Sykepleiere tar parti

Sånn kan man også gjøre det. I Kirkenes har de lenge slåss for at viktige tjenester ved lokalsykehuset skal bestå. Rehabiliteringsavdelingen og AMK-sentralen er berga etter mange kamper, men ortopedivakta er lagt ned, og i helgene er det ikke noe akuttmottak lenger. Skrøpelige og forvirrede damer på 90 år som brekker lårhalsen må sendes til Hammerfest. Det er like langt som fra Oslo til Trondheim. 

– Vi kan legge fram tall som viser at det ikke er penger å spare for Helse Finnmark på å legge ned ortopedivakta i Kirkenes. Jeg lurer på hva man nå skal legge ned for å finansiere nedleggelsen av ortopedien? spør psykiatrisk sykepleier og hovedtillitsvalgt Trond Einar Olaussen ved Kirkenes sykehus.

Ut av Ap
I høst var ministrene Bjarne Haakon Hanssen og Helga Pedersen i Kirkenes og lovet at ortopedivakta ikke skulle legges ned. Etter valget skjedde det likevel. Da fikk Olaussen nok. 

– Sykehusbegrepet uthules. Alt skal sentraliseres og det fjernes mer og mer fra minstemenyen til lokalsykehusene så det til slutt ikke blir noe igjen. Byråkratene leker bare med tall, men jeg møter ansiktene bak tallene, sier han. 

Olaussen meldte seg ut av Arbeiderpartiet i protest mot løftebruddet. I stedet samlet han og noen kolleger seg på en lokal kafé og startet organisasjonen ”Trygghet” i november. Nå hadde de lenge nok forsøkt å jobbe mot lederne via vanlig tjenestevei uten å få gehør. Det var på tide å jobbe politisk. Dermed var det lokale helseopprøret plutselig blitt til rikspolitikk med sterk Finnmarks-profil.
Medlemmene har strømmet til fra alle kanter. Nå er de over 400 stykker. Sakene de mener noe om, faller alle inn under et utvidet helse- og omsorgsbegrep. Veiutbygging, rassikring, politiberedskap og skole- og utdanningspolitikk er også kommet med under formålsparagrafen. 

Politimann Jørn Haga leder interimsstyret som skal fungere til et nytt styre velges i februar. Styremedlemmene består av to sykepleiere, en bioingeniør og en som jobber med data. Planen er å stille egen liste til stortingsvalget høsten 2009. Da må de ha 500 navn. For å få inn én representant, trengs mellom 3000 og 4000 stemmer. Målet er to, som krever mellom 6000 og 7000 stemmer. 

– Det er fullt mulig, tror Olaussen.

Medlemmer fra Moss
– Alle lokalsykehus slåss for å opprettholde tilbudet sitt. Hva gjør dere så spesielle at dere må ha egen liste til stortingsvalget?
– Politikken er ikke i samsvar med det folk ønsker. Men fakkeltog ser man over alt. Dette er vår måte å få politikerne til å lytte på. Nok er nok, sier Olaussen. 

– Men hvorfor ikke starte et trygghetsparti for hele landet? Problemstillingene er jo like i hele Distrikts-Norge?
– Det kan godt hende at det blir en organisasjon for hele landet. Vi har mottatt mange henvendelser, særlig fra Troms og Nordland. Vi har til og med to medlemmer fra Moss, sier Olaussen. 

– Dere krever mer av kaka på alle de fire områdene, helse, skole, samferdsel og politi. Hvor skal dere ta de kakebitene fra?
– Vi ber ikke bare om penger, vi etterlyser også mer fokus på disse områdene. Norge burde ha råd til å prioritere distriktene bedre. Vi skjønner at vi ikke kan ha tre store sykehus i Finnmark, men vi savner faglig forankring i bestemmelsene om nedskjæringene.

Passive politikere
I januar la Magnussen-utvalget fram innstillingen om en ny fordelingsnøkkel for rammebevilgningene til de fire helseregionene.  Der var sosioøkonomiske data og geografiske avstander tatt hensyn til. Det viste at Helse Nord skulle hatt mer av kaka, men at Helse Vest og Helse Midt-Norge faktisk skulle hatt enda mer.
– Blir det ikke litt navlebeskuende å sutre om at Finnmark skulle hatt mer enn de andre da?
– Det vi beskriver er egentlig et småkommuneproblem. 

– Men gjennom hele formålsparagrafen er det bare Finnmark det står henvist til?
– Vi skal prøve å tilpasse formålsparagrafen hele landet. Vi inviterer hele Distrikts-Norge til å bli med i organisasjonen. Men vi vil ikke dyrke misnøyen. Vi er glade i fylket vårt, og jeg føler meg ikke utenfor samfunnet på noen måte.
Organisasjonen krever en gjennomgang av finansieringsordning og helsevesenets organisering. 

– Hvorfor tar dere ikke i stedet et klart standpunkt til hvilken finansieringsform og organisering dere ønsker, så velgerne vet hva de stemmer på?
– Det er en erkjennelse av at vi ikke er guder, det har vi ikke kompetanse til. Men vi er ikke imot endringer i helsevesenet og vi aksepterer at ikke alle spesialisthelsetjenester kan være lokalt. Vi savner bare en mer faglig forankring og en større politikerstyring i helsevesenet, sier Olaussen. 

Han forteller at Trygghet har gått gjennom de 600 styresakene som Helse Finnmark behandlet i 2007. Det viste seg at byråkratene styrte. Det ble ikke stilt ett eneste endringsforslag, og det ble ikke stemt én eneste gang imot noe.
– Man skulle tro at noen saker var kontroversielle i løpet av et helt år. Men dette viser at politikerne tar ikke egne initiativ. Kanskje er sakene for kompliserte for dem. Uansett er det grunn til å spørre hvilken makt politikerne egentlig har, sier han.

Få saker
– Blir det ikke et problem at dere bare har meninger om fire områder, hvis dere kommer inn på Stortinget? Hva skal dere for eksempel mene om å sende norske soldater til Afghanistan?

– Det er nettopp derfor vi ikke er noe parti, men en organisasjon. Da kan vi konsentrere oss om enkle og få saker. Det beste hadde vært om politikerne tok tak i sakene våre, slik at vi kunne avvikle organisasjonen, men foreløpig er det ingenting som tyder på at det skjer.

– Kunne du tenke deg å bli stortingsrepresentant?
– Det hadde vært utrolig… Nei, helt ærlig har jeg ingen intensjon om å komme på tinget. Jeg stortrives som hovedtillitsvalgt hvor jeg får være med som premissleverandør. Men vi har mange gode kandidater som kan stå først på lista vår, og du skal ikke utelukke at det plutselig havner en sykepleier der.

Du kan lese mer om organisasjonen Trygghet på hjemmesiden

Støtte fra NSF Finnmark
Norsk Sykepleierforbunds fylkesleder i Finnmark, Leif Arne Asphaug-Hansen, synes Trygghet er et godt initiativ og at det er flott at NSF-medlemmene engasjerer seg. 

– Finnmark har hatt god erfaring med denne typen protest tidligere, fra den gangen Anders Aune ble valgt inn på Stortinget og fikk rimelig god respons på sine saker. Vi ser at Trygghet allerede har påvirket andre partiers dagsorden. Det har blitt stilt flere spørsmål i Stortingets spørretime om disse sakene, blant annet om politisituasjonen, sier han.