- Helt urimelig

Stortingsrepresentanter kan få ordinær alderspensjon fra fylte 65 år, mens den vanlige pensjonsalderen i offentlige tjenestepensjonsordninger og folketrygden er 67 år.

For å få rett til full stortingspensjon kreves det 12 år, mens det i andre offentlige tjenestepensjonsordninger kreves 30 år.

Pensjonist som 47-åring

Stortinget har bevilget seg selv pensjonsrettigheter etter den såkalte 75-årsordningen. Det vil si at stortingsrepresentanter kan gå av når summen av alder og opptjeningstid er 75 år.

Det betyr at de som har sittet 12 år på Stortinget kan gå av ved fylte 63 år; mens den som har sittet i for eksempel 20 år kan gå av ved fylte 55 år.

«75-årsordningen er meget gunstig for tidligere stortingsrepresentanter, » konkluderer et enstemmig ekspertutvalg, ledet av jussprofessor Asbjørn Kjønstad.

I tillegg til pensjonen kan stortingspensjonistene ha en arbeidsinntekt opp til det de får i pensjon. Det vil si 431 640 kroner i dag.
Fribeløpet for stortingsrepresentantene utgjør rundt 6,3 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), mens fribeløpet i folketrygdens alderspensjon ligger på 2 G og for uførepensjon på 1 G.

Systemet er «meget gunstig,» konstaterer utvalget, og legger til: «Det gjelder særlig for dem som har arbeidsinntekter opp mot
fribeløpet, og som kan beholde hele pensjonen ved siden av inntekten. »

Bevilger til seg selv 

I 2007 var utgiftene til pensjoner for stortingsrepresentanter på over 50 millioner kroner. Dersom de løpende utgiftene skulle dekkes av de yrkesaktive innen «medlemsgruppen », skulle hver av de 169 stortingsrepresentantene ha betalt rundt 300 000 kroner per år.

I stedet betaler de kun 13 000 kroner. Resten dekkes over statsbudsjettet, som de selv vedtar.

– Stortinget er avhengig av tillit, ikke minst i saker der de selv strammer inn overfor folk flest, mener Unio-leder Anders Folkestad, som også sitter i utvalget som nå utreder framtidas tjenestepensjoner i offentlig sektor.

– Jeg har en viss forståelse for at Stortinget må ha ordninger tilpasset sin pensjon, men at gruppa som nylig har vedtatt kraftige innstramminger i pensjonene for folk flest, skal ha så tunge ekstraordninger, er urimelig. Her må det skje endringer, sier Anders Folkestad.