Ble ufør av malariamedisin

Det var i 2005 skaden oppsto. Før Stig Steinkjær fra Harstad skulle på FN-oppdrag til Sudan for å være sykepleier, måtte han teste ut medisinen Lariam som malariaprofylakse.

Dette gjorde han da han var på forberedelsessamling på Sessvollmoen leir; én tablett per uke i tre uker. Poenget var å finne ut om han reagerte med psykose, en av bivirkningene til dette medikamentet.

Suste i øret
Tre dager før han skulle ta siste tablett, kjente han seg uvel og kvalm. Han trodde han var matforgiftet. Til tross for ubehaget tok han den siste pillen med Lariam.

Han ble dårligere og dårligere, men kreket seg opp på kontoret. Mens han satt ved datamaskinen, ble det plutselig stille i det ene øret, samtidig som det suste kraftig. Han trodde det var kollegene som tullet med ham, og idet han skulle snu seg, ble han voldsomt svimmel. Han måtte krype for å komme seg over gulvet.

Vanlige bivirkninger
Svimmelhet og balanseforstyrrelser står oppført som noen av de vanligste bivirkninger for legemiddelet Lariam. Mindre vanlige bivirkninger kan blant annet være sinnsforvirring, hallusinasjoner, aggresjon og psykotiske og paranoide reaksjoner - og øresus.

Tilstanden varte et par måneder. Han brukte stav og rullestol for å komme seg fram. Medisinen har lang halveringstid, og det tok tre måneder før virkestoffene var ute av kroppen.

Ble bedre i Sudan
Men øresusen, svimmelheten og hørselstapet besto. Likevel dro han til Sudan den høsten - mot legens råd. Han var så giret på å gjøre en innsats. Han var der i tre måneder. Som malariaforebygging tok han nå antibiotikumet Doxylin.

I Sudan ble plagene dempet, blant annet på grunn av alt dagslyset. Duren fra et strømaggregat utenfor soverommet dysset ham i søvn hver natt.

Men da han kom hjem til jul, måtte han ta fatt i plagene igjen. Søvnproblemene og andre senfølger gikk ut over humøret. Han møtte veggen. Det gikk særlig ut over familien, og han ble etter hvert skilt.

Usynlige plager
I et halvt år fortsatte Steinkjær i jobben på intensivavdelingen på Hålogaland sykehus. Men det tok på. Plagene var usynlig for andre, men han måtte hele tiden kompensere for sin nedsatte funksjonsevne. Hørselstapet svekket retningssansen, så han fikk ikke med seg hvilke alarmer som gikk på avdelingen. De trange korridorene og den dunkle belysningen på pasientrommene trigget svimmelheten. Han innså at det ikke gikk.

I juni 2006 ble han sykmeldt. Etter hvert ble han enig med Nav og arbeidsgiver om at han ikke kunne fortsette i jobben. Det var ikke mulig for sykehuset å tilrettelegge for ham. Da han ble oppsagt, var han innforstått med det.

Tok kontakt
Han tok selv straks kontakt med Nav, Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og Forsvaret og fikk skaden registrert. Bakgrunnen fra helsevesenet gjorde at han visste hvor han skulle henvende seg. Han opplevde å få god hjelp.

I mars 2006 kontaktet han fylkeskontoret i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Advokat Marit Gjerdalen i NSFs forhandlingsavdeling tok over saken i desember.

I november 2009 kom det endelige svaret om erstatning: 600 000 kroner fra arbeidsgiveren Forsvaret via Statens pensjonskasse. I 2008 hadde han fått 1, 8 millioner kroner fra legemiddelprodusentens lovpålagte forsikring i NPE og knappe 175 000 kroner i ménerstatning fra NPE og Nav.

Ny mening med livet
- Det føles vanvittig bra. Den økonomiske tryggheten gjør hverdagen mindre bekymringsfull, sier Stig Steinkjær.

Han takker den norske velferdsstaten og ikke minst fagforbundet sitt.

- Jeg ble medlem i 1995 da jeg var student. Takk og pris! Jeg var sjeleglad da NSF tok over. Jeg følte saken var i trygge hender

Han syntes det var betryggende å vite at NSF-advokaten bare jobber for medlemmene, uten egen agenda.

- En privatpraktiserende advokat kan jo være ute etter også å mele sin egen kake.

Tapt inntekt
De 2, 6 millionene er erstatning for ervervsmessig inntektstap og menerstatning for varig medisinsk skade. Han har fått sannsynliggjort at han ville hatt en høyere inntekt enn vanlig hvis han ikke hadde blitt syk. Han hadde nemlig tatt sikkerhetskurs i offshore og hatt kontakt med arbeidsgiver om jobb i Nordsjøen. Fordi han kunne dokumentere dette, ble erstatningen høyere enn han ellers ville fått.

- Griseflaks! sier han om det.

Han forteller at karrieremennesket i ham fikk en god følelse da han ble intensivsykepleier i 2003.

- Jeg tok videreutdanningen som et springbrett. Tenkte dette var noe å bruke ute i verden, og at det ville bli en styrke å ha FN-arbeid på cv-en.

Så skjedde altså det som ikke skulle skje. Alt ble kullkastet. Han er én av to personer i Europa har fått disse bivirkningene av Lariam, som fortsatt brukes av norske soldater.

Er ikke bitter
- Hvordan har du det nå?

- Det dreier seg om nyorientering. Jeg har måttet finne ny mening med livet.

Steinkjær innrømmer det var trist å miste jobben.

- Men når det er blitt som det er blitt, er jeg ikke bitter fordi jeg fikk sparken. Det er ikke synd på meg. Jeg har tross alt en god del av helsa i behold, sier han.

Han har jo jobbet i helsevesenet og sett hva mange sliter med.

Alltid svimmel
Steinkjær har et godt nettverk. Han har 11 søsken og 2 barn. Han har tatt opp sin store lidenskap å gå i fjellet.

Nå er han litt svimmel hele tiden. Han har kronisk tinnitus, og har engasjert seg i Hørselshemmedes landsforbund. Det har blitt fire kurs om tinnitus. Nå tar han nok et kurs for å lære å bli telefonvakt for folk med tinnitus.

- Hva er mestringsstrategien for å leve med konstant øresus?

- Å unngå direkte stress. Være i velværesonen. I ubehagelige omgivelser blir man mer oppmerksom på øresusen. Jo bedre jeg har det, desto mindre plager.

Han passer på å leve strukturert, og går jevnlige turer. Og setter stor pris på å være gjeldfri.