Må ikke lenger kreve to års erfaring: Frykter for faget

Fra 2023 er det ikke lenger nasjonale krav om to års erfaring som sykepleier før spesialutdanning i anestesi, barn, intensiv, operasjon eller kreft.

Årsaken er nye forskrifter for nasjonale retningslinjer. De erstatter rammeplanene som til nå har styrt disse utdanningene, som gjerne forkortes til ABIOK.

Ulike meninger

I fagmiljøene er meningene om bortfallet av nasjonale krav til erfaring som sykepleier delte.

Leder i Barnesykepleierforbundet, Kirsti Egge Haugstad, ønsker det velkommen. Anestesisykepleiernes leder, Therese Jenssen Finjarn, gjør det ikke.

– Jeg er redd det å ikke kreve erfaring vil forringe anestesisykepleien, sier hun.

Behovet for erfaring begrunner Finjarn blant annet med anestesisykepleiens krav til klinisk observasjon og handlingskompetanse.

Hun har jobbet hardt for at det nasjonale kravet om to års erfaring før videreutdanning skal bestå, og sier dette er noe anestesimiljøet står samlet om.

Dette står også i faggruppens grunnlagsdokument.

– Best å vurdere lokalt

Men Kunnskapsdepartementet mener det er utdanningsinstitusjonene selv som har best forutsetninger for å vurdere hvilke krav til arbeidserfaring som er nødvendig.

Det opplyser avdelingsdirektør Audun Digerud.

– Disse vurderingene kan avhenge av lokale forhold, sier han.

– Kunnskapsdepartementet mener derfor at å fastsette denne formen for krav er noe som det er best å gjøre lokalt.

Ikke krav til BIOK, men til A

Ved NTNU er det foreslått å fjerne kravet om praksis for barn, intensiv, operasjon og kreft (BIOK) fra opptaket i 2023. Men for anestesi (A) foreslås det å kreve ett års klinisk erfaring.

Det har anestesisykepleier og universitetslektor Lars Aune Svarthaug vært en sterk pådriver for.

Han har vist til den nye forskriften, der det står at utdanningen i anestesi skal gjennomføres i tråd med nasjonale og internasjonale anestesistandarder.

I International Council of Nurses (ICN) sin guideline for anestesi fra 2021, stilles det krav om sykepleierutdanning og minimum ett års erfaring, helst fra en akuttsetting, før spesialisering.

Svarthaug tror det ville blitt veldig krevende å gjennomføre anestesisykepleierstudiet uten klinisk erfaring som sykepleier.

– Når jeg har studenter ute i første praksis, er en vanlig tilbakemelding fra veiledere at studentene har mange tekniske ting å lære. Men at det synes at de har erfaring med å håndtere pasienter. Og da trenger ikke praksisfeltet rette oppmerksomheten mot det, påpeker han.

Om erfaringen er såkalt relevant, for eksempel fra akuttmottak, mener han ikke er så viktig. Det viktige er at man har praktisert som sykepleier.

– Å kople opp skop og andre tekniske ting er noe man lærer fort, sier han.

– Jeg er opptatt av at studentene skal være trygge i pasientsituasjonen.

Han peker på at anestesisykepleiere ofte har kort tid til rådighet.

– På få minutter skal de håndtere mye teknikk, samtidig som de skal kommunisere med pasienten, så vedkommende føler seg ivaretatt.

– Naturlig å gå rett til master

Ingeborg Kamsvåg, nestleder for undervisning i sykepleie ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU, sier det har vært et ønske om å fjerne omveier i det akademiske løpet. Kravet om to års erfaring før master kan ses på som en slik omvei.

Hun er godt kjent med at det er delte meninger i fagmiljøene om det bør kreves erfaring eller ikke.

– Særlig rundt anestesisykepleie har det vært en diskusjon, sier hun.

– Og der foreslås det å legge inn krav om ett års erfaring fordi det er i samsvar med guidelines fra ICN.

Men prinsipielt mener hun det ikke skal være nødvendig å kreve yrkeserfaring for noen av ABIOK-utdanningene. Og at det er naturlig å legge om til at man kan gå rett fra bachelor til master.

– Mange vil velge å prøve seg i yrket før de går videre, tror hun.

– Men om noen vil gå direkte til master, bør det ikke ligge hindringer i veien.

– Stiller ikke med blanke ark

Kamsvåg mener det er riktig å anerkjenne kompetansen bachelorstudentene har. 

– De stiller ikke med blanke ark, påpeker hun, og viser til at bachelor består av 50 prosent praksisstudier.

– Men anestesisykepleierne selv frykter det vil bli for vanskelig for de uten klinisk erfaring som sykepleier?

– Det kan jeg egentlig ikke forstå, sier Kamsvåg.

– Det er ikke mulig å få yrkeserfaring som anestesisykepleier uten spesialutdanningen. Så for meg gir ikke det argumentet helt mening.

– Det pekes på at det er viktig å være trygg i pasientsituasjonen, og det er man ikke etter bachelor?

– Det er klart det vil være forskjeller, men våre studenter har stått i pasientsituasjoner med økende grad av selvstendighet, påpeker hun.

– Jeg kan ikke se at ikke sykepleiere med oppnådd bachelorgrad ikke har ferdigheter for å kunne søke seg videre til master.

Samtidig:

– Vi har ikke prøvd dette før, og vi vet ikke hvordan det vil bli. Derfor er det viktig å følge med. Og om det ikke går som vi ser for oss, er det viktig å kunne gjøre endringer, sier Ingeborg Kamsvåg.

– Er noe med volum

Lars Aune Svarthaug presiserer at han ikke kan slå fast at studenter ikke er trygge når de kommer rett fra bachelor.

– Men det er noe med volum, mener han.

– Bachelor består av 50 prosent med praksisstudier?

– Ja, de som er tilhenger av å fjerne kravet om praksis sier det. Jeg tror ikke det er umulig å klare å gå rett fra bachelor til spesialutdanning, men jeg tror det blir krevende. Ikke minst for de som skal veilede studentene ute i praksis.

– Hvis man vet man vil bli anestesisykepleier, kan det vel være fint å kunne ta hele utdanningsløpet i én jafs?

– Jeg ser det poenget. Derfor har jeg ikke problemer med at kravet om erfaring er redusert fra to til ett år. Jeg tror det ene året gjør mye. Og ett års opphold i studiene er ikke lenge.

Oslo: Ville blitt ramaskrik

Oslomet, som legger om til nye forskrifter allerede fra opptaket i 2023, vil beholde kravet om to års erfaring for å bli anestesisykepleier. Her stilles det også krav om at erfaringen må være fra spesialisthelsetjenesten.

– Vi vil ikke klare å utdanne sykepleiere som kommer rett fra bachelor, uten ferdigheter som å henge opp intravenøst, legge perifere venekatetre eller å observere pasienter, til å bli spesialister.

Det sier Berit Taraldsen Valeberg, professor i anestesisykepleie.

– Det er både vi og praksisfeltet helt klare på.

Hadde Oslomet fjernet kravet om erfaring, tror Valeberg det ville blitt ramaskrik fra sykehusene.

– Vår oppgave er å utdanne funksjonsdyktige spesialsykepleiere, minner hun om.

– Vi har allerede knapt med tid i utdanningen, og kan ikke bruke av den tiden på det basale.

Østfold: Alle er enige

I de gamle rammeplanene var det krav om to års relevant erfaring. Oslomet har spesifisert det til to års erfaring fra spesialisthelsetjenesten. 

– Vi erfarte at studenter uten slik spesialisert erfaring manglet grunnleggende ferdigheter, forteller Valeberg.

– Dessuten ønsker vi at anestesisykepleiere skal ha et helhetlig bilde av hva pasienter på sykehus opplever. Hvor de kommer fra før anestesi, og hvor de skal hen etterpå.

– Men dette erfarer man i praksis i bachelorstudiet?

– Man får erfaring og kompetanse etter praksis i bachelorstudiet, men det er ikke tilstrekkelig til å gå rett over i en spesialisering, mener hun.

– Praksis i bachelor forbereder en på å gå ut i jobb som sykepleier, så må en bruke tid på å utvikle funksjonsdyktighet som sykepleier.

Også Høgskolen i Østfold vil kreve to års erfaring som sykepleier når de tar opp anestesistudenter etter ny forskrift fra høsten 2022.

– Vi opplever at det vil være så problematisk å ikke kreve erfaring fra de som skal studere anestesi, sier førstelektor Egil Bekkhus.

– Så dette har det ikke vært noen diskusjon rundt engang.

– Unødvendig eksperiment

Audun Digerud i Kunnskapsdepartementet viser til at internasjonale standarder har krav om minimum ett års relevant erfaring.

– Utdanningsinstitusjonene har likevel mulighet til å fastsette opptakskrav ut over dette minimumskravet, sier han.

– Kunnskapsdepartementet mener derfor at fagmiljøets ønsker og behov er godt ivaretatt.

Men med de nye forskriftene kan det altså bli ulikt hvilke krav de ulike utdanningsstedene stiller til klinisk erfaring. 

Therese Jenssen Finjarn, som leder anestesisykepleieren, kaller det å fjerne det nasjonale kravet for et unødvendig eksperiment.

– Det ryddigste vil være å forskriftsfeste et krav, så det blir likt for alle, mener hun.

Hun peker på at en intensjon med de nye forskriftene har vært at de skal sikre en felles minimums sluttkompetanse.

– Derfor har man valgt å konsentrere seg om det man tar med seg ut fra utdanningen, og ikke det man tar med inn, sier hun.

– Men når man ikke stiller krav om å ha med praksis, inn, men lar det være opp til utdanningene, vil vi få en utdanning som ikke er lik nasjonalt sett.

Derfor mener hun man ikke kan se på det som kommer ut, uten også å se på hva man tar med inn.

– Den kliniske erfaringen man har med seg inn, har noe å si, sier Therese Jenssen Finjarn.

– Kan kreve mer enn minimum

Til det at opptakskravene til utdanning i anestesisykepleie kan bli ulikt fra utdanning til utdanning, sier avdelingsdirektør Audun Digerud:

– Internasjonale standarder krever at søkere må ha minst ett års relevant erfaring. I dette tilfellet betyr det at alle som søker opptak må ha relevant erfaring. I tillegg kan utdanningsinstitusjonene stille lokale krav om for eksempel to års relevant arbeidspraksis.

Han sier det er viktig å få frem at forskriften beskriver kompetansen kandidatene skal ha når de er ferdig utdannet.

– Det er derfor utdanningsinstitusjonens ansvar å sikre at kandidatene oppnår samme læringsutbytte, uavhengig av hvilket opptakskrav som gjaldt der de studerte, påpeker han.

– Hvis utdanningsinstitusjonene ønsker det, kan de gjerne bli enige om hvilke opptakskrav de skal stille.

Han sier institusjonene også kan gi tilleggspoeng til søkere med relevant arbeidserfaring.

– På den måten vil man kunne oppnå at flere av de som får opptak har mer relevant erfaring enn minimumskravet, sier Audun Digerud.

Dette sier utdanningene

De nye forskriftene gjelder fra opptaket i 2023, men utdanningsstedene står fritt til å legge om allerede i 2022.

Noen utdanninger har ikke tatt stilling til hva de vil kreve, andre har bestemt seg.

Her er en oversikt:

• Høgskulen på Vestlandet, studiested Bergen, Førde og Stord: Har ikke tatt stilling til om det skal kreves klinisk erfaring.
• Høgskolen i Østfold: Vil kreve to års erfaring som sykepleier fra sykehus.
• Nord Universitet: Planlegger for at det ikke skal være et krav om klinisk erfaring, men at det skal gis tilleggspoeng for erfaring.
• NTNU, studiested Ålesund, Gjøvik og Trondheim: Fra opptaket 2023 er det foreslått å ikke kreve klinisk erfaring for barn, intensiv, operasjon og kreft (BIOK), men ett års erfaring for anestesi (A).
• Oslomet: Har bestemt at det skal kreves to års erfaring fra spesialisthelsetjenesten.
• Universitetet i Agder: Holder på med opptak nå, og skal ha et ekstraopptak til høsten, begge etter gammel rammeplan med krav om to års erfaring som sykepleier. Neste opptak i 2024 blir etter ny forskrift, men det er ikke tatt stilling til om det skal kreves klinisk erfaring.
• Universitetet i Stavanger: Har ikke tatt endelig stilling til om det skal kreves klinisk erfaring.
• Universitetet i Sørøst-Norge: Regner med å fortsatt kreve to års erfaring som sykepleier.
• Universitetet i Tromsø: Har ikke tatt endelig stilling til om det skal kreves klinisk erfaring.