fbpx Handler om makt Hopp til hovedinnhold

Handler om makt

- Dette handler ikke om Erik K. Normanns lederstil, men om makt i sykehus, sier direktør i Divisjon for sykepleie, Janne Sonerud.

Les også: Erik K. Normann forlater sin post

Legene er fornøyd med Normanns avgjørelse. De mener han gjorde det eneste rette. I medieoppslag har blant annet Normanns lederstil blitt kritisert.

Det var først i Aftenposten 11. september at Legenes tillitsvalgte, Odd Grenager, sa at kjernen i konflikten skyldes at sykepleierne har fått flere fullmakter som følge av ny organisering.

- Det har vært vanskelig fordi legene fortsatt sitter med det medisinsk faglige ansvaret, men er blitt fratatt råderett over nødvendige ressurser, sa han til Aftenposten i går.



Svart på hvitt

Direktør i Divisjon for sykepleie, Janne Sonerud, har også lest Aftenposten og Grenagers uttalelser.

- Jeg synes det er fint at dette er kommet svart på hvitt. Dette har lenge vært en skjult sak. Nå kan vi i det minste diskutere det det egentlig handler om: Nemlig makt på sykehus. Nå kan vi kanskje se nærmere på hvordan maktstrukturene på sykehuset er. Saken har aldri handlet om Normanns lederstil, sier hun.


Uendret rolle

Divisjonen Sonerud leder, spiller hovedrollen i saken.

- Hvorfor er legene så frustrerte over Divisjon for sykepleie?

- Tradisjonelt er sykehus organisert etter spesialiteter og gren- spesialiteter. Forutsetningene som er lagt til grunn for det nye sykehuset er standardisering og fleksibilitet. Dette innebærer at helsepersonellet skal komme til pasienten og at ikke pasientene skal forflyttes i sykehuset etter hvordan helsepersoneller er organisert. Det betyr også at Divisjon for sykepleie er organisert med utgangspunkt i pasienten, sier hun.

Etableringen av divisjonen har ikke medført endring i opprinnelig ansvarsforhold knyttet til pasientene. Legene har fortsatt det fulle og hele behandlingsansvaret for pasienten.

- Legenes rolle knyttet til faglig vurdering, diagnostikk og behandling er helt uendret, sier Sonerud.



Fleksible senger

Sengene i sykehuset skal benyttes fleksibelt og det er den medisinsk ansvarlige som har ansvar for hvor pasienten plasseres i forhold til fagområde.

- Tidligere var korridorpasienter vanlig, men med denne fleksible bruken av senger får pasienter en ledig seng isteden for å ligge i en korridor. Tanken er at pasientens behov kommer først. At det byr på utfordringer for legene, skjønner vi. Legene får flere arbeidsstasjoner med en slik organisering. Legene vil helst ha alle sine pasienter på ett sted. Det som gagner legene, går ut over pasientene, sier hun.

- Handler denne saken om korridorpasienter?

- Det kan være ett av punktene. Men i all hovedsak dreier nok dette seg om sengekapasitet og behov for fagspesifikke senger. Jeg er uenig med Grenager som sier sykepleierne har fått flere fullmakter og at de ikke styrer over nødvendige ressurser. Uansett hvordan vi organiserer oss, får vi verken flere ansatte, eller flere senger. Vår oppgave er å sørge for at de ressursene vi har forvaltes til det beste for pasienten. Vi legger spesielt fokus på kompetanse, sier Sonerud.


Evaluering

Divisjon for sykepleie skal gjennom en evaluering i løpet av høsten. Sonerud er spent på hvordan det blir.

- Noen av forutsetningene som lå til grunn da divisjonen ble startet, er fremdeles ikke på plass. Vi har drevet i ett år og er klar over de områdene som ikke fungerer så godt. Det har vi tenkt å endre uansett, sier hun.

- Hva skjer med Divisjon sykepleie nå når Normann har gått?

- Divisjonen er et resultat av et organisasjonsutviklingsarbeid som ledd i forberedelse av drift i nytt sykehus. Divisjon for sykepleie er vedtatt av styret og ledergruppen i foretaket styrer etter det. Dette mener jeg er viktig. Ikke minst for å kunne ivareta helheten i pasientforløpet. Utvikling av sykepleiefaget settes i fokus, samt at det gir en god utnyttelse av tilgjengelige ressurser, sier hun.
 

Gammelt er ikke bra

En ting er hun helt sikker på:

- Vi løser ingen av utfordringene til sykehuset, verken økonomiske eller kapasitetsmessige, ved å gå tilbake til gammel organisasjonsmodell. Implementering av nye organiseringsmodeller tar ofte tre til fem år før de fungerer etter planen. Selvsagt må man justere underveis. Det må være en kontinuerlig prosess, sier hun.


Støtte blant sykepleieledere

Så mens legene er fornøyd med Normanns avgang, opplever Sonerud mange triste kollegaer dagen etter avgangen ble kjent.

- Majoriteten av sykepleieledere synes det er trist at Normann trakk seg. Det er mange som er lei seg i dag, ikke bare sykepleiere. Normann ble satt pris på av mange medarbeidere. At Normann gikk, gagner verken sykehuset eller pasientene, sier hun.


Granskningsstopp?

En rekke personer i lederposisjoner har trukket seg fra sine stillinger etter at Erik K. Normann ble direktør ved sykehuset i 2005. I følge Ukeavisen Ledelse oppgir 10 av 18 tidligere ledere Normann som direkte årsak til at de sluttet. I følge VG avbrytes trolig granskningen etter at Normanns trakk seg. Prosess Parteners granskningsrapport skulle legges frem 24. september. De 10 informantene er ifølge VG ikke fornøyd. De mener rapporten også omhandler styret og styreleder Peder Olsen.

- Om rapporten blir lagt frem eller ikke, vet vi ikke noe om. Vi vet bare det vi har lest i avisene, sier Sonerud.


 

Dette har lenge vært en skjult sak. Nå kan vi i det minste diskutere det det egentlig handler om: Nemlig makt på sykehus.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse