktene dominerer. Hun savner en mer mangfoldig representasjon av befolkningen.

—Du finner ikke en svart, gravid mage i en brosjyre. De fargede menneskene er bare ikke der, sier hun oppgitt.