- Jukser for å få studenter igjennom
Sykepleierstudenter ser ikke snurten av veileder. På eksamen får de velge tema selv. Faglig falitt og juks, mener studentleder Tone Moan.
– Vi er provosert over at kvalitet likestilles med antall produserte studiepoeng. Studentene i dag produserer flere poeng, samtidig som strykprosenten har gått ned. Vi er skeptisk til at dette skyldes økt kvalitet, sier Norsk Sykepleierforbunds studentleder Tone Moan.
«Billige» sykepleierstudenter
– Våre «søstre» har havnet i en annen kategori enn oss og er
priset høyere. Det finnes ingen gode argumenter for at det er slik.
– Ingen logikk
Finansieringsordningen for universiteter og høyskoler er under
evaluering. – Nå må også kriteriene for hvilken kategori utdanningene faller
inn under evalueres. Slik vi ser det, er det ingen logikk i
systemet, sier Moan. Dagens ordning er fra 2002 og skulle realisere
kvalitetsreformens mål om økt kvalitet i utdanningene. Ifølge Moan
sliter mange sykepleierutdanninger med å oppfylle minstestandarden
i rammeplanen. Likevel får studentene vitnemål og dermed
autorisasjon. Mange klager – På den måten risikerer vi at sykepleierstudenter får
autorisasjon selv om de ikke burde fått den, sier Moan. Når de nyutdannete sykepleierne får autorisasjon fra SAFH, har
de papirer på at de har lært mye de faktisk ikke behersker. Det
gjør studentene usikre når de skal ut i sin første jobb. Bygget på tillit – Men når skolene ikke oppfyller kravene i rammeplanen, blir
utgangspunktet for autorisasjon feil. Da er det heller ikke rart at
Hun opplever at det er vanskelig å få studenter til å stå frem
og fortelle sine historier. – Årsaken er at de frykter det vil gå ut over dem selv. Rammeplan en hemsko? NSF Student mener det er positivt at Ørmen Johnsen ønsker å lage
gode utvekslingsopplegg. – Vi vet imidlertid fra tillitsvalgte for våre over 10 000
studentmedlemmer at intensjoner om en faglig kvalitetssikring av
utdanningen ofte utfordres av kravene til studentgjennomstrømning,
sier Moan. Oslo: Ønsker virkelig ikke sykepleierutdanningene å
utdanne dyktige fagfolk, undrer andreårsstudent ved Høgskolen i
Oslo, Bård Nylund. Bård Nylund tar sykepleierutdanningen på deltid ved Høgskolen i
Oslo. Han har ingen sjokkerende historier, men når han reflekterer
over helheten i utdanningen han tar, er det to ting som slår
ham: – Når lærerne snakker teori, legger de vekt på det som er
optimal sykepleie. Men når vi kommer over til praksis, preges den
av det tilfeldige, opplevde Nylund. Han skulle ønske studenter og lærere stod sammen om å
argumentere for å få en bedre og mer kvalitetssikret utdanning. – Jeg forstår ikke at lærere forsvarer måten de driver på. Jeg
forstår at de har jobbet lenge i et system hvor det er mangel på
penger og ressurser. Men jeg fatter ikke at de da ikke vil være med
å skaffe dokumentasjon som får frem fakta: Nemlig at
– Hvorfor tror du lærerne forsvarer det studentene oppfatter
som «kreative» og ikke nødvendigvis gode lærersituasjoner? Så lærer en gang – Det stod riktignok en lærer bak studenten, men henne traff jeg
bare en gang. Jeg fikk i praksis ikke veiledning av noen med høyere
utdanning og kunnskap enn meg, sier han. På øvingsposten har de hatt trening alene. Det vil si at
studentene uten veiledning selv skal øve på praktiske oppgaver som
helvask iseng og gi bekken. – Hvordan ble dere da evaluert? – Argumentet fra lærerne var at det i løpet av studiet ville bli
avslørt dersom man ikke behersket de praktiske oppgavene. På meg
virker det som en dårlig kvalitetssikring av kunnskap, sier
han. Billig og bra? Anatomi og fysiologi er et emne som mange frykter og hvor
strykprosenten vanligvis er høy. – I mitt kull strøk ingen. Jeg tror ikke det skyldes at kullet
jeg går i er eksepsjonelt flinke. Jeg tror det skyldes skolens
«kreative» eksamensordning, sier han. Studentene fikk selv velge hva de ville skrive om. Deretter
skulle hver student holde et 20 minutter langt foredrag for
klassen. – Om jeg kunne noe mer enn det jeg skrev om, er det ingen som
vet noe om. Det er en billig måte å holde eksamen på, men
kvalitetsmessig er den i beste fall tvilsom, sier han. Det er summen av mange slike episoder som gjør at Nylund føler
at læringen ikke er godt nok kvalitetssikret. Vågale lærere
Nylund forstår ikke at lærerne tør innføre evalueringsformer
hvor de som har ansvaret ikke er kompetente til å evaluere. – Når lærerne foreleser om sykepleieridentitet, tegner de et
optimalt bilde av hva en sykepleier skal være for sine pasienter.
Når
Sykepleierutdanningene er plassert i tabell E, og skolene får
38 000 kroner for hver student. Fysioterapeuter, ergoterapeuter –
radiografer og bioingeniører er i tabell D, og innbringer skolene
44 000 kroner for hver student.
Regjeringen har selv anslått at for å få studenter gjennom vil
de mangle 7 700 sykepleiere i 2025 og sier de vil satse på økt
kompetanse i helsevesenet. Dersom de ikke styrker
finansieringen av sykepleierutdanningen, er vi bekymret for om
målet er mulig å nå, sier Moan.
– Vi har sendt bekymringsmelding til Statens
autorisasjonskontor (SAFH) og skal ha et møte med direktør Per
Haugum. Når SAFH mottar en søknad om autorisasjon fra en
norskutdannet sykepleierstudent som har vitnemål, stilles ingen
spørsmål. Systemet er bygget på tillit.
NSF Student får stadig inn meldinger fra sykepleierstudenter
som ikke får den utdanningen de har krav på. Ifølge NSF Student,
brytes minstekravene i rammeplanen oftest når det gjelder
sykepleierstudentenes praksisperiode.
Statens autorisasjonskontor (SAFH) sjekker ikke at
rammeplanen er fulgt. Det er skolenes ansvar.
praksisfeltet klager over at nyutdannete sykepleiere ikke er
dyktige nok, eller ikke kan det de forventes å skulle kunne, sier
Moan.
Kristin Ørmen Johnsen, rektor på Høgskolen i Buskerud, har
tidligere sagt i et intervju i Sykepleien at hun i enkelte
tilfeller føler at rammeplanen er en hemsko. Hun vil blant annet ha
større frihet til skolene, og mener det vil medføre bedre
utvekslingsopplegg for studentene. Hun begrunner dette med at
«ingen vet bedre enn faglærerne hva som er best i utdanningen».
Eier de ingen stolthet?
sykepleierutdanningene trenger mer penger og ressurser dersom
skolene skal utdanne sykepleiere som er i stand til å drive
forsvarlig helsehjelp til pasienter, sier han.
– Jeg håper at de forsvarer et system de har gitt opp å endre
på. Det verst tenkelige scenario for meg er om de virkelig mener
det de sier i sine forsvarstaler, sier han.
Da Nylund hadde sin praksisperiode ved sykehjem, var hans
veileder en student som gikk siste året av utdanningen.
det kommer over på det praktiske, nemlig å utruste studentene
med den kunnskapen som er nødvendig for å nå de målene, står det i
sterk kontrast til teorien. Det virker på meg som om skolene ikke
har noen stolthet i det de skal drive med, nemlig å utdanne dyktige
fagfolk som skal ta seg av de svakeste i samfunnet, sier
han.
0 Kommentarer