Artikkelforfatterne har undersøkt hvilke sider ved sykehjemsarbeidet som gir mening for de sykepleierne som har arbeidet lenge på sykehjem.

Undersøkelen viser en positiv sammenheng mellom holdning til og bruk av kunnskabsbasert praksis.

Hjelpeapparatet i samiske områder synes å ha særskilte utfordringer knyttet til tette og multiplekse relsjoner, tilstrekkelig kulturkompetanse og tilgjengelighet overfor de etterlatte.

Det er knyttet store pedagogiske og administrative utfordringer til fagutviklinggsykepleierens rolle.

Kartleggingen viser at skolehelsetilbudet ikke er i tråd med Helsesdirektoratets anbefalinger, og at det er store variasjoner mellom fylkene.

Når sykepleiere møter foreldre til et nyfødt, sykt barn, er det avgjørende å se den enkelte forelderen og etablere en relasjon basert på empati.

Etter samhandlingsreforma har det vore ein auke i komplekse, pasientretta oppgåver for sjukepleiarar i kommunehelsetenesta. Behovet for kompetanseheving er stort, men det manglar ein overordna strategi.

Studentene får større forståelse for kulturelle forskjeller ved å ha en åpen holdning og få forklart kulturelle ulikheter som de ikke forsto.

Sykepleiere med norsk som førstespråk bruker et større og mer nyansert repertoar i vaktskifterapportene enn andrespråklige. Men de journalfører tallinformasjon nesten likt.

De observerer blikkontakt, trøsting og atferd basert på erfaring uten å bruke anerkjente metoder. Også muligheten for fagutvikling, mange arbeidsoppgaver og tverrfaglig samarbeid påvirker vurderingene.