Ivrig formidler

Da jeg begynte i jobben for sju år siden, fikk jeg beskjed om at arbeidsbeskrivelsen var: «Veien blir til mens man går». Det passet meg utmerket.

Hovedoppgaven min er å øke helsepersonells kompetanse på import- og tropesykdommer. Blant annet ved å arrangere kurs en til to ganger i året samt holde foredrag rundt på andre avdelinger. Jeg blir også invitert til å undervise i spesielle temaer innenfor feltet; sykdommer, tilstander, symptomer, forebygging og behandling av import- og tropesykdommer. Jeg holder gjerne foredrag utenfor sykehuset også, hvis jeg blir spurt, og skriver fagartikler om temaet.

Før sommerferien tilbyr jeg infeksjonsavdelingene oppdatering på turistdiaré, denguefeber og malaria. Disse problemstillingene dukker gjerne opp etter sommerferien, som følge av at folk kommer hjem fra ferie i utlandet. Jeg samarbeider tett med infeksjonsavdelingen, hvor jeg selv har jobbet; de spør meg og jeg spør dem. En annen oppgave jeg har er å veilede medisinerstudenter når de øver seg på å gjenkjenne parasitter, for eksempel malaria, i mikroskop.

Jeg jobber også med å utvikle en internettside og sender ut nyhetsbrev én gang i måneden. I tillegg arrangerer vi bildeutstillinger. Bildene viser forskjellige sykdomstegn, symptomer, parasitter – ofte sett gjennom mikroskop og bilder av vektorene som overfører sykdommene, for eksempel mygg. Jeg har også planer om å lage en quiz i tilknytning til bildene.

Jeg begynte å jobbe på infeksjonsmedisinsk avdeling i 1998. Jeg var brennende engasjert i helse i ressurssvake land og syntes importsykdommer var ekstra spennende. Så gikk jeg på et tre måneders intensivkurs i tropesykdommer i Liverpool. Deretter fikk jeg en halv stilling her som jeg kombinerte med jobben på infeksjonsavdelingen. Etter hvert fikk vi flere midler, og stillingen min ble utvidet til fulltid.

Vi har også et par forskningsprosjekter tilknyttet oss; i Sør-Afrika og Etiopia. For disse bidrar vi med administrasjon og økonomisk støtte. En gang i året reiser jeg til kongresser i utlandet, men også i Norge, for å oppdatere meg faglig.

Jobben min får meg til å smile fra øre til øre! Den er variert og jeg legger stort sett opp min egen arbeidsdag. Jeg synes det er fint å kunne bidra til å kvalitetssikre behandling av syke mennesker. Før likte jeg ikke å undervise, men nå er det faktisk noe av det jeg setter mest pris på ved jobben. 

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 12/2012.