Del 4: «Sorry»
Her kan du høre sykepleier og forfatter, Jan-Erik Vik, lese fjerde episode:
Musikk: « Thin Line » av Jahzzar, CC BY-SA 3.0
Fjerde episode av <<Likjellermysteriet>>:
Dagen etter var Tom tilbake på sykehuset presis klokken syv. Han kom sammen med kollegaen sin, Stig Storm, som straks tok seg en runde på de ulike avdelingene. Den unge og lynende intelligente etterforskeren var allerede satt grundig inn i saken. Tom møtte de to laborantassistene og opplevde dem som meget spesielle. Spesielt denne Gunther var en skrue som vanskelig lot seg plassere. På spørsmål om hva han likte best med jobben sin hadde han svart «miljøet», noe Tom oppfattet som likene han omgikk på kjøla. Tom satt med en følelse av at han nesten drev ap med ham, men etter å ha snakket med avdelingslederen Peder Kluft etterpå, forsto han at denne personen ikke var som folk flest. Mons derimot hadde fremstått nærmest sympatisk i avhøret. Han hadde fortalt hvordan han hadde reagert på alderen til kvinnen, og at han deretter øyeblikkelig hadde meldt fra til sin overordnede. Mons berettet videre at han hadde møtt portøren Micke på kjøla. At han hadde pekt på hvilket lik han hadde avlevert, men at han sånn sett kunne pekt på hvilket som helst.
- Han presset seg nærmest forbi meg for å komme seg ut. Han hadde tydelig hastverk, fortalte Mons ivrig.
Tom noterte flittig ned alle detaljer i en notisbok. Visste av erfaring at selv de små ting kunne bety mye.
……….
Den foreløpige konklusjonen fra politiets egne patologer var at Britt Skog hadde blitt drept av en overdose medisiner. Selve medikamentene var ennå ikke spesifisert. Tidspunktet for når døden hadde inntruffet var heller ikke bekreftet, men alt tydet på at det var over et døgn siden… Peder Kluft påpekte at det hadde vært stor pågang av døde kropper siste uken… De fleste kroppene ble riktignok hentet av begravelsesebyråene, men de andre som ble liggende igjen var lagt i et nøye system og skulle deretter videre til obduksjon… Britt Skog havnet altså i den kategorien…
Avhørene med personalet i kjelleren var over og Tom hadde skaffet seg en litt bedre oversikt. Han kunne ikke se noen klare årsaker til at noen av dem skulle ønske å ta livet av Britt Skog, men denne Gunther var likevel en type som ikke forsvant ut av hjernebarken med det første… Den uspiselige karakteren virket å ha sider som ikke var helt A- fire og motiver var ikke alltid åpenbare
……….
Portøren Mickael Søderlund satt og ventet da Tom kom inn på direktørens kontor.
- Er det du som er Micke? spurte Tom og rakte frem hånden.
- Ja… Og du? Politiet? Tom nikket som svar.
- Jeg hørte dere hadde funnet et lik på kjøla… Det er vel som å skulle finne kjøtt i kjøttdisken. Det kan vel ikke ha overrasket dere spesielt. Micke humret usympatisk av sin egen kommentar.
- Jeg skjønner ryktet allerede løper i avdelingene, men ja, det stemmer. Vi har funnet et lik og da et som ikke skulle vært der.
- Hvem var det du trillet ned i går da du traff laborantassistenten Mons?
- Ja, la meg nå se. Han bikket kroppen over på den ene siden og dro frem et ark fra bukselommen.
- I går leverte jeg ei som het Sonja Bryn… Her har vi system på sakene, skjønner du. Han løftet øyenbrynene og så fornøyd mot Tom.
- Kikket du under lakenet på den avdøde?
- Tuller du? Hva slags interesse skulle jeg ha av å gjøre det? Det er jo ikke som om man kan kommunisere med dem når jeg triller dem ned på kjøla. Tom svarte ikke, bare stilte et nytt spørsmål.
- Og du har ikke levert en annen kvinne med det navnet tidligere, for du sjekker alltid lappen på stortåa, ikke sant?
- Ja selvsagt, jeg vil jo ikke trille ned noen som ikke skal di… Å fanken… Er det det som har skjedd? Har de rotet med navnelappene? Han lo høyt med grov latter…
- Jeg trodde noen var drept nå jeg...
- Kjenner du Britt Skog? Tom hadde samme mimikkløse ansiktsuttrykk.
- Ja, hun jobber på geriatrisk. Ei lekker lita snelle det der… Kunne godt tenkt meg å kikke under lakenet hennes om du skjønner hva jeg mener. Micke lo høyt igjen og slo seg samtidig på låret.
Tom kremtet.
- Ja, du kunne sånn sett ha gjort det nå. Det er henne som vi fant på kjøla. Drept..
Micke ble stille. Tom syntes hudfargen i ansiktet hans forandret seg.
- Hun var ikke så glad i deg, var hun?
- Hvem har du snakket med? Har noen fortalt om meg og Britt?
- Fortalt hva?
- Nei, det er jo ingenting… Men jeg har jo flørtet litt med henne da. Tulla litt, vet du. Hun likte det bare. Hvem liker ikke litt oppmerksomhet?
- Sikker på at hun likte det? Tom hadde beskrivelsen av Micke’s rykte friskt i minne.
Micke dro litt på det. Blåste litt luft ut mellom leppene.
- Okei, jeg forsøkte å kysse henne en gang.. Hun ble forbannet og skjelte meg ut. Det var seint på en kveldsvakt, og jeg trodde hun var klar for det. Ho har vel sladret da…
- Når skjedde dette? Tom gned seg lett på hakespissen med pekefinger og tommel.
- Forrige uke, men seriøst… Jeg tar vel ikke livet av noen på grunn av at hun var litt uvillig og vrang.
- Har det vært noe kontakt mellom dere i etterkant?
- Nei, ingenting. Jeg har ikke sett henne siden den kvelden.
- Skjønner… Du får ha på mobilen dersom jeg skulle trenge en ny prat med deg. Smart å være tilgjengelig ettersom du er en av dem som har vært i kontakt med henne nylig.
- Sier du at du mistenker meg for drapet?
- Jeg sier bare at det er smart og ikke gå under jorden. Du er en av dem som ofte er på dette liklageret og vil være et viktig… ja, la oss kalle det… Et viktig vitne… Tom blunket til Micke som ristet kraftig på hodet. Han reiste seg og forsvant ut av kontoret med en gretten mine.
Tom gikk ut den samme døren bare minutter etter. Han ville ha en prat med fysioterapeuten Bjørn Dal så raskt som mulig. Han forsto at ryktet om drapet allerede spredde seg som et virus rundt om i avdelingene. På en måte negativt, men samtidig kunne ryktene også gjøre at viktige opplysninger kom opp i dagen.
……….
Fysioterapeuten Bjørn Dal satt alene på spiserommet. Tom forsto straks hvorfor den feminine delen av personalet likte denne karen. Håret var velstelt, tykt og blondt. Ansiktet glatt og med et hakeparti som var kantete og mandig. Det mørke tredagersskjegget var kledelig trimmet, og de blå øynene lyste opp i rommet. Han satt med gaffelen i en hjemmelaget salat da Tom kom inn i rommet og presenterte seg. Fysioterapeuten ble blek da han hørte ordet “politi”.
- Hva dreier dette seg om? Sa han med mat i munnen.
- Kjenner du Britt Skog på geriatrisk avdeling? Tom satte seg ned på en stol ved siden av. Bjørn nikket og stirret på Tom med en bekymrede mine.
- Hun er drept. Britt Skog ble funnet på kjølelageret her på sykehuset i går. Bjørns lepper vek fra hverandre et par centimeter ettersom haken ramlet ørlite nedover.
- Men… Hun… Han sa ikke mer. Ble våt i øynene og tok hendene opp i ansiktet. Den veltrente fysioterapeuten gråt høylytt.
- Hva har skjedd? Hvem? Han hulket ordene frem
- Vi vet lite ennå, men jeg må stille deg noen spørsmål. Er det okei? Bjørn nikket kort to ganger.
- Hadde du et nært forhold til Britt? Jeg ser at du tar dette tungt?
Bjørn nikket med ansiktet skjult bak håndflatene.
- Vi snakker ofte sammen. Hun er en god venninne.
- Hadde dere et forhold? Tom myste med øynene. Bjørn slapp hendene ned i fanget. Underleppen stoppet å dirre.
- Nei… Nei, det hadde vi ikke. Er det noen som påstår det? Stemmen hans var mørkere nå. Nesten litt amper.
- Ikke som jeg vet, men jeg har hørt at det er en del som liker deg. Er du singel? Jeg ser du ikke har ring på fingeren.
Bjørn nikket som svar.
- Har du et forhold til noen andre på sykehuset her?
- Hva har det med saken å gjøre? Hvorfor spør du meg om det? Han virket irritert nå, og tårene tørket opp i kinnene hans.
- Min oppgave som etterforsker er å spørre, vet du. Tom smilte og reiste seg.
- Kjenner du til noen som ville Britt noe vondt? Eventuelt om hun hadde noen uoverensstemmelser med noen?
- Britt hadde ingen uvenner. Hun kunne være direkte med folk, men hun var fair. Sa det hun mente. Det var derfor jeg likte henne så godt. Den eneste jeg vet hun ikke var spesielt glad i var denne Micke… Portøren fra helvete. Han er en mannsgris som elget seg innpå henne. Hun kunne ikke fordra det.
- Vet du om de har truffet hverandre utenom arbeidet?
- Det vet jeg ikke. Da må det i tilfelle ha vært at han har oppsøkt henne. Å herregud… Er det en som kan ha trillet henne inn på kjøla, så er det jo Micke. Han har jo full tilgang og svinser rundt overalt. Bjørn tok hendene opp i ansiktet igjen på samme feminine måte, og dro dem så nedover det glatte ansiktet…
Tom bet seg lett i leppen og ble stående en lang stund og kikke ut i luften. Bjørn stirret stivt på ham.
- Fortalte hun deg at Micke hadde forsøkt å kysse henne på en kveldsvakt nylig?
- Kysse? Han hadde vært med hendene overalt på henne. Jeg anbefalte å anmelde ham, men hun nektet. Ville ikke lage noe nummer ut av det. Jeg fatter det bare ikke. Hun er vanligvis så opptatt av rett og galt, men tydeligvis ikke på egne vegne… Denne Micke er ikke bra. Han er troende til det meste… Bjørn var tydelig opphisset.
Tom lyttet uten å svare. Noterte nok en gang i boka si og takket deretter for seg. Det var mange tråder som måtte nøstes. Mange ord, beskyldninger og rykter…
……….
Tom møtte etterforskerkollegaen sin i cafeen som lå ved inngangen til sykehuset. Stig begynte å prate i samme sekund han så Tom. Tom stoppet ham.
- Vi setter oss først, Stig. Kaffe? Stig nikket og pustet dypt inn og ut. Det var tydelig at han ivret etter å få frem det han hadde funnet ut. Tom kom tilbake fra disken med to rykende kopper kaffe.
- Der ja, nå tar vi en liten gjennomgang. Du først.
- Ja, altså… Jeg tok runden du bad meg om. Først på hjerte/lunge- avdelingen hvor Sonja ble fraktet fra. Deretter var jeg innom geriatrisk avdeling igjen, for så å stikke innom prestekona. Egentlig lite som gav meg noe kjøtt på beinet. De navn som imidlertid stadig dukker opp er portøren Micke, fysioterapeuten Bjørn og selvsagt denne Gunther. Alle har noe å si om dem, og det er ganske sammenfallende opplysninger med alt som ble sagt i går. Jeg sjekket også om det var noen konflikter på avdelingen hennes, men oppfattet ikke at det skulle være noen gnisninger der. Det jeg deretter gjorde, var å ta kontakt med sykehusets virkelige øyne og ører, nemlig vaskepersonalet. Her fikk jeg høre litt av hvert. Tom rettet seg opp i stolen.
- At Britt var forelsket i Bjørn nevnte flere. Noen av dem med litt dårlig skjult sjalusi. Men en av vaskedamene hadde litt mer spennende detaljer. Hun huket fatt i meg idet jeg skulle gå, og fortalt meg i fortrolighet om en krangel hun hadde overhørt mellom Britt og Bjørn. Hun hadde hentet noen filler på kottet som var vegg i vegg med kontoret hans, og hun hørte at stemningen hadde vært amper der inne..
- Hva hadde de kranglet om? Tom’s øyne var nysgjerrige.
Stig smattet med leppene.
- Det var tydeligvis om noe som hadde foregått i kjelleren, for hun hadde skreket følgende setning til ham: Han bladde om siden i notisblokken sin og leste høyt.
- «Dersom du tror at jeg ikke kommer til å gå videre med det i kjelleren, så kan du tro om igjen… Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt en prat med presten snarest…» Britt Skog hadde deretter forlatt rommet og smelt døren igjen etter seg.
- Hadde hun hørt noe mer? spurte Tom. Stig ristet på hodet.
- Nei, det var alt hun hadde fått med seg.
Tom og Stig ble sittende og stirre på hverandre. Tankefulle begge to.
- Kan han ha forgrepet seg på henne? Stig myste med øynene.
Tom både nikket og ristet på hodet i samme bevegelse.
- Njaaaa. Det eneste som slår meg er at hun etter sigende var veldig forelsket i Bjørn, men han kan jo ha trådt over noen grenser… Han blunket fort med øynene.
- Vet du, vi følger jammen meg rådet hennes..
- Hvem sitt råd? Stig så forvirret ut.
- Britt sitt vel. Vi snakker med presten og hører om han vet noe. Sikkert et skudd i blinde, men likevel… Vi rekker det før vi tar kvelden.
……….
Sykehuspresten satt på kontoret sitt og stirret inn i PC- skjermen. Blikket var plaget, og han så sliten ut. Han kvakk til da de to etterforskerne banket på døren.
- Har du tid til et par spørsmål? Tom’s stemme var rolig, men bestemt.
- Til meg? Ja klart det. Hva gjelder det? Han svingte kontorstolen rundt slik at han ble sittende foran de to etterforskerne.
- Vi har nettopp snakket med en del ansatte på sykehuset, og en av disse er Bjørn Dal. Kjenner du ham?
Presten rettet seg opp i ryggen, vred litt på seg og nikket bekreftende
- Han er… Fysioterapeuten, ikke sant?
- Ja, stemmer det. Jeg velger å gå rett på sak og være litt åpen her nå… Tom holdt litt i setningen. Presten nikket nølende med hodet.
- Vel, vi har fått høre at Britt og denne Bjørn har hatt en krangel, hvor Britt har skreket følgende til ham. Tom leste ordrett setningen som vaskehjelpen hadde opplyst.
- Mitt spørsmål er ganske enkelt; Har Bjørn betrodd seg om noe til deg angående dette? Presten lente seg fremover og trommet lett med fingrene mot siden av stolsetet.
- Dere tenker at han kanskje har gjort noe med henne i kjelleren, eller?
- Vi tenker ingenting, jeg ønsker bare svar på spørsmålet mitt.
- Men jeg kan ikke svare… Munnen hans rettet seg ut til en smal strek.
- Kan ikke svare, hvorfor i herrens navn kan du ikke svare? Tom’s stemme endret seg.
- Jeg har jo taushetsplikt… Jeg kan jo ikke bare bryte den sånn uten videre.
- Å herregud, er vi der nå, ja.. Tom mumlet setningen for seg selv.
- Mener du dette? Presten nikket bestemt sitt svar.
- Greit, dersom du vil stå i veien for en drapsetterforskning med prinsipper, så får du ta det på egen samvittighet. Vi snakker med direktøren imorra, og så tar vi en ny prat etter det. Vi får se hva han sier om saken. Presten svarte ikke, valgte å tie ettersom Tom og Stig forlot kontoret umiddelbart. De lukket døren igjen etter seg og beveget seg mot heisen.
- Som jeg hater disse paragrafrytterne... Hva i himmelens navn skjer? En prest… EN PREST som tier når en drapsmann går løs.. Det er helt… Tom var tydelig forbannet.
- Ja, jeg vet det, men etter praten med kona Gitte så har jeg forstått at han er en ung, men ganske så konservativ prest. Han har i flere mediesaker støttet det eldre presteskapet i deres, la meg si, ganske så utrangerte tanker. Men Tom, denne Bjørn Dal… Skal vi ta en ny prat med ham med det samme? Stig trykket på heisknappen og så spørrende på Tom. Tom knep øynene ørlite sammen og ristet på hodet.
- Vi venter til imorra. Vi må se om vi kan få noe ut av presten først. Da har vi bedre kort på hånden.
……….
Dagen etter lavet snøen ned. Tom og Stig satt i bilen med et provisorisk blålys blinkende på taket. De freste i full fart gjennom gatene med vinterdekk som endelig fikk gjøre nytten. De var begge stive i blikket. Informasjonen de hadde fått på direktørens kontor gjorde at de ikke hadde noen tid å miste.
- Kan han ha stukket av? Stig vrengte bilen forbi en gammel Opel Corsa og feide ut på hovedveien.
Tom svarte ikke på spørsmålet, men fortsatte å holde mobilen opp mot øret.
- Ingen svar, sa han til slutt…
- Jeg ringer og sjekker om det er en patrulje i nærheten av boligen hans. Tom slo nummeret til sentralen og fikk raskt rede på at de selv var nærmest.
- Du må bare kjøre på. Vi kommer først.
Dagen hadde som planlagt startet på kontoret til direktøren. Tom hadde klaget på prestens uvilje i forhold til å samarbeide, og Konrad Langfeldt var tydelig ubekvem med situasjonen.
- Det er jo vanskelig for meg å overprøve dette, men…eeeh.. Jeg skal snakke med ham. Men Bjørn Dal sier du… Han kontaktet meg i går ettermiddag fordi han ville ha tak i deg…
- Meg? Tom var tydelig overrasket.
- Ja, det var noe han ville fortelle deg. Jeg antok at dere hadde dratt, men jeg sa at vi hadde en avtale i dag, og da sa han at det kunne vente.
- Ring ham opp med en gang, hadde Tom beordret. Direktøren gjorde så, men hadde ikke fått svar. Han hadde deretter kontaktet avdelingen Bjørn jobbet ved, som var fortvilet ettersom han ikke hadde dukket opp på jobb. Flere avtaler satt og ventet, og han hadde verken gitt beskjed eller meldt seg syk. Det var derfor Tom og Stig nå satt i bilen og kjørte i full fart mot hjemmet hans. Han holdt til i et lite hus ti minutters kjøring unna sykehuset.
Stig skrenset inn på gårdsplassen til Gardsvollen 4. Det var her Bjørn Dal bodde. De gikk ut av bilen og kikket mot det hvite velstelte trehuset. Det gikk nesten i ett med de store fillene med snø som fremdeles lavet ned.
- Det ser stille ut, sa Stig lavt. Tom svarte ikke, men stabbet ut i snøen ved siden av huset og kikket inn et vindu. Han ble stående og stirre en lang stund før han plutselig skrek til.
- Inn i huset Stig… Han sitter livløs i stolen.
Døren var åpen. Stig løp inn med Tom halsende etter. De stoppet brått. Bjørn Dal møtte dem med lukkede øyne og et hode som hang ned mot brystet.
Tom ropte navnet hans et par ganger før han gikk bort og kjente på pulsen. Han ristet på hodet.
- Ingen puls. Iskald. Død. De fire ordene kom stakkato. Tom tok et steg tilbake. De ble begge stående å stirre på lappen som var plassert under det store glasset med rødvin. Glasset som sto på kaffebordet ved siden av stolen han satt i. Kun ett ord sto skrevet.
«Sorry».
Femte episode av «Likkjellermysteriet» publiseres midnatt.
Her kan du høre sykepleier og forfatter, Jan-Erik Vik, lese fjerde episode:
Mest lest
0 Kommentarer