Nytt håp for tikkende bomber

Stikkord

«Svein» (bildet) ble dømt til tvungen psykiatrisk behandling for mord. Nå er han med i et prøveprosjekt for en ny metode med lovende resultater.

Les historien om «Svein» her.

Etter de tragiske trippeldrapene i Tromsø i mars hevdet politimester Truls Fyhn at psykiatrien svikter og viste til at det går mange «tikkende bomber» i gatene fordi de ikke befinner seg i institusjoner. Samtidig fremmet helseminister Bjarne Håkon Hanssen den politiske målsettingen om mindre tvang.

Fremtidig vold kan hindres ved å kartlegge fortiden. Det er ideen bak en ny metode utviklet av den nederlandske sykepleieren Frans Fluttert. Stadig flere land tar i bruk metoden. I Norge prøves den ut ved sikkerhetsenheten på Sykehuset Buskerud i Lier.

Metoden kalles ERM (Early Recognition method). Resultatene så langt betegnes som meget lovende. ERM-pasientene får færre voldelige utbrudd.

Ny metode vekker oppsikt

Drap ga ideen

Mange ble dypt sjokkerte da de hørte om det tilsynelatende uforståelige drapet på en ungjente i en liten nederlandsk by for en del år siden. Drapsmannen, en lokalkjent psykiatrisk pasient, ble ikke ansett for å være farlig. Frans Fluttert, som arbeidet med rettspsykiatri den gang, dro til landsbyen for å kartlegge mannens oppførsel kort tid før drapet. Han ville se etter unormale tegn. Da han kom til den lokale landhandleren fikk han bekreftet sin mistanke.

- Jo. Når du nevner det, sa kassadamen, så oppførte mannen seg rart uken før drapet. Han var mye fjernere, unngikk blikkontakt og hadde malt øyenbrynene på en ny og rar måte.

Fluttert noterte dette. Men det var først da mannen en tid senere, under forvaring, gikk til angrep på en sykepleier, at sammenhengene begynte å bli klarere. I tiden før dette siste angrepet hadde pasienten oppført seg på nøyaktig samme måte. Fjern og unnvikende. Hva betydde disse forvarslene?

- En persons historikk forteller mye om det som kan skje i fremtiden. Det er fullt mulig å forutsi risikoen for nye voldshandlinger, sier Frans Fluttert.

Han har jobbet med risikovurdering og atferdsendring siden 1999. Det han kaller «early recognition and early intervention» omhandler kartlegging av pasienter som er potensielt farlige for andre og tidlig inngripen basert på denne kartleggingen. Fluttert kaller dette selv å få tak i pasientens «black box» (metafor fra luftfarten). Det vil si å gripe inn før krisen oppstår.

Se det før det skjer

ERM-metoden baserer seg på at det er mulig å kartlegge risiko og endre atferd før volden oppstår.

- Det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet til fremtidig atferd. Men det har skjedd store fremskritt i fagområdet risikovurdering. Tendensen er at man nå går mer bort fra en generell allmenn tenkning til en individrettet tenkning. Individets historikk sier mye om fremtidig risiko, sier Frans Fluttert.

- Det som slo meg som rettspsykiatrisk sykepleier var mangelen på evidensbaserte metoder, samt at det fantes få mestringsmetoder som pasientene kunne dra nytte av. Jeg bestemte meg for å studere risiko og behandlingsstrategier i forhold til denne.

Studiene skal resultere i en doktorgrad. Metoden er etter hvert blitt skreddersydd til å passe for flere pasientgrupper, og prøves nå ut i seks europeiske land.

- Det norske prosjektet på Lier er det mest lovende av dem! Jeg har store forventninger til arbeidet som gjøres der, måten å jobbe på og målene våre stemmer godt overens, sier Fluttert.

 

ERM-pasientene får færre voldelige utbrudd.