fbpx Økt oppmerksomhet gir mindre uro hos personer med demens Hopp til hovedinnhold

Økt oppmerksomhet gir mindre uro hos personer med demens

103 pasienter med demens deltok i en studie der effekten av et medikament mot uro ble sammenliknet med placebo. Bedringen var like stor i begge grupper.

Oskar H. Sommer, overlege ved alderspsykiatrisk avdeling på Sykehuset Innlandet Reinsvoll, har skrevet doktoravhandling om demens. Bakgrunnen for studien er at forekomsten av demens øker med alderen. Etter som vi stadig blir eldre er dette et økende helseproblem og den hyppigste årsaken til innleggelse ved sykehjem.

 

Sliter med uro

Rundt halvparten av alle som har en demenslidelse sliter også med en eller annen form for uro. Uroen bidrar til redusert livskvalitet hos pasientene og kan være en stor belastning for pårørende og pleiepersonell. Medikamentene som kan brukes mot uroen har begrenset effekt og kan føre til alvorlige bivirkninger.

 

Unikt funn

Sommer har gjennomført en randomisert, kontrollert studie der han prøvde ut et medikament mot uro og undersøkte effekten av dette sammenliknet med placebo på demenspasienter i åtte uker.  103 pasienter med alvorlig demens fra 35 forskjellige sykehus deltok. Bedringen ved bruk av placebo var like stor som ved bruk av et medikament

Funnet er unikt, også fordi pasientene som deltok ikke selv var klar over at de deltok i studien. Man kan derfor se bort fra det man vanligvis forbinder med placeboeffekten, nemlig at pasienten føler seg bedre fordi han eller hun tror de får et virksomt medikament eller stoler på behandleren.

 

Flere tolkninger

Sommer mener at funnet kan tolkes på flere måter:

– En mulig tolkning er at den oppmerksomheten både de personene med demens og de ansatte fikk i forbindelse med studien, har ført til bedring hos pasientene.

I studien ble også pasientens primærkontakt intervjuet, noe som ifølge Sommer fungerte som en opplæring av disse.

 

Ble sett av ledelsen

– Sykepleierne og hjelpepleierne som ble intervjuet, opplevde at viktige problemstillinger ble tatt opp og belyst på en måte som ga dem aha-opplevelser og inspirerte dem i arbeidet. Jeg tror også at forskningsprosjektet gjorde at de ansatte følte seg sett av ledelsen, noe som ga positive ringvirkninger, også for pasientene.

 

Ikke overrasket

Hilde Fryberg Eilertsen, leder i NSFs faggruppe for geriatri og demens, synes ikke funnet er overraskende.

 – Det er klart at nærhet og omsorg kan forhindre mye uro hos denne pasientgruppen Det kan være en lettvint løsning å medisinere i det vide og det brede, men resultatet blir ofte ikke som forventet , mener Eilertsen.

–Hadde man hatt større bemanning og mer tid til å være til stede hos disse pasientene, kunne man nok unngått en del uro og dermed sluppet unødig medisinering.

 

Smittes av stress

– Tror du det er noen direkte sammenheng mellom lav bemanning og høy forordning av beroligende medikamenter?

– Det har jeg ikke noen tall på, så det vil jeg ikke uttale meg om.

– Men hva tenker du om det at pasientene ble roligere av at de ansatte deltok i forskningsprosjektet?

Jeg synes det er naturlig at de ansattes velvære smitter over på pasientene. Hvis personalet løper mye og er stressa, så blir pasientene også urolige. Veiledning, styrket fagforståelse og det å bli sett gir et godt arbeidsmiljø som igjen påvirker pasientenes velvære i positiv forstand.

 

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse