- Rydd opp!
Leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Bent Høie, mener Riksrevisjonens rapport forteller om et stort behov for opprydning. Både i Helsedirektoratet og i Helse- og omsorgsdepartementet. Fra Stortingets kontrollkomitè er kritikken minst like krass.
En av mine hovedbekymringer som stortingsrepresentant er at penger vi bevilger, brukes feil. Nettopp slik Riksrevisjonens rapport viser. Jeg synes det er spesielt alvorlig når det går ut over pasienter og deres rettigheter. Stortinget legger klare føringer på hva pengene vi bevilger skal gå til. Det er helt klart fra vår side hvilke grupper som skal nyte godt av dem, sier leder av helse- og sosialkomiteen, Bent Høie.
- Riksrevisjonens påpekninger, og mine egne erfaringer, forteller at det er behov for en kraftig opprydning i direktoratet.
Mer til byråkrati
Selv om Helsedirektoratet stadig bruker mer penger på byråkrati, er ett av problemene ifølge Høie, at det ikke klarer å behandle søknader fra organisasjoner, kommuner og pasientgrupper raskt nok.
- Hvert år møter jeg representanter fra interesseforeninger og pasientgrupper. De kommer med forslag til mange prosjekter og tiltak. Ut ifra mange av disse historiene, bevilger Stortinget ekstra penger for at nettopp disse prosjektene og tiltakene skal settes i gang, forteller han.
- I noen tilfeller er disse pengene gått til byråkrati i stedet for tiltak for pasientene. Det er alvorlig, sier han.
Mye ut av lite
- Ett eksempel: Stortinget bevilget penger til forebygging av hiv, og til rusforebyggende arbeid. Når året var omme, var det mer penger igjen i potten Stortinget hadde bevilget. Pengene som ikke var brukt opp, ble inndratt. Det var ikke mangel på verken gode søknader eller prosjekter. Problemet var at direktoratet ikke klarte å behandle alle søknadene. Som folkevalgt synes jeg dette er svært alvorlig. Gjennom slike prosjekter og tiltak får vi som samfunn ofte mye ut av små midler.
Høie vet ikke hvilke prosjekter som ikke har fått sin andel av de 100 millioner kronene som Helsedirektoratet har brukt til andre ting.
- Riksrevisjonens gjennomgang viser at det ikke alltid er slik at pengene er brukt opp, men de er rett og slett blitt brukt feil, sier han.
Ikke beroliget
Departementet har svart Riksrevisjonen. Høie er derimot ikke beroliget av departementets forklaring.
- De innrømmer at det er alvorlig at penger brukes feil, men sier samtidig at det har med kultur å gjøre. Jeg mener det vitner om at departementet ikke tar saken alvorlig nok.
Riksrevisjonen har også pekt på store svakheter i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettering og regnskapsføring. Det gjelder også for Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet.
- Det er svært alvorlig når departementet feilbudsjetterer. Dette området behandles i Stortingets kontrollkomité. Det er de som følger opp denne saken, sier Høie.
Kontrollkomiteen
Stortingets kontrollkomité har også lest Riksrevisjonens rapport. Leder Anders Anundsen (Frp) mener både Helsedirektoratet og departementet bør lese merknaden fra komiteen nøye. I sine merknader påpeker komiteen at «departementet ikke har rettet opp direktoratets feilbruk av tilskuddsmidler på en slik måte at tilskuddsmottakerne er kompensert. Komiteen forutsetter at dette rettes opp.» - Det er ikke mulig å tolke Riksrevisjonen annerledes enn at 100 millioner kroner er gått til drift av Helsedirektoratet, og ikke de prosjektene Stortinget bevilget pengene til, sier Anundsen. - Jeg er overrasket over at direktoratets oppfatning avviker fra Riksrevisjonens oppfatning. Det er lite som tyder på at dette kan forklares med feilføring i regnskapet til direktoratet. Komiteen han leder har reagert kraftig på rapporten. - I våre kommentarer til rapporten sier vi blant annet at vi deler samme syn som Riksrevisjonens skriver i sine merknader. Komiteen har til og med gått litt lenger i sin kritikk. Vi ber departementet om å få på plass systemer som hindrer at noe slikt skal skje igjen. I tillegg ber vi departementet om å sørge for at prosjekter som skulle hatt disse pengene, får dem, sier han. Anundsen vet ikke konkret hvilke prosjekter som ikke har fått penger fra bevilgningen.
Departementet har også gitt uttrykk for at dette er alvorlig, og skal nå ha opprettet systemer som gjør at dette ikke skjer igjen. - Hvis det viser seg at departementet og direktoratet ikke retter opp dette, hvilke konsekvenser får det? - Som komité har ikke vi noen reaksjonsmuligheter. Men Stortinget kan fatte konkrete vedtak om pålegg til regjeringen og at det kan vedta kritikk mot statsråden. Det som er normalt, er ifølge Anundsen at departementet retter seg etter en enstemmig komité. Anundsen opplever at både direktoratet og departementet innrømmer å ha brukt 100 millioner kroner feil. - Merknadene fra Riksrevisjonen er ikke tilbakevist på noen måte fra departementets side, sier han.
Helsedirektoratet tolker Riksrevisjonens merknader annerledes. De mener de kun har ført bevilgninger på feil poster, men at alle har fått pengene sine. Anundsen har sett på svarene Sykepleien har fått fra direktoratet. - Jeg mener fremdeles merknadene fra komiteen og Riksrevisjonen er riktig. Nemlig at prosjekter som er tiltenkt midler, ikke har fått dem. Drift i et direktorat er mer enn husleie og lønn til ansatte. Jeg kan ikke se fra Helsedirektoratets svar at det er grunnlag for å mene noe annet enn det Riksrevisjonen har lagt til grunn for sine merknader. - Har du forståelse for at direktoratet tolker Riksrevisjonens anmerkninger annerledes?- Nei, jeg synes egentlig Helsedirektoratet bør lese merknaden fra komiteen nøye. Men jeg må si jeg er litt overrasket over Helsedirektoratets tolkninger og svar til Sykepleien, sier han. |
Mest lest
0 Kommentarer