fbpx Drammen kommune ligner på fremtiden Hopp til hovedinnhold

Drammen kommune ligner på fremtiden

Ole Kristian Mortensen tar høye kneløft for å forsere erteposene som ligger strødd utover gulvet. Han svaier et øyeblikk, men tar seg inn igjen.

- Litt høyere, sier fysioterapeut Astrid Westeng.

Westeng har spesialistutdanning i rehabilitering og nevrologi. På rehabiliteringsavdelingen ved Drammen geriatriske kompetansesenter veileder hun Ole Kristian Mortensen med sikker hånd.

Det er bare en drøy måned siden Mortensen fikk livet snudd på hodet. Han besvimte som frisk, våknet lam i halve kroppen.

- Rett oppunder jul sto jeg i kjelleren med hånden i en bøtte med tjue fisker og iskaldt vann.

Ole Kristian Mortensen forberedte rakfisklag for tolv personer. Det kalde vannet i fiskebøtta gjorde at temperaturen i kroppen sank. Han gikk fra kjelleren opp på badet, og kjente at han ble svimmel. Blodtrykket falt drastisk, og han våknet opp på Sykehuset Buskerud, lam i venstre side av kroppen.


Fremtidsrettet

I et bystyrevedtak i oktober 2005, gjorde drammenspolitikerne noe som skulle vise seg å være visjonært og fremtidsrettet. De bestemte seg for et såkalt geriatriløft. Metoden skulle være å samarbeide mer på tvers av linjene, og samarbeide med høyskolen om fagutvikling. Drammen geriatriske kompetansesenter ble stedet dette arbeidet skulle utvikles. Senteret hadde tidligere vært et ordinært sykehjem. Nå ble flere avdelinger gjort om.

Fire år senere ble Stortingsmelding 47 - samhandlingsreformen - overlevert Stortinget. Den bygger på de samme prinsippene: Behandling på tvers av linjene og bedre pasientflyt.

Drammens måte å organisere helsetjenestene sine på kan ligne den som landet for øvrig vil se fra 2012, når reformen settes i verk.

Nå er ikke drammenserne de første i historien som tenkte at samarbeid kan lønne seg. Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen hadde sett både til Danmark, Sverige - og til Trondheim før han lanserte samhandlingsforslaget. I tillegg har blant andre kommunene Stjørdal, Arendal, Oslo og Skien jobbet med forskjellige
modeller for å få til et «sømløst» helsetilbud.

Økonomisk - på sikt

Mens samhandlingsreformen har som et av hovedmålene å bremse de eskalerende helsebudsjettene, var ikke det hovedintensjonen i Drammen. Det var ønsket om å forbedre kvaliteten på behandlingen for de sykeste eldre. Man ønsket helhetlig utredning, behandling og oppfølging. Systemet med litt helseklatting her og der uten at aktørene visse om hverandre, fungerte ikke optimalt. Bedre forståelse mellom nivåene og økt fokus på fag og kompetanse var også gevinster både sykehus og kommune ønsket seg før arbeidet ble satt i gang.

Videre var det et ønske å gi de ansatte økt yrkesstolthet - og skape et mer positivt inntrykk av eldreomsorgen. Kompetansesenteret er i praksis den halvannenlinjetjenesten helsemyndighetene etterspør. En sykehuslege jobber på huset, og de ansatte er organiserte i team. Pasientene her har lungebetennelser,
diabetes, slag, hjertesvikt - gjerne fem-seks diagnoser samtidig.

Hit kommer pasienter som er for syke til å være hjemme - men for friske til å ligge på sykehus. De er ikke ferdig behandlet.

Utskrivningsklar

Dette er grunnen til at Ole Kristian Mortensen fikk besøk av en representant for kontor for tjenestetildeling mens han fremdeles lå på sykehuset. Kontorrepresentanten gjorde en vurdering - og sluset ham inn på rehabiliteringsplass i kommunen.

Nyttårsaften ble han skrevet ut fra sykehuset, utskrivningsklar - men ikke ferdigbehandlet - fremdeles med lammelser og en hevelse på hjernen.

Noen dager senere er han på plass på rehabiliteringsavdelingen ved Drammen geriatriske kompetansesenter.

- Jeg ble sendt hjemom en tur før jeg fikk komme hit, men det gikk greit likevel, forteller han.

Holdningsendring

Drammen geriatriske kompetansesenter merket, da det fremdeles var et vanlig sykehjem, at pasienter ble utskrevet fra sykehusene stadig tidligere.

- Det var vanskelig for oss å håndtere, forteller virksomhetsleder Inger Johanne Flingtorp.

Da avdelinger skulle gjøres om, trodde de ansatte at den største utfordringen ville være alt det tekniske utstyret.

- Vi måtte kjøpe inn masse pleieteknisk utstyr, men nå blunker vi ikke lenger over sårpumper, smertepumper og intravenøs væsketerapi. Det tekniske utstyret handler bare om god opplæring. Den store utfordringen har vært å snu holdningene. Nå må vi tenke helhet for pasientene - enten de skal hjem eller få en verdig avslutning
her hos oss, sier hun.

Den forsterkede sykehjemsavdelingen ved Drammen geriatriske kompetansesenter gjør mye som ikke vanlige sykehjem har kompetanse til. Her får pasientene intravenøse væsker, sykepleierne blander og gir antibiotika. Leger, fysioterapeut, ergoterapeut, hjelpepleiere og sykepleiere møtes for å diskutere pleieplanene, og det er regelen mer enn unntaket at de blir forandre, siden pasientene som kommer inn ofte er svært ustabile.

- Mange dør på denne avdelingen. Få blir sendt tilbake til sykehus. Det er et tegn på at de er på riktig sted på huset. Her er det høyest medisinsk kompetanse, sier Flingtorp.

Men målet er at pasientene skal tilbake hjem. Det er ikke alltid like enkelt å forholde seg til for de ansatte.

- Det ligger mange etiske utfordringer i det - det kan være vanskelig når vi ser pasienter som ikke klarer seg selv. Samtidig ser vi at aktiv og målrettet innsats ofte gir rask utvikling hos pasientene. Gevinsten kan være stor hos pasienter som tidligere ble liggende passive i en sykehusseng, sier hun.

- Hva må til for at samarbeidsmodellen deres skal lykkes i resten av landet?

- Kompetanse, kompetanse, kompetanse. Det er hovednøkkelen for å lykkes - og det tar tid. Vi har satset mye på systematisk videreutdanning, faggruppene samarbeider på tvers, sier Flingtorp.

- B-sykehus

Inne på den forsterkede sykehjemsavdelingen, er det middagstid. Ved første øyekast ligner det et helt vanlig sykehjem. En hvitkledd pleier mater en eldre dame i rullestol ved ett bord, en liten gjeng eldre herrer spiser uten hjelp ved et annet.

- Vi er et B-sykehus, sier spesialsykepleier i geriatri Bjørg Myhre.

Hit kommer pasientene mye tidligere enn på et vanlig sykehjem. Myhre har tidligere jobbet mange år i kommunehelsetjenesten, men først etter at hun kom hit, fikk hun erfaring med intravenøst, sondemat, dren, forskjellige kateter.

- Vi blander og gir forskjellige typer antibiotika - og etter å ha lært det, ser jeg jo at det er for galt å sende pasienter på sykehus bare for å gjøre det. For pasienter som er utskrivningsklare fra sykehus, tror jeg det er veldig trygt å komme hit i stedet for å bli sendt rett hjem, og de fleste kommer seg ganske fort. Før pasienten reiser hjem, har vi alltid møte med blant andre familien og hjemmesykepleien, her hos oss, for å sikre oppfølgingen videre.

- Hvor lenge blir pasientene liggende her?

- De fleste blir i to til tre uker. Men siden det er for få langtidsplasser, blir det propper - pasienten blir liggende her lenger enn nødvendig i påvente av ledig plass på langtidsavdeling. Det er en utfordring, for da kan vi ikke ta imot nye,

utskrivningsklare pasienter fra sykehuset sier Bjørg Myre.

- Dere ligger geografisk nær Sykehuset Buskerud, er den nærheten avgjørende for at dere skal kunne ta ansvar for såpass syke pasienter?

- Faktisk tror jeg sykehuset like gjerne kunne ligget i for eksempel Hokksund. Det er ikke så ofte pasientene må tilbake til sykehuset, og med ambulanse går det raskt nok. Laboratoriesvar får vi til faste tider hver uke, og vi har en sykehuslege som jobber her på huset, sier den erfarne sykepleieren.

Stor sykepleiertetthet

Det er ikke bare pasientene som er annerledes på denne sykehjemsavdelingen. Også de ansatte er det. Her er de aller fleste sykepleiere, noen er hjelpepleiere, og det er noen få assistenter.

- Faglig sett er det veldig lærerikt og interessant å jobbe som vi gjør, i team. Det er stimulerende å ha tett kontakt med andre yrkesgrupper, og vi får mye undervisning, sier Bjørg Myhre.

- Hva tror du om samhandlingsreformen?

- Jeg tror det er en veldig god idé, særlig pasienter som bor langt unna nærmeste sykehus tror jeg kan ha nytte av et slikt tilbud. Når det gjelder samearbeid mellom kommuner, er det vanskelig å mene noe, men for at det skal bli et godt nok tilbud, så må de nok på en eller annen måte slå seg sammen for å klare det, sier hun.


Vil vite hvordan det går

Analysebyrået Agenda har evaluert Drammens-modellen, og gir tommel opp på de fleste områder. Kompetansen er bedret, legeressursene har vært et viktig tiltak for å sikre den medisinske oppfølgingen, samarbeidet med høyskolen har vært viktig for forsknings- og utviklingsarbeidet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Likevel er ikke alt rosenrødt. Sykefraværet er høyt, det er blant annet behov for å styrke pleiekompetansen ved andre avdelinger enn ved den forsterkede korttidsavdelingen. Det er også behov for mer samhandling - innad i kompetansesenteret.

I tillegg anbefaler Agenda-rapporten at alle avdelinger som samarbeider med kompetansesenteret bør ha en utskrivningsansvarlig sykepleier. Geriatriløftet i Drammen skal nå videreutvikles. Flere kommuner skal med. Større enheter krever større oversikt. Av foreløpige uløste utfordringer, er kunnskap om hva som skjer med pasientene etter utskriving. Dette etterlyser Flingtorp.

- Vi har cirka 800 pasienter i året, og cirka 640-650 reiser hjem igjen. Det vi ikke vet, er hvor lenge de er hjemme, og hvilket funksjonsnivå de har da. Pasientene har mange diagnoser, slag, brudd, lungebetennelse, sår som ikke vil gro, hjertesvikt, lungebetennelse og diabetes er de vanligste. Det er komplekse sykdomsbilder. Kanskje er dette et interessant tema for en masterstudent, foreslår hun.


Målrettet rehabilitering

Nede i kjelleren, i rehabiliteringsavdelingens lille gymsal, har Ole Kristian Mortensen gått fra balansebrett til armtrening. Som den skiløperen han var tidligere, trekker han vairene som henger ned fra taket i lange, seige drag.

- De har sagt at jeg ved å trene sannsynligvis blir helt som jeg var før dette skjedde, sier han mellom takene. Første mål etter at han skrives ut, er allerede klart: - 22. januar skal jeg ha nytt rakfisklag.

- Fisken ligger i bøtta i kjelleren ennå. Den blir bare bedre og bedre.

- Vi er et B-sykehus, sier Bjørg Myhre, spesialsykepleier i geriatri

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse