Nå skal det satses på medisiner og barn
I dag gis det medisiner til barn selv om produsentene ikke vet hvordan de virker på barn i forhold til på voksne. Nytt regelverk setter krav til at produsenter må ha barn med i forskning.
Legemiddelmyndighetene i Norge og i Europa ønsker mer kunnskap
på bruk av medisiner hos barn. Et nytt europeisk regelverk skal
sørge for det.
Noen medisiner er godkjent for barn (0 – 18 år). Andre
medisiner brukes på barn, men har kun dokumentert nytte og risiko
hos voksne.
– Legemiddelmyndighetene ønsker at alle medisiner som brukes på
barn skal være like godt dokumentert som medisin til voksne, sier
Legemiddelverkets representant i den europeiske komiteen, Siri Wang
i en pressemelding.
Ikke ulovlig
Ofte brukes medisiner som ikke er registrert på det norske
markedet. Det betyr ikke at bruken er ulovlig. Grunnen til at det
gjøres kan skyldes at produsenten ikke har søkt om registrering i
Norge.
Bruk av medisiner på annen måte enn det som er godkjent i
Norge, er ofte basert på legens erfaring. Det gir legen et spesielt
ansvar. At dette gjøres er ifølge Statens legemiddelverk ikke
spesielt for Norge.
Nye krav
EU-kommisjonen har vedtatt et lovverk for medisiner til barn.
Det stilles nå krav til at legemiddelindustrien inkluderer barn i
sine forskningsplaner når de utvikler nye medisiner, eller vil ha
nye bruksområder på sine produkter.
– Dette vil gi et bedre behandlingstilbud med flere medisiner
spesielt beregnet til barn, sier Wang.
På grunn av det nye regelverket er det opprettet en ny vitenskapelig komité; Pediatric Comittee (PDCO).
Den skal koordinere arbeidet og gi råd til europeiske myndigheter på området. Den viktigste oppgaven er å vurdere og godkjenne industriens forskningsplaner (Paedriatic Investigations Plans /PIP). Norge har en fast representant og varamedlem i komiteen, og deltar på lik linje med EU-landene.
Kartlegge medisinbruk
Medlemslandene i EMEA er pålagt å kartlegge all medisinbruk hos
barn. På basis av denne informasjonen vil EMEA gi en samlet
oversikt over hvilke medisiner som brukes på barn. Rapporten skal
være klar i løpet av 2009.
Bivirkninger hos barn – hva ønskes rapportert og hvordan
Legemiddelverket og de regionale legemiddelinformasjonssentre
(RELIS) ønsker flere og bedre rapporter om bivirkninger hos barn.
Her er en oversikt over hva slags opplysninger rapporten bør
inneholde, og hvordan bivirkningene skal meldes. Ved å melde
bivirkninger kan du bidra til å bedre kvaliteten på behandlingen og
forebygge bivirkninger hos barn.
Mistanke om bivirkning er tilstrekkelig for å melde. Det er
ikke krav om at melder må sannsynliggjøre årsakssammenhengen. Det
er bedre å melde én gang for mye enn én for lite.
Dette ønskes rapportert
*Dødelige og livstruende bivirkninger
*Bivirkninger som har gitt varige
alvorlige følger
*Nye eller uventede bivirkninger
*Alle bivirkninger av nye legemidler
*Alle bivirkninger av legemidler under
særlig overvåking
*Bivirkninger som kan skyldes feil
dosering eller lignende forhold
*Bivirkninger som skyldes eksponering
i svangerskapet eller ved amming
Dette må rapporteres:
*Navn/Initialer
*Kjønn
*Alder (fødselsdato)
*Vekt
*Etnisitet (genetikk)
*Risikofaktorer eller underliggende
sykdom
*Utfall for barnet
Viktige opplysninger om bivirkningen
*Kliniske opplysninger/objektive funn
*Tidspunkt for når bivirkningen
oppstod, dato, eventuelt varighet
*Behov for intervensjon
(dosereduksjon, seponering, behandlingskrevende bivirkning,
sykehusinnleggelse)
Viktige opplysninger om legemiddel
*Entydig produktnavn på mistenkt
legemiddel
*Dosering
*Start og ev. stoppdato for
legemiddelbruk, eventuelt varighet av legemiddelbehandling (dager,
måneder, år)
*Andre samtidige legemidler, eventuelt
endringer i perioden da bivirkningen oppstod
Bruk meldeskjema
Meldeskjema finnes på Legemiddelverkets
hjemmeside og på RELIS sin
hjemmeside. Kontakt RELIS i din helseregion for veiledning
eller informasjon. Melding sendes til RELIS i din helseregion med
unntak av vaksinebivirkninger, som sendes til
Folkehelseinstituttet.
Statens legemiddelverk opplyser at alle meldingene registreres
anonymt i bivirkningsdatabasen. I tillegg har alle som behandler
meldingene taushetsplikt med hensyn til opplysninger om både
pasient og melder.
Kilde: Statens legemiddelverk
0 Kommentarer