fbpx Kontaktsykepleierne fortsetter på St. Olav Hopp til hovedinnhold

Kontaktsykepleierne fortsetter på St. Olav

Barn med kroniske sykdommer får beholde kontaktsykepleierne på St. Olavs Hospital. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Kontaktsykepleierne for syke barn på St. Olav er så nyttige at de unnslipper sparekniven.

St. Olavs Hospital må spare. Barne- og ungdomsklinikken må kutte fem årsverk, og de fem kontaktsykepleierne til syke barn kom i faresonen. Brukerne protesterte. Nå har klinikksjef Anne-Bjørg Nyseter konkludert med at sykepleierne får fortsette. Innsparingen må skje andre steder.

  
Styrket

– Vi var nødt til å snu alle steiner, forteller hun.

– Tidligere har vi prøvd å skjerme tilbudet til kronisk syke barn. Men denne gangen var vi nødt til å vurdere også det.

Nyseter påpeker at det aldri var snakk om å fjerne tilbudet, men om å organisere det på en annen måte.

– Vi vurderte oppgavene deres og konkluderte med at tilbudet er effektivt, både for pasientene, sykehuset og samfunnet.

Blant annet krever ordningen med kontaktsykepleiere forholdsvis lite ressurser, men er til stor nytte for mange pasienter, pårørende og kommunale instanser.

– Er de tryggere nå?

– Jeg vil påstå at deres eksistensgrunnlag er styrket.

  
Kontinuitet

Det er Grete Torsethaugen veldig glad for. Hun er kontaktsykepleier for hjertesyke barn.

– Nå er det godt dokumentert at dette er en god måte å drive helhetlig omsorg på, sier hun.

I tillegg til hjertesyke har barn med diabetes, epilepsi, revmatisme og de som er født prematurt en egen kontaktsykepleier. Alle diagnoser som påvirker barnet selv, deres familie, barnehage, skolegang og sosialt liv.

– Ved å ha en kontaktsykepleier har de én person de kan knytte seg til og som sørger for kontinuitet, påpeker Torsethaugen.

– Vi fryktet at funksjonen vi har skulle bli pulverisert, og at det ville bli vanskelig for familiene å finne frem i systemet, sier hun.

 

Tilgjengelig

Kontaktsykepleierne er opptatt av at de skal være et lavterskeltilbud. De jobber mye med samhandling og det å mestre sykdom. Torsethaugen forteller at de også legger til rette ved overganger, som fra barnehage til skole, og som kan være kritiske faser for disse barna.

– Vi har spesialkompetanse, som man ikke kan forvente av sykepleiere på post eller i kommunen, sier hun.

Kontaktsykepleierne følger barn og ungdom fra 0 til 18 år. Noen av de hjertesyke blir fulgt opp helt fra fosterstadiet. Hvis det blir oppdaget hjertefeil på ultralyd, kan familien opprette kontakt med Torsethaugen allerede da.

Kontaktsykepleierne på St. Olav følger opp for barn fra helseregion Midt-Norge, og også noen barn fra andre deler av landet.

 

På Facebook

Fra før er stillingene til nytilsatte kontaktsykepleiere redusert fra 100 til 80 prosent. Sånn vil det fortsette. Torsethaugen forteller at hun får tilbakemeldinger fra brukerne om at hun er mindre tilgjengelig. Brukerne har også engasjert seg nå i høst. På Facebook har gruppen ”Ikke ta fra oss kontaktsykepleieran for syke barn” 1 229 medlemmer og det har vært satt i gang underskriftskampanje.

– Men dere kan puste lettet ut?

– Ja, sier Grete Torsethaugen. – Det er dokumentert at dette er en god måte å jobbe på.

Nå er det godt dokumentert at dette er en god måte å drive helhetlig omsorg på.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.