Stort sett samstemt om eggdonasjon

De siste ukene har debatten om eggdonasjon rast i forbindelse med partienes programutkast.

57 prosent er for at eggdonasjon skal tillates i Norge, viser en meningsmåling gjennomført for Aftenposten.

Temaet vil også fortsette å være hett framover, blant annet i sammenheng med at regjeringen til våren skal legge fram en stortingsmelding om endringer i bioteknologiloven.

Dette mener partiene

Både Arbeiderpartiet (Ap), Fremskrittspartiet (Frp), Venstre (V), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Miljøpartiet De grønne (MDG) sier ja til eggdonasjon i sine partiprogrammer.

Kristelig Folkeparti (KrF) og Senterpartiet (Sp) sier nei.

Høyre har i sitt andreutkast til partiprogram ikke tatt stilling til spørsmålet om eggdonasjon. Internt i partiet har det vært delte meninger. Hva de lander på, kommer på landsmøtet i mars.

Helsekomiteens helsepersonell

Selv om partiene er uenige, er sykepleierne og legen i helse- og omsorgskomiteen nokså samstemte i sine svar, selv om alle ikke har konkludert.

Slik svarer de på spørsmålet om hva de mener om å tillate eggdonasjon:

Olaug Bollestad, sykepleier (KrF):

– KrF er imot eggdonasjon. Vi forstår inderlig ønsker voksne har om egne barn, og det norske helsevesen hjelper mange og skal hjelpe mange. Likevel må grensene settes et sted av hensyn til barna selv, og det er for oss en grense ved eggdonasjon.

Bollestad utdyper at de mener eggdonasjon ikke kan innføres for å sikre voksne like rettigheter og mener hensynet til barna, og deres mulighet til å kjenne opphavet sitt, må veie tyngst.

– Eggdonasjon bryter med langvarig biologisk, kulturell og sosial forståelse av hvem mor er. Det er et gammelt prinsipp at den som føder betraktes som mor til barnet.

I tillegg mener Bollestad at å åpne for eggdonasjon på sikt kan føre til åpning for surrogati.

Kristin Ørmen Johnsen, sykepleier (H):

– Jeg har ikke landet eller konkludert i spørsmålet om å tillate eggdonasjon. Det er et vanskelig etisk spørsmål som reiser mange problemstillinger. Dersom man legger til grunn et likestillingsperspektiv, er det naturlig å si ja. Vi tillater sæddonasjon. Legger man til grunn barnets rett til å kjenne sitt opphav, er det vanskelig å si ja.

Hun trekker også fram at man da vil ha én genetisk mor, og én mor som bærer barnet frem.

– Det rokker det faktum at den kvinnen som føder barnet også er barnets genetiske mor. Eggdonasjon åpner for surrogati. Likeledes kan det åpne for et sorteringssamfunn, fortsetter Johnsen.

Tone Wilhelmsen Trøen, sykepleier (H):

– Jeg mener vi ikke skal tillate eggdonasjon i Norge. Min viktigste begrunnelse er at det vil rokke ved den tryggheten barn alltid har hatt om at den som bærer deg frem og føder deg, er din genetiske mor.

Kjersti Toppe, lege (Sp):

– Jeg er imot, svarer hun i en e-post.

– Eggdonasjon betyr at man innfører et skille mellom genetisk mor og biologisk mor. Det har alltid vært sikkert for et barn hvem som er mor, selv om det kan være usikkert om hvem som er far. Nå rokker man ved det prinsippet.

Hun sier videre at hun ikke ser på dette som en likestillingssak. Hun mener argumentet om at eggdonasjon må innføres fordi sæddonasjon er lov, ikke er et argument fordi det ikke kan sidestilles og likestilling kan ikke brukes som det eneste argumentet på dette området.

– Jeg mener diskusjonen har beveget seg langt vekk fra det som bør være fokus, nemlig barns rett til foreldre.

Rådet for sykepleieetikk: Ikke behandlet

Rådet for sykepleieetikk har foreløpig ikke behandlet eggdonasjon som sak.

– Vi har ikke diskutert dette i rådet ennå. Det er selvfølgelig et helseetisk spørsmål, men ikke direkte profesjonsetikk. Personlig synes jeg dette er veldig spennende og ser ikke bort ifra at vi kan komme med noe utover våren, sier leder Elisabeth Sveen Kjølsrud.

Jordmorforbundet: Ikke konkludert

Jordmorforbundet NSF forteller at de har saken til drøfting på neste styremøte og i deres etiske utvalg i forbindelse med at bioteknologiloven skal opp til politisk vurdering i løpet av våren. De har derfor ikke konkludert i denne saken.