Mye logistikk

Mange tror at operasjonssykepleieren bare er en håndlanger. Slik er det ikke. Det er viktig å være faglig oppdatert og kunne inngrepet som skal utføres. Og man må være i forkant, kirurgen kan også være uerfaren. Alt må være på stell, utstyret er veldig teknisk og det må man beherske. Jeg synes det er rart at ikke flere gutter blir operasjonssykepleiere, det er mange spennende dubbeditter på en operasjonssal! Det jeg liker best ved jobben er at det stadig skjer noe nytt. Det gjør meg skjerpa. 

På dagkirurgisk avdeling jobber vi i tverrfaglige team, som består av to sykepleiere, en anestesisykepleier, en anestesilege, og en til to kirurger. Jeg har nylig gått over til ortopeden. Det innebærer at jeg må sette meg inn i mye nytt og lese meg opp faglig. Det synes jeg er kjempespennende! Spesialitetene; ortopedi, gastrokirurgi, urologi, endokrinologi, gynekologi, plastikkirurgi, og øre-, nese-, hals er fordelt på fem operasjonsstuer. Vi sirkulerer rundt på stuene, men en operasjonssykepleier har ansvar for hver spesialitet.

Leiringen før operasjon er en viktig del av jobben. Her spiller mange ting inn; hvordan pasienten skal ligge for å forebygge skader; er pasienten tykk eller tynn, har han for eksempel kne eller hofteprotese? I tillegg må leiringen tilpasses det operative inngrepet slik at kirurgen kommer til. På operasjonsstua har vi sikkerheten i høysetet, mye kan skje underveis og da er det viktig å være mentalt forberedt. Som operasjonssykepleier bør man helst ikke være hårsår, stemningen kan bli høy. Inngrepet kan plutselig bli kritisk, da må ting skje raskt og det blir ofte gitt korte og konsise beskjeder. Slike situasjoner prater vi ofte ordentlig om etterpå. I det daglige har vi mye humor oss i mellom, det gjør jobben trivelig og smitter over på pasientene.

Dagene er hektiske. På ortopeden opererer vi gjerne seks personer i løpet av en dag. Det innebærer mye logistikk. Stuer skal vaskes, utstyr skal rengjøres og steriliseres og legges frem før hver pasient. Hygienen er ekstremt viktig, alt vi trenger i løpet av operasjonen må være sterilt. Men det skal ikke være noe samlebånd. Den pasienten som kommer inn skal møtes på sine premisser. Det er viktig å fange opp hvilken tilstand pasienten er i når han kommer inn. Vi har ikke mye tid på oss mellom hver pasient så det er viktig å få nok informasjon om pasienten på kort tid. For eksempel om han har spesielle behov eller tilstander som vi må vite om for å leire pasienten best mulig. Noen pasienter vil helst ikke snakke, mens andre prater i vei. Det er viktig å være sensitiv for det mennesket du har foran deg. De aller fleste pasientene smiler når de drar, selv om de gjerne er veldig engstelige når de kommer inn. Da føler jeg at jeg har gjort en god og viktig jobb.

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 5/2011