Det sitter i topplokket

- Stress? Selvfølgelig vet jeg hva det er.

Synnøve Sæther er sykepleier på medisinsk post 1 på sykehuset i Drammen. Nå er hun i full sving på vakt, men tar seg tid til en liten prat. Avdelingen har høy turnover.

- Ting skjer veldig fort her. Pasientene er eldre og har kompliserte diagnoser. Stress kan for eksempel oppstå når det mangler oksygenuttak ved sengen og hun må rundt og lete opp et. Det oppleves som unødvendig å bruke tiden på sånt.

Verdig hjemreise

Hjemreiser er en annen stressfaktor. Hun må snakke med pårørende. Det er frister i kommunehelsetjenesten. Mange etater har ikke åpent 24 timer i døgnet, som på sykehuset. Og hvem ellers må hun huske å informere?

- Vi får prøvesvar seint og må derfor kaste oss fort rundt for å nå dem i kommunen. Vi vil jo ha pasientene hjem på en fullverdig måte. Hun tror essensen er at idealene er i konflikt med ressursene.

- Vi er alltid i den konflikten. Vi prioriterer og organiserer arbeidet ut fra det. Det er vanskelig, synes jeg.

Sofa etter jobb

Det er verst i topplokket, konstaterer hun.

- Det blir intenst. Vi må forvalte en enorm mengde informasjon. Vi må passe på at informasjonen blir videreført og ivaretatt. Vi har ingen garanti for det. Mye foregår jo muntlig. Og vi må sikre at pasient og pårørende har fått vite det de skal. Sofaen er ofte en nær venn for Sæther etter jobben.

- Men lenge etter jeg har gått av vakt, kan jeg komme på noe jeg glemte å gjøre eller informere om.

Kateterpasientens historie

En pasient har fått kateter, og Sæther skal dokumentere mannens historie i dag. Den er litt komplisert og krever konsentrasjon. Hun må stadig slå opp i manualen for å bruke de rette kodene. Ved siden av henne sitter en turnuslege og skriver epikrise. Rundt dem fyker kolleger fram og tilbake. De sjekker tavlen, snakker i telefon og med hverandre, og de henter medisiner. Hun prøver å sette grenser. Men Sæther opplever en snill-pikekultur der det er lite aksept for å si nei.

- En kollektiv ukultur. Det blir ikke prata om. Dette tror jeg er velutviklet blant kvinner.

Hun opplever at pasientene gjerne har behov for noe helt annet enn at sykepleierne utfører prosedyrene feilfritt og hygienisk. Hun var særlig frustrert i starten.

- Burde det vært mer om denne virkeligheten i utdanningen?

 - Kanskje. Men man kan aldri lese seg til det. Dette er erfaringsbasert.

- Ville du likt en jobb uten stress?

- Kjedelig!

Det gjelder å finne balansegangen. Sæther synes det er lettere å sette grenser nå når hun har jobbet en stund.

- Sier du selv nei?

- Ja da.

«Nei, nå har jeg pause», sier hun til pasienter og pårørende. Hun sier også nei til å sette i gang behandling hun ikke har kunnskap om. For eksempel potent behandling av arytmier.

Best med oversikt

Når hun har ansvarsvakt, er det mye å holde styr på. Pasienter kommer inn og reiser ut, og de skal fordeles. Ubehaget oppstår like før hun mister oversikten. - Hvis jeg mister den, er det veldig negativt. Men hvis det løser seg, er det gøy.

KONSENTRASJON: Tenke, huske, ikke la seg forstyrre. Synnøve Sæther dokumenterer.