Stine kan miste 84 000 kroner i året.

Sykepleier Stine Thoresen (46) kan tape godt over en million kroner til sammen som pensjonist hvis et av de nye forslagene til ordning for tjenestepensjoner blir vedtatt. Men enda mer fattigslig blir pensjonen for yngre sykepleiere, viser beregninger gjort for Sykepleien.

Hvis Stine Thoresen vil gå av med pensjon når hun blir 62 år, kan hun tape 1 230 000 eller 1 629 000 kroner til sammen gjennom hele sin pensjonisttilværelse.

Nå er Thoresen 46 år og jobber i 75 prosent stilling som sykepleier. Tapet blir en realitet hvis ett av de to forslagene til ny ordning for tjenestepensjoner blir vedtatt.

De to ordningene pensjonsutvalget har landet på kalles «modifisert bruttoordning » og «påslagsmodellen» (faktabokser nederst på siden og " Nyutdannet taper mer.").
Sykepleien har fått De Facto kunnskapssenter for organiserte til å beregne hvordan Stine Thoresens pensjon vil bli. I tillegg har vi fått beregnet hva en typisk nyutdannet sykepleier fra 2009 vil få i pensjon i 2044 (se nyutdannet taper mer ).

- Et stort tankekors med pensjonsutvalgets rapport er at den tenker og regner ut fra en idealpensjonist. En pensjonist som har jobbet fulltid i 40 år. Det nærmeste man kommer dette idealet er mannlige industriarbeidere med lav utdanningstid, sier Stein Stugu i De Facto.

- Det er svært få kvinner som oppfyller dette kravet. Yrkeskarrieren til Stine Thoresen er et typisk eksempel på det. Hun har sein yrkesstart som sykepleier, mye deltid, ekstravakter og omsorg for barn. Dette slår ikke gunstig ut for Thoresen hvis man faller ned på pensjonsutvalgets modeller, sier Stugu.

Mye å miste

Utregningene Stein Stugu i De Facto har foretatt viser at Thoresen har mye å miste, hvis resultatet i vårens forhandlinger blir en modifisert bruttoordning eller en påslagsordning.

- Med en påslagsordning vil hun tape flere ti tusener av kroner i årlig pensjon livet ut, enten hun pensjonerer seg ved 62, 65 eller 67 år. Hun vil også tape på en modifisert bruttoordning hvis hun ikke står i jobben til hun er 67 år. Da kan det bli noen tusen ekstra sammenlignet med dagens afp og pensjon, konstaterer Stugu.

Må jobbe lenger

Stine Thoresen har ikke så mye å tjene på å jobbe til hun er 67 år i dagens pensjonsordning. Hun vil som 67-åring få 7 000 kroner mer i året enn om hun pensjonerte seg ved 65 år, og 12 000 kroner mer enn om hun velger å gå av ved 62 år.

- Ved modifisert bruttoordning vil pensjoneringstidspunktet ha større betydning. Hvis Thoresen i denne modellen pensjonerer seg ved 62 år blir hennes årlige pensjon 185 000 kroner livet ut. Står hun til 65 år vil den årlige utbetalingen øke med 41 000 kroner, og hvis hun orker til 67 år vil den årlige pensjonen livet ut ha økt med 88 000 kroner, sier Stugu.

I forhold til påslagsmodellen blir forskjellen med å gå av ved 62 år kontra 65 år 40 000 kroner og 73 000 kroner ved 67 år. Også her «tjener» Thoresen på å stå lenger i jobben. Men utbetalingen sammenlignet med dagens ordning blir betydelig mindre, samme hvilke tidspunkt hun pensjonerer seg.

- Det er vanskelig å oppfatte dette som noe annet enn å ville legge press på Thoresen for å få henne til å stå lengre i jobben, mener Stugu.

- Det er prisverdig at folk stå i jobbene sine til de fyller 67 år. Men da må ikke størrelsen på pensjonen i framtida være det avgjørende. Det må ikke bli slik at valget står mellom enten å være en frisk men fattig pensjonist eller en «rik» men syk pensjonist, mener Stugu.

Dumt med deltid på slutten

- Hva burde Stine Thoresen gjort annerledes?

- Det er lite hun kunne gjort for å heve pensjonsutbetalingen. Men Stine burde ha sikret seg at hun var med i Kommunens Landspensjonskasse (KLP) mens hun tok ekstrajobb, mener Stugu.

Det er et paradoks for Stugu at Thoresen ikke får pensjonspoeng for det hun har tjent under permisjonstida.

- Hvor er det blitt av arbeidslinja? At det skal lønne seg å jobbe?

- Hva med deltidsjobbing?

- Mange som på slutten av sin yrkeskarriere går ned i deltidsstilling gjør det fordi de er slitne. Dette er forståelig, men dumt i forhold til pensjonen. Ikke slik at jeg mener de skal stå til de stuper. Min anbefaling er at når man ikke orker å stå i full stilling, få en medisinsk begrunnelse for å gå over i deltid. Man må ikke gjøre en stressende og belastende arbeidssituasjon over mange år til et individuelt problem, og løse det ved å gå over på deltid, advarer Stein Stugu i De Facto.

Stygge tall

- Dette var ikke særlig oppløftende lesning. Men jeg får vel begynne å spare litt, sier en betenkt Stine Thoresen når hun får se utregningene om sin egen framtid som pensjonist.

- Er dette en sak å streike for?

- Ja absolutt. Vi tjener dårlig nok som det er. I tillegg har jeg og samboeren nettopp kjøpt nytt hus som vi sikkert bruker de neste 20 åra på å betale ned. Vi vil dessverre ikke få mulighet til å legge så mye til side åra framover, sier Stine Thoresen.

Forslag 1(blå piler):
Modifisert ytelsesbasert bruttoordning: Denne modellen viderefører hovedprinsippene i dagens ordning. Det er en fastsatt opptjeningstid for å nå et definert brutto ytelsesnivå, sluttlønnsprinsippet videreføres og samordning vil skje ved 62 år (eventuelt ved 65 år). Tjenestepensjonen kan enten gjøres fleksibel fra 62 år (AFP «forsvinner») eller tjenestepensjonen utbetales tidligst fra 65 år og AFP-ordningen dekker årene 62-64. Ved jobbskifte fra offentlig til privat sektor får du med deg AFP-opptjening i offentlig sektor.

Forslag 2 (Grønne piler):Ytelsesbasert påslagsordning: Denne modellen likner mye på ny AFP i privat sektor. Tjenestepensjonen blir et netto påslag til folketrygd og AFP. Ingen samordning. Fordelingsegenskapene i ny folketrygd får fullt gjennomslag i samlet pensjon. Alle år i tjenestepensjonsordningen gir opptjening. Det må fastsettes forskjellige opptjeningsprosenter for inntekter under og over 7,1 G. (Per 1. mai 2008 er 1 G lik 70 256 kroner).