fbpx Piller til alle aborter Hopp til hovedinnhold

Piller til alle aborter

LITE MEDIKAMENTELT: I 2008 tok 16 000 kvinner abort i Norge. 44 prosent gjorde det kirurgisk. Foto: Colorbox

Det er ingen logisk forklaring på at kvinner mellom uke ni og tolv i svangerskapet ikke får medikamentell abort, mens kvinner både før og etter får det. I Bergen har pillemetoden vært et tilbud til denne gruppen siden 2005.

Medikamentell abort virker like godt og har mindre bivirkninger enn kirurgi, også for dem som er gravid mellom uke ni og tolv. Det viser en studie fra Haukeland universitetssykehus publisert i mai-nummeret av Obstetrics & Gynecology.

Av 254 kvinner som fikk medikamentell abort klarte over 90 prosent seg uten kirurgisk inngrep i etterkant. 91 prosent var også godt fornøyd. Nå er praksisen innlemmet i de nye nasjonale retningslinjene som kom i 2009.

Ulogisk skille

I 2005 ble nesten hver fjerde abort utført på kvinner som var i niende til tolvte svangerskapsuke.

Dette ble gjort med kirurgisk inngrep, til tross for at både tidligere og seinere aborter ble utført medikamentelt. På Haukeland universitetssykehus var det en gruppe leger som syntes dette var ulogisk, og valgte å innføre medikamentell abort med legemidlene mifepriston og misoprostol, også for dem mellom uke 9 og 12. To utenlandske klinikker hadde da rapportert gode resultater for denne gruppen, den første allerede i 1998.

– Det finnes ingen god forklaring på hvorfor akkurat disse ukene skulle utelates. Men man kan jo spekulere i at det har noe å gjøre med at abort i seg selv er kontroversielt og at medikamentell abort er enda mer kontroversielt, sier førsteforfatter av studien, lege Mette Løkeland ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus.

Da pillene som brukes kom, var de først godkjent til bruk opptil sjuende uke, og så har det gradvis utvidet seg etter hvert.

– Det tar tid å endre praksis. Fremdeles er kirurgi eneste tilbud til denne gruppen på mange sykehus i landet. På Haukeland får 75 prosent av dem i uke ni til tolv medikamentell abort, mens gjennomsnittet for samtlige aborter i Norge er 56 prosent, sier Løkeland.

Blør mer

Ulempen med medikamentell abort er at kvinnene kan blø en del etterpå, og tidligere i år kom en registerbasert finsk studie som viste at medikamentell abort hadde 20 prosent bivirkninger mens kirurgi hadde 5,6 prosent.

Andre studier har dramatisk lavere tall og det er antakelig kodeproblemer som forårsaker det høye finske tallet.

Alle som kommer tilbake til klinikken for konsultasjon registreres nemlig som en komplikasjon i de finske registrene.

– Blødning er assosiert med den medikamentelle metoden, og det øker sannsynligheten for at kvinnen vil søke råd. Dette må tas i betraktning når man skal designe aborttilbud og kalkulere kostnadene, sier de finske forfatterne i et svar til kritikken i mars-nummeret av Obstetrics & Gynecology.

Mer smerter

En annen bakside ved medisin-metoden er at kvinnen får fødselslignende smerter, når hun har tatt misoprostol som skal trekke sammen livmoren. Men da er alle mellom uke ni og tolv på sykehuset og får smertelindrende behandling.

De før uke ni får velge selv om de ønsker å være på sykehuset når de skal ta misoprostol.

Ved Haukeland har de forbedret og forenklet den medikamentelle behandlingen.

– Vi gjør færre utskrapninger nå enn i starten. Og kvinnene trenger ikke komme tilbake til fysisk kontroll, forteller Løkeland.

Det er få komplikasjoner med begge metoder, men den er lavere ved medikamenter. Ved kirurgi kan narkose og selve inngrepet by på problemer.

– Man kan for eksempel perforere uterus og kvinnen kan få ulike infeksjoner, sier Løkeland.

Hun er derfor ikke i tvil om at medikamentell abort er et fremskritt for kvinnene som skal gjennom en abort.

– De føler at de har mer kontroll selv. Dessuten er det slik at dersom du kan komme i mål med konvensjonell behandling, det vil si medikamenter, så skal det foretrekkes fremfor kirurgi.

«Blødning er assosiert med den medikamentelle metoden, og det øker sannsynligheten for at kvinnen vil søke råd.»

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.