Jobbe til fylte 70? God seniorpolitikk for sykepleiere dreier seg om andre ting, mener NSF

Senter for seniorpolitikk la fredag frem resultatene fra årets seniorpolitiske barometer. Resultatene tyder på at selv om de fleste lederne mener eldre presterer godt, foretrekker de å ansette folk under 30 år.

Her er noen av funnene i barometeret

• 48 prosent av lederne foretrekker å ansette en under 30 fremfor en over 60.
• 60 prosent av lederne sier de har opplevd at yngre arbeidstakere blir foretrukket når ny teknologi eller nye arbeidsmåter skal innføres.
• 26 prosent av lederne sier de har opplevd at eldre arbeidstakere forbigås ved forfremmelser og intern rekruttering.
• 18 prosent av lederne svarer at de ofte, svært ofte eller av og til har opplevd at det foregår aldersdiskriminering i arbeidslivet. Andelen er på 20 prosent blant ledere i private virksomheter og 12 prosent i offentlig sektor.
• Et klart flertall av lederne ønsker ikke å beholde ansatte med kort ansiennitet og ansatte som har mulighet for å ta ut pensjon, dersom det skulle gjennomføres nedbemanning
• Ledere vil nøle med å kalle inn en kvalifisert søker til intervju når de er 58,8 år, på grunn av alderen.

Vil løfte de over 60

Direktør for Senter for seniorpolitikk, Kari Østerud, vil ha et nasjonalt seniorløft.

– Vi trenger et seniorløft i hele arbeidslivet, med konkret handling for å få seniorene til å jobbe lenger enn de gjør i dag, sier hun.

Hun legger til at det koster samfunnet enorme summer at dyktige medarbeidere nærmest coaches ut av arbeidslivet når de har passert 60 år.

– Det er dessverre slik at sjansen for å bli kalt inn på intervju synker drastisk når man nærmer seg 60. Det er et samfunnsproblem, fordi seniorene har kompetanse og ressurser som arbeidslivet trenger, sier Østerud.

– Behov for fortsatt særaldersgrense

NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen kommenterer funnene i barometeret,

– Funnene som presenteres, er de relevante for sykepleiere?

– Delvis, svarer Larsen og legger til:

– For sykepleierne og NSF handler ikke den største utfordringen om å få ansatte til å jobbe til de er 70, men til å stå i jobb frem til ordinær  pensjonsalder.

Seniortiltak rettet mot de over 60 vil ifølge Larsen ha liten effekt når det er slitasje over lang tid som er problemet.

– Derfor vil NSF har mer oppmerksomhet mot det forebyggende HMS-arbeidet. Sykepleiernes reelle avgangsalder er 58 år, som også inkluderer uføre. NSF mener det er behov for fortsatt å ha en særaldersgrense for sykepleiere med pasientnært arbeid, sier hun.

Få muligheter for tilrettelegging av arbeidet

– Hva kan gjøres for at sykepleierne jobber lenger?

– Med fremtidsutsiktene som Helsepersonellkommisjonen beskriver, finnes ingen enkle løsninger verken på bemanningsproblemene, arbeidsbelastningene og de helsemessige konsekvenser dette medfører for den enkelte sykepleier, sier Larsen.

Hun mener mulighetene for tilrettelegging av arbeidet for sykepleiere er svært begrenset i dagens helse- og omsorgssektor. Hun viser også til Stamis Faktabok 2021, som peker på at sykepleiere er den yrkesgruppen som utsettes for mest risiko.

– Sykepleiere eksponeres for fysiske, psykososiale og organisatoriske faktorer som for eksempel tunge løft, høy arbeidsbelastning over tid, høye emosjonelle krav, høyt tempo og krevende arbeidstidsordninger, søvnproblemer på grunn av turnus og negativt stress.

Lite aldersdiskriminering av sykepleiere

– Aldersdiskrimineres sykepleiere, eller er det andre ting som er mer relevant når det gjelder sykepleiere og seniorpolitikk?

– Forhandlingsavdelingen i NSF har begrenset erfaring med aldersdiskriminering av sykepleiere, sier Larsen.

Sakene forhandlingsavdelingen jobber med, handler ofte om særaldersgrensen i sykepleierordningen.

– Dette spørsmålet har vært behandlet i lagmannsretten i 2015. Da kom retten frem til at særaldersgrensen for underordnede sykepleiere på 65 år var tillatt aldersdiskriminering, sier hun.

Å være pårørende kan være en jobb i seg selv

Kvinner pensjonerer seg fortsatt tidligere enn menn. NSFs forbundsleder mener det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og den fortsatt ulike innsatsen kvinner og menn har i lønnet arbeid og ulønnet omsorgsarbeid, får konsekvenser for yrkesdeltakelse, sykefravær og avgang fra arbeidslivet.

– For mange kvinner blir pårørendeomsorgen de yter for sine nære, en så stor belastning at de selv får omsorgsbehov. Mange opplever at å være pårørende er uforenlig med å delta i arbeidslivet, sier Larsen.

Hun mener denne realiteten står i skarp kontrast til behovet for at flere står i arbeid lenger.

Mer positive til eldre i det offentlige

Rapporten avdekker at kun fire av ti arbeidsgivere har en strategi for å beholde og videreutvikle seniorer i arbeidsstyrken. I privat sektor har kun en av tre en slik strategi.

Resultatene viser at det er forskjeller i hvordan arbeidsgivere i private og offentlige bedrifter ser på eldre arbeidstakere:

• 48 prosent av lederne i private virksomheter mener 60-åringer har dårligere evne enn yngre til å lære og fornye seg i jobben. Kun 36 prosent av lederne i det offentlige er enig i dette.
• 51 prosent av lederne i private virksomheter sier seg enig i at de foretrekker å ansette en under 30 år fremfor en over 60 år. Andelen blant offentlige ledere er på 35 prosent.
• 67 prosent av lederne i offentlige virksomheter har en strategi for å beholde og videreutvikle seniorer, mot kun 33 prosent i privat sektor.
• 22 prosent av lederne i det private svarer at de i meget stor grad ønsker at ansatte skal jobbe frem til fylte 70 år. 14 prosent av lederne i offentlige virksomheter sier det samme.
• 28 prosent av lederne i privat sektor ønsker at ansatte skal fortsette etter fylte 70 år, mens kun 19 prosent av lederne i offentlig sektor mener det samme.