- Gjør noe med det du kan gjøre noe med

Utfordring, ikke problem

Nøkkelen i stressmestring er ifølge CATS å skape en positiv forventning når en hendelse skjer, en tanke om at dette er en utfordring, mer enn et problem.

- Du peker deg ut oppnåelige mål og gjør noe med det du kan gjøre noe med. Ikke bruk energi på problemstillinger du ikke kan påvirke uansett. Kortsiktige delmål er ofte fornuftig, forklarer Harris.

Når målene er nådd, får du en følelse av å lykkes, noe som igjen lagres i hjernen som positiv erfaring. Neste gang en stressende situasjon oppstår, er du allerede bedre rustet til å takle den fordi hjernen din husker at du mestrer en utfordring. Så enkelt og så vanskelig.

Dessverre er det slik at de som oftest havner i den nedbrytende og helsefarlige stress-runddansen med negativ forventning og en følelse av hjelpeløshet og håpløshet, er de med kortere utdanning og mindre kontroll over arbeidsoppgavene sine på jobben.

- De som satt bakerst på skolebenken og lærte at ingenting nyttet uansett. Det vi kaller «den sosioøkonomiske gradienten» slår inn her. Forklaringen på den tror vi ikke skyldes ressurser, men heller erfaringen av hvordan det egentlig går for en selv, sier Ursin.

Denne negative spiralen kan man også havne i om man mangler følelse av kontroll og forutsigelighet i arbeidshverdagen, når man ikke får sosial oppbakking fra kolleger og ledelse eller mangler en generell følelse av at tingene går i den riktige retningen. Men for forutsigbart skal det ikke være. Vi er helt avhengige av stimuli også. Uten stress kan vi prestere dårligere.

- På en avdeling med høyt tempo til vanlig, er det typisk at sykepleiere rett og slett kan glemme å dele ut medisiner til rett tidspunkt at på en rolig vakt, fordi de kom ut av den daglige rytmen der de er mer skjerpet, sier Harris.

Sutrete sykepleiere?

- Sykepleiere får stadig flere oppgaver som skal løses med like mange eller færre ressurser. Blir det ikke vel banalt å si at de skal tenke positivt når det er slike ting som er årsaken til stresset?

- Stresset? Hva mener du? spør Ursin pedagogisk.

- Eh, en følelse av hjelpeløshet og håpløshet, kanskje?

- Jeg er gammel fagforeningsmann selv, men jeg godtar ikke premissene for spørsmålet ditt. Dette er egentlig sludder. Vi kan like gjerne peke på stadig kortere arbeidstid, flere hjelpemidler og bedre kunnskap. Sykepleierne kan ikke be om stadig mer ansvar og så sutre for at de har fått det, svarer Ursin.

- Å forklare egne vanskeligheter med ytre forhold gir dårlig prognose.

- Er du uenig i at det er mer å gjøre for sykepleierne nå?

- Ja!

- Men din kliniske erfaring er over 50 år, minner Harris om.

- Jeg blir provosert av dem som vil ha det til at vi bare satt på rumpa før. Vi hadde mye lengre arbeidsdager og var også utsatt for press. Det var korridorpasienter da også.

- Det behandles flere pasienter på kortere tid på sykehusene, og sykepleiere i både stat og kommune melder om at de går på akkord med sine etiske idealer?

- Ja, og slikt må tas på alvor. Følelsen er reell nok uansett årsak. Men jeg vil heller ikke si at det er travlere i dag enn før, det er bare andre arbeidsoppgaver, større turnover og flere omstillinger, megler Harris.

- Og det er fortsatt 60 minutter i en time, kommer det fra Ursin.

- Noen sier de ikke engang har tid til å spise lunsj?

- Underernæring er ikke noe problem i norsk helsevesen. Noen har bare aldri tid til lunsj, sier Ursin.

- DRG-kodingen gjør at ledende sykepleiere må bruke tiden sin på å telle diagnoser for å få flest mulig diagnoser slik at avdelingen skal få flere penger, påpeker Harris.

- Hmm, ja det er sånt som kan gå ut over produktiviteten, trivselen og helsen, medgir Ursin.

Tallene fra en studie allmennlege Michael de Vibe ved Kunnskapssenteret utførte på 278 sykepleierledere i 2006, underbygger det. Her svarte to av tre at de ofte følte seg plaget av stress.

Sykefravær

- Er følelsen av hjelpeløshet mer utbredt blant sykepleiere siden helseog sosialsektoren topper sykefraværsstatistikken?

- Nei, hjelpepleiere er nok mer utsatt. Her ser vi den sosioøkonomiske gradienten igjen. Årsaken til at sykefraværet er høyere i helsesektoren er for øvrig at den er så kvinnedominert. Mange av kvinnene jobber mye hjemme også, sier Ursin.

Han peker igjen på at det gir en dårlig prognose å skylde på jobben eller alle andre årsaker utenom en selv for sine fysiske problemer.

- 80 prosent av dem blir kronikere, det viser både våre egne og tyske undersøkelser av ryggpasienter. Mens det er omvendt for dem som mener at de selv kan gjøre noe med problemet. Der er det 80 prosent som blir friske, fastslår professoren.

- Selv om helsearbeiderne topper sykefraværsstatistikken, er det bare 10 prosent som står for 80 prosent av sykefraværet, skyter Harris inn.

Ursin og Eriksen har tallfestet det til at 90 prosent har gjennomsnittlig én dags fravær i året, mens 10 prosent har 44 dager. Flertallet av disse har ikke tradisjonelle somatiske sykdommer, men subjektive plager som muskelskjelettlidelser og lettere psykiske plager.

Ut av negativt tankespinn

Det er de som er i den negative runddansen som i størst grad trenger hjelp til å bryte et gammelt tankemønster. Ursin anbefaler kognitiv behandling der målet er å få til mestring og unngå hjelpeløshet og håpløshet.

- Vi forsøker å dempe det vi kaller «cognitive sustained activation » som går ut på å disiplinere tankene og bryte negativt tankespinn, sier han.

- Kan du gi et eksempel på en øvelse?

- For å unngå negative tanker kan du skrive ned bekymringene i en notatblokk hver gang de dukker opp i løpet av dagen, og så konsentrerer du deg om ikke å tenke mer på det. Mellom klokken sju og åtte tar du fram notatblokken og konsentrerer deg om å bekymre deg. Det er forferdelig kjedelig!

- Mye handler også om ledelse og gode kolleger. Det hjelper godt å bli sett, få bidra i utviklingen og få anerkjennelse når man gjør en god jobb. Man må skape arenaer hvor man ser hverandre og det trenger ikke å ta tid, råder Harris.

Skepsis i Norge

CATS systematiserte mye av det som tidligere var blitt publisert innen stressforskning og har blitt brukt av stressforskere blant annet i Sverige og Danmark. I hele 2009 rullet det en kampanje over Danmark som het «Fra stress til trivsel» i regi av Videncenter for Arbejdsmiljø. Målet var å formidle forsknings- og erfaringsbasert viten om stress til de offentlige arbeidsplasser, og det hele var basert på CATS.

Ursin tror aldri teorien vil bli omfavnet på samme måte i Norge.

- Mange i ansvarlige stillinger i arbeids- og tilsynsmyndigheter i Oslo er ikke overbevist om hvor sunt det er å være i aktivitet og i arbeid. Dette er også delvis et synspunkt som fagforeningene har, er forklaringen hans.

Men sykepleierstudenter i Bergen får ta del i kunnskapen. Anette Harris og Holger Ursin veksler på å undervise sykepleierstudenter ved Høgskolen i Bergen i CATS. Harris mener teorien også kan brukes som et verktøy i møte med pasientene, når sykepleierne skal gi dem håp om mestring.

Sprik mellom teori og praksis

Foreløpig har ingen studier vist at CATS-måten å tenke på med påfølgende kognitiv behandling eller stressmestringsøvelser kan få ned sykefraværet. En studie på ansatte ved et sykehjem i Bergen viste at fysisk aktivitet førte til at de i intervensjonsgruppen snakket så positivt om treningen på jobb at det smittet over på kontrollgruppen. Den enkeltes trivsel steg, men man så ikke noe på sykefraværet.

- Det vi ser ved slike studier er at de som virkelig trenger fysisk trening ikke deltar. De som blir med, er ofte de som trenger det minst. Derfor blir det vanskelig å måle noen effekt, sier Ursin.

CATS har hittil heller ikke vært mulig å bevise, fordi «vedlikeholdt aktivering» i den langvarige stressresponsen ikke er lett å måle fysiologisk.

- Mange tror det har noe med kronisk forhøyede kortisolnivåer å gjøre, men det har det ikke. Kortisolnivået går opp og ned hele tiden. Det har derimot noe å gjøre med døgnkurver og restitusjon, og vi må få til å måle det på et eller annet vis til slutt, lover Ursin.