fbpx NSF om regjeringsplattformen: Mange gode intensjoner, men lite konkret Hopp til hovedinnhold

NSF om regjeringsplattformen: Mange gode intensjoner, men lite konkret

Hurdalsplattformen Støre og Vedum

Ordet «sykepleie» dukker opp fire ganger i den 80 sider lange Hurdalsplattformen som ble lagt frem i dag 13. oktober.

Norsk Sykepleierforbunds forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen har skummet igjennom Hurdalsplattformen, som vil være styrende for helsepolitikken til den nye regjeringen.

– Er du fornøyd?

– Vel ja, sånn rent overordnet så ser jeg ser at mange av våre innspill kan finnes igjen i plattformen. Det er viktig for å sikre helsetjenesten, utdanningen og et likestilt arbeidsliv. Her er mange gode intensjoner, men de må gjøres om til konkrete tiltak og handling. Det er den jobben vi skal begynne på nå, sier Larsen.

Av de positive tingene trekker Larsen frem at regjeringen vil sette i gang arbeidet med en rekrutteringsplan for helsepersonell. Regjeringen lover også å opprette en helsepersonellkommisjon som skal fremme tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell over hele landet.

– I tillegg lover de å komme med en opptrappingsplan for heltid og god bemanning i eldreomsorgen, samt å sette inn særlige tiltak i de områdene hvor det er spesielt vanskelig å rekruttere og beholde sykepleiere.

Regjeringen lover også en NOU om føde- og barselstjenestene og å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten i tillegg til intensivkapasiteten.

– De har også hørt på oss når det gjelder behovet for å investere og implementere teknologi som frigir kapasitet i helsetjenestene.

– Også finansieringssystemet i sykehusene skal endres, og finansieringen av utdanningene skal utredes. Alt dette er positivt, sier hun.

Lite konkret

Et raskt søk i den 80 sider lange Hurdalsplattformen viser at ordet sykepleie er nevnt fire ganger:

(NB: Tallet er rettet fra to til fire fra en tidligere versjon av artikkelen.)

  • I punktet under avsnittet om eldre: «Vurdere nye nasjonale tiltak for å sikre rekruttering av sykepleiere til særlig rekrutteringssvake distriktskommuner.»
  • Og der regjeringens tillitsreformen i offentlig sektor omtales: «Tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel lærerne, sykepleierne, politibetjentene og fastlegene.»
  • Under avsnittet om forskning og utdanning: «Trappe opp talet på nye studieplassar, med opptrappingsplanar for område med særleg stort kompetansebehov, som læraryrket, sjukepleie, realfag, IKT og medisin.»
  • Og: «Gi kommunane og helseforetaka plikt til å stille med praksisplassar for profesjonsfaga, som sjukepleie- og lærarutdanning.»

Selv om regjeringen lover nye planer og utredninger, er det ingen spesifikke lovnader knyttet til sykepleiere som gruppe. Heller ikke jordmødre eller intensivsykepleiere nevnes spesielt.

– Ja, jeg har også merket meg det, sier hun og innrømmer at det gjør henne litt urolig.

– Selv om dette er en regjeringsplattform som er utarbeidet på kort tid, regner jeg med at ordbruken er bevisst. At de ikke nevner sykepleiere mer spesifikt, eller trekker frem hvor viktig det er at kommunene satser på klinisk spesialiserte sykepleiere ute i kommunehelsetjenesten, gjør at dette er noe vi kommer til å følge nøye med på fremover, sier Larsen.

Legene får konkrete løfter

Fastlegene er imidlertid nevnt og lovet færre pasienter på sine lister, og mer penger.

– Støre har helt rett når han sier at fastlegeordningen er bærebjelken i primærhelsetjenesten. Legeforeningen har fått konkrete løfter om det de har bedt om: Høyere lønn og mindre belastning. Det er bra. Men det er viktig at den nye regjeringen også forstår at sykepleiertjenesten er en annen bærebjelke og at disse henger sammen, sier hun.

Larsen mener nok sykepleiere ute i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er like viktig.

– Da må lønnen opp og belastningen ned også for disse helsepersonellgruppene, sier hun.

Larsen vil imidlertid ikke være for kritisk. 

– Det er første uken på jobb for den nye regjeringen. Vi må gi dem litt tid. Helsevesenet er et komplekst felt og vi skal bidra inn med våre innspill for å få konkrete tiltak på plass, sier hun.

NSFs tre krav

NSF hadde tre krav til regjeringen før de satte seg ned og startet arbeidet med Hurdalsplattformen. 

  • Krav 1: Sykepleiermangel og bemanningsnorm
  • Krav 2: Øke finansieringen av sykepleierutdanningen
  • Krav 3: Like yrkesskaderegler

Les også: Vil den nye regjeringen levere på Larsens tre krav?

Larsen er fornøyd med at regjeringen nevner alle disse tingene i sin regjeringsplattform, selv om den ikke er spesifikt knyttet opp mot sykepleie.

– Ord som «utredning», «skal se på» og «vurdere», er mye brukt knyttet til våre krav. Vi har ikke tid til flere utredninger. Nå må det handling til, sier Larsen og legger til:

– Vi mangler 7000 sykepleiere i dag. Regjeringen kan ikke «vurdere» om de skal gjøre noe, de må sette inn tiltak – raskt.

Enn så lenge har Larsen is i magen og ser frem til å samarbeide konstruktivt med den nye regjeringens helseminister som utpekes i morgen, 14. oktober.

– Vi håper at regjeringens 100-dagers plan vil resultere i konkrete tiltak og at de vil høre på våre innspill.

Fakta
Hurdalsplattformen

Her er noen av Støre og Vedums punkter for helsetjenesten:

  • Vurdere nye nasjonale tiltak for å sikre rekruttering av sykepleiere til særlig rekrutteringssvake distriktskommuner.
  • Øke intensivkapasiteten og gjennomgå finansiering av beredskapsfunksjoner i sykehusene.
  • Styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjennom en konkret opptrappingsplan som utarbeides i samarbeid med kommunene.
  • Legge frem en ny stortingsmelding om det helhetlige føde- og barselstilbudet som omfatter både bemanning, følgetjenesten, heltidsstillinger for jordmødre og en ny finansieringsmodell på fødeavdelingene som premierer faglig kvalitet.
  • Sikre et trygt føde- og barseltilbud på Nordmøre og i Romsdal og fødeavdeling i Kristiansund. For å lykkes med dette, skal det utarbeides en tiltakspakke for forsvarlig og stabil bemanning i regionen. Det skal gjennomføres en medisinskfaglig vurdering av hvordan et godt fødetilbud i Kristiansund skal videreføres etter 2025. Videreføring skal ikke forringe kvaliteten i helsetilbudet i regionen for øvrig. Sykehuset på Hjelset skal bygges som planlagt.
  • Følge opp prosessen for å videreutvikle spesialisthelsetjenester ved Klinikk Alta.
  • Sørge for at «null-pluss»-alternativet for Innlandet sykehus utredes fullt ut.
  • Sørge for at hele Groruddalens befolkning så raskt som mulig får lokalsykehustilbud ved Nye Aker sykehus og gjennomføre endringer i sykehusstruktur i Oslo i henhold til vedtatte planer.
  • Leggje frem ei stortingsmelding om profesjonsutdanningene.
  • Lansere ei reform for desentralisert utdanning over hele landet, blant anna gjennom lokale utdanningssenter som i hovedsak er eigde av fylkene eller har samarbeidsavtaler med eksisterende institusjoner. Utdanningssentera skal få eit særleg ansvar for utdanning der folk bur, basert på lokale kompetansebehov.
  • Gi kommunene og helseforetakene plikt til å stille med praksisplasser for profesjonsfagene, som sjukepleie- og lærerutdanning.
  • Reetablere ein fullverdig høgare utdanningsinstitusjon på Nesna ved å gjenopprette grunnskole- og barnehagelærerutdanning og greie ut kva for andre studie- og utdanningstilbud som kan lokaliserast til Campus Nesna. Vidare vil regjeringa leggje til rette for at utdanningsinstitusjonen på Nesna kan bli eit senter for desentralisert og distriktsretta utdanning og forsking. Prosessen skal starte vinteren 2022. Underveis i prosessen må interessene til fagfolkene som fremdeles er ved Nesna, og til studentene som har startet på utdanninga si ved institusjonen før nedleggingsvedtaket, varetakast.
  • Forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring

Les hele Hurdalsplattformen her.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse