fbpx Pillegrenser bak rattet Hopp til hovedinnhold

Pillegrenser bak rattet

Til neste år kommer en ny lov som vil gi minstegrenser for narkotiske stoffer for bilførere, slik vi har det for alkohol. Dermed blir det enda viktigere at sykepleierne informerer om hva varseltrekanten betyr, sier Asbjørg Christophersen (bildet) ved Folkehelseinstituttet.

I 2008 ble nesten like mange bilførere stoppet for mistanke om andre rusmidler i blodet, som med mistanke om alkohol. Mye har skjedd siden Norge som første land i Norden i 1936 fikk promillegrense for alkohol på 0,5 for bilførere. Nå er grensen på 0,2 promille og seinest til våren får Stortinget et endringsforslag til veitrafikkloven om faste påvirkningsgrenser for andre rusmidler enn alkohol. Man tenker seg ulike grenser for ulike stoffer.

Det har vært forbudt å kjøre "påvirket" av andre rusmidler enn alkohol siden 1959, men i dag er det ingen lovbestemte minstegrenser å forholde seg til.

- "Påvirket" i veitrafikkloven sin forstand innebærer at medikamentinntaket har ført til nedsetting av kjøreegenskapene, forklarer sekretær for arbeidsgruppen bak lovforslaget, Lennart Garnes, i Samferdselsdepartementet.

Praksisen er at "påvirkning" må dokumenteres med klinisk undersøkelse, analyseresultater samt oftest en skriftlig sakkyndig uttalelse.

"Bevisvurderingen er vanskelig fordi den beror på medisinsk skjønn. En skjønnsvurdering medfører uklarhet i forhold til de strenge beviskrav som gjelder for domfellelse i straffesaker", skriver advokatforeningen i sin høringsuttalelse til endringsforslaget.

- Vi hilser faste grenser velkommen og har etterlyst slike minstegrenser i mange år. Dette vil øke rettssikkerheten, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.

 

Nulltolreanse

- Lovforslaget vil omfatte alle stoffer på narkotikalisten og er basert på et nulltoleranseprinsipp med minstegrenser. Unntaket er dersom bilføreren har gyldig resept og bruker dosering som anbefalt av lege, sier Asbjørg S Christophersen, fungerende divisjonsdirektør for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet har i en studie vist at det gir to til fire ganger økt risiko for trafikkulykke den første uken etter forskriving av sovemedisiner, noe som vel viser at man ikke blir mindre farlig sjåfør med resept enn uten.

- Hvorfor skal ikke de nye minstegrensene gjelde dem med resept?

- Fortsatt vil påvirkningsregelen gjelde, også for dem med resept. Flere studier har dokumentert økt vingling i kjøreforsøk ved start av terapeutiske doser av diazepam (Stesolid, Valium og Vival), men dette har normalisert seg etter noen uker fordi brukeren har utviklet toleranse, sier Christophersen.

"Det synes å være en viss uenighet mellom Folkehelseinstituttet og andre medisinske miljøer om blant annet muligheten til tilvenning til de enkelte stoffene. Dette bidrar til å forsterke den uklare bevissituasjonen", skriver advokatforeningen videre i høringsuttalelsen.

Men foreningen anbefaler likevel at man ved innføring av nulltoleranse med minstegrenser tar tilstrekkelig hensyn til tilvenningsmomentet, slik at grensene ikke settes for lavt.

 

Varseltrekantens betydning

- Hva vil den nye loven si for sykepleierne?

- For sykepleiere som arbeider poliklinisk eller med med pasienter som får med seg medisiner med varseltrekant, er det viktig at de forklarer om trekantens betydning. Legene er ofte travle og glemmer eller har ikke rutiner for å gi slik informasjon, sier Christophersen.

Hun minner om at varseltrekantmerkede medisiner krever følgende forholdsregler:

  • Unngå å kjøre de første par ukene etter behandlingsstart til man blir kjent med sin egen reaksjon på bruk av preparatet.
  • Unngå kjøring de første timene etter inntak og ikke kombiner med lignende stoffer eller alkohol.

  

Rohypnol nesten borte

I 2008 ble det registrert 4 500 tilfeller der bilførere var ruset på andre rusmidler enn alkohol, mens tallet for alkohol var på mellom 5 000 og 5 500. I rundt halvparten av tilfellene der det er andre rusmidler enn alkohol, blir det påvist benzodiazepiner. Denne legemiddelgruppen omfatter blant annet sovemedisiner, angstdempende og beroligende midler.

Flunitrazepam (Rohypnol) hadde en topp i 2002. Det er det benzodiazepinet som har vært mest omsatt på det illegale markedet som rusmiddel.

- Men ved hjelp av internasjonalt politi- og tollarbeid ble en stor europeisk liga sprengt og stoffet er nesten forsvunnet nå. I 2003 ble det også flyttet fra reseptgruppe B til A, som innebærer at preparatet er underlagt samme utleveringsbestemmelser som morfin, opplyser Christophersen.

Rohypnol ble senere avregistrert, men det finnes fortsatt et registrert preparat med samme virkestoff.

 

Unge menn verst

85 prosent av dem som blir tatt med andre rusmidler enn alkohol i blodet når de kjører bil, er menn. 60 prosent er gjengangere, viser tall fra en sju års oppfølgingsstudie som er gjort. Gjennomsnittlig har de fire arrestasjoner og de har over 20 ganger høyere dødelighet enn normalbefolkningen.

- Verstingene er menn i 20-årene. I en studie der blodet fra drepte bilførere ble undersøkt, ble det funnet rusmidler hos tre av fire bilførere i denne gruppen, sier Christophersen.

Totalt viser tallene at seks av ti som dør i eneulykker i trafikken er rusmiddelrelaterte, og blandingsrus dominerer. For alle ulykker er det cirka 40 prosent som er rusmiddelrelaterte.

 

Eldre kvinner risikogruppe

I en såkalt veikant-undersøkelse gjort i samarbeid med utrykningspolitiet, ble norske bilførere stoppet vilkårlig og bedt om å avgi spytteprøve frivillig. Her pekte det seg ut to ekstremgrupper når det gjaldt bruk av legemidler som kan påvirke bilkjøringen: Kvinner over 64 år hadde 16 prosent positive prøver, og menn under 35 år hadde 8 prosent positive.

Christophersen understreker at langt fra alle hvor de fant et positivt resultat var påvirket.

- Det er helt avgjørende hvilke blodkonsentrasjoner de hadde, om de hadde brukt legemidlet over tid eller kombinert med flere stoffer.

- Er det ikke en fare for at dette resultatet viser et skjevt bilde, i og med at undersøkelsen er frivillig?

- Vi tror at dette gir et så godt bilde som mulig, siden deltakerprosenten var så høy som 88 prosent. I en senere tilsvarende undersøkelse, hvor resultatene er under bearbeidelse, var deltakerprosenten 95. Resultatene synes å være svært sammenfallende med første studie.

 

Lite LAR-pasienter

Det har vært en økning i funn av metadon etter at legemiddelassistert rehabilitering (LAR) kom i gang. Men i over 95 prosent av tilfellene er det i kombinasjon med andre stoffer, særlig benzodiazepiner. Mellom 2001 til 2006 var det 635 bilførere som testet positivt for metadon.

- Man vet ikke om disse var LAR-pasienter siden det er strenge regler for å koble registre, sier Christophersen.

Kriteriene for at LAR-pasientene skal inneha førerkort er klare: Det skal ikke foregå sidemisbruk. Pasienten skal være stabilisert på en fast dose i minst seks måneder, all bruk av ulovlige stoffer må ha opphørt og pasienten må være i rehabilitering og adekvat fulgt opp av klinikk og lege. Legen må også vurdere pasienten til å være skikket til å ha førerkort.

Det er foreslått nye LAR-regler som innebærer at flere vil kunne få LAR-behandling. Aldersgrensen skal senkes og det skal ikke være like lett som før å ekskluderes fra behandlingen.

- Frykter du at dette vil føre til flere trafikkulykker?

- Det har vi ikke forutsetninger for å kunne svare på foreløpig. Ut fra erfaringen hittil fra null til over 5 000 LAR-pasienter, er det ikke disse som har dominert situasjonen.

- De nye LAR-reglene anbefaler buprenorfin (Sububutex og Suboxone) som førstevalg. Er dette eller metadon trafikkfarlige stoffer hvis de brukes alene?

- Hvis det tas for høye doser og spesielt hvis det kombineres med andre rusmidler, kan det være det, sier Christophersen.

 

Mangler tester

Christophersen forteller at så langt har såkalte narkometere (ulike typer hurtigtester for spytt) ikke vist seg brukervennlige eller pålitelige i praksis for politiet.

- Hvordan skal det kunne avdekkes andre rusmidler enn alkohol når slike tester ikke finnes?

- Norsk politi har trent godt på en undersøkelse som heter "Tegn og symptomer". Denne skal fortsatt brukes, men legemidler kan være vanskelig å avsløre. Hurtigtester kan bli et supplement. Vi håper at testene også blir bedre på dette. Evalueringene av de testene som nå pågår i store EU-prosjekt er ennå ikke avsluttet, sier Christophersen.

 

Kilde: 40-års-jubileumet for norsk rettstoksikologi som ble avholdt av Folkehelseinstituttet i Oslo 8. oktober.

 

Legene er ofte travle og glemmer eller har ikke rutiner for å gi slik informasjon.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse