Dropper kateter, får overfylt blære

I 2014 mottok Meldeordningen 65 meldinger om overfylt blære. Forsker Heidi Gamre hos Meldeordningen i Helsedirektoratet mener det kan se ut som om kravet om å stramme inn på kateterbruken for å forebygge infeksjoner, har medført mindre oppmerksomhet på å observere diuresen for å unngå overfylt blære og urinretensjon.

Kan gi varig skade

Overfylt blære kan gi pasienten ubehag og smerter, kardiovaskulære komplikasjoner og urinveisinfeksjoner. Over tid kan det gi varig skade i blæremuskulaturen og varige vannlatingsproblemer. Ett enkelt tilfelle av overstrekk i blæren kan gi varig skade.

Tone Hestad Storebø, leder av NSFs faggruppe av urologiske sykepleiere, ser ofte en bagatellisering av problemstillingene rundt overfylt blære.

– Mange sykepleiere vet ikke hvor store skadene kan bli. Konsekvensene av en ødelagt blære er enorme, ikke bare fysisk, men også psykososialt, sier hun.

Storebø jobber til daglig på urologisk poliklinikk ved Haukeland Universitetssjukehus. Der har de hengt opp læringsnotatet fra Meldeordningen på veggen.

– Kjøp en blæreskanner

– Dette er noe jeg tipper er like aktuelt for sykepleiere på sykehjem å kjenne til. Alle bør ha fokus på blæren. Vi må registrere vannlating og skanne blæren oftere, sier hun.

Med en blæreskanner sjekker man at urinmengden holder seg under 400 ml. Det er ikke invasivt og man utsetter ikke pasienten for noen infeksjonsfare.

– Skal jeg gi et viktig råd til sykepleiere må det være å sørge for at avdelingen kjøper en blæreskanner. Den er liten så man kan bære den med seg og er ikke spesielt dyr. Investeringen vil svare seg sammenlignet med hvor mange ekstravakter man må leie inn fordi pasienten er urolig eller forvirret, tisser på seg, må ha antibiotika eller har andre udefinerte vannlatingsplager, mener Storebø.

Årsaker

De overfylte blærene i Meldeordningen skyldtes i hovedsak to ting: Pasientene kjente ikke trang til å tisse og/eller var ikke i stand til å tisse selv. Dessuten var mangelfull observasjon av diuresen et fellestrekk i hendelsene.

Det ble også meldt om overfylt blære forårsaket av manglende observasjon av inneliggende kateter, slik at det ble avklemt, tett eller feilplassert.

De fleste meldingene beskrev avvik fra gjeldende prosedyre/rutine – eller uklare prosedyrer.

Dropper kateter

Opp mot 40 prosent av infeksjonene i helsetjenesten skyldes urinveisinfeksjoner, og opptil 80 prosent av disse skyldes blærekateter. Derfor ble det i 2013 anbefalt å stramme inn bruken av kateter.

Forsker Heidi Gamre i Helsedirektoratet har utarbeidet et læringsnotat på bakgrunn av meldingene om overfylt blære. Der skriver hun at det synes som at hensynet til infeksjonsforebygging blir prioritert på bekostning av faren for urinretensjon og overfylt urinblære, og dermed også manglende observasjon av diurese.

Diurese blir oftere glemt

– Har du tall fra de foregående årene som kan vise at det har vært en økning i overfylt blære etter 2013?

– Nei, for å få full oversikt over dette, må vi gjøre tilleggsanalyser. Vi har kun gjennomgått hendelsene fra 2014. Dessuten er ikke antall meldte hendelser det samme som forekomsten i helseforetakene. Temaene som meldingene beskriver, er derfor viktigere enn antallet.

– Hva baserer du antakelsen om at infeksjonsforebygging blir prioritert på, da?

– Flere meldinger beskrev at prosedyrene for en rekke inngrep er endret som følge av nye retningslinjer, der innleggelse av kateter ikke lenger er standard, og at observasjon av diurese nå oftere blir glemt.

– Spesielt operasjons- og anestesisykepleiere

Tone Hestad Storebø er enig i antakelsen til Gamre og har inntrykk av at det spesielt er operasjons- og anestesisykepleiere som vil unngå kateter.

– Ikke alle er mot kateter, men ved forskjellige operasjoner blir det vanskelig på grunn av tildekking og operasjonsleie. Prosedyrene sier at det siste pasienten skal gjøre på sengeposten før operasjon er å tisse. Så blir det plutselig liten tid, og dette glemmes. En annen sak er at de slett ikke vet om pasienten virkelig tømmer seg. Den kan ha 300 ml uoppdaget resturin. Da blir det fort volumer over 400 ml, sier Storebø.

Operasjons- og fødeavdelinger

De fleste hendelsene skjedde ved føde- og operasjonsavdelinger. Her kan ofte behandlingstiden bli lengre enn forventet, noe som øker risikoen for overfylt blære. Men det kom også meldinger fra ulike sengeposter, dagkirurgiske avdelinger, postoperativ/observasjonspost, intensivavdelinger og mottak.

Meldinger fra føde- og mottaksavdelinger bar særlig preg av travelhet og samtidighetskonflikter. «Ved slike avdelinger kan behandlingen i mindre grad planlegges, og oppmerksomheten rundt diuresen må av naturlige årsaker vike for mer truende situasjoner», skriver Gamre i læringsnotatet.

Fem risikoområder

Basert på meldingene har Meldeordningen funnet fem risikoområder helsepersonell bør være ekstra oppmerksomme på:

1 Uventede situasjoner – lang behandlingstid eller høy urinproduksjon

2 Prosedyreavvik eller uklar rutine

3 Administrasjon av legemidler med økt risiko for urinretensjon

4 Kapasitetsutfordringer eller samtidighetskonflikter for personalet

5 Mangelfull dokumentasjon av observert diurese

Kilde: Læringsnotat fra Meldeordningen: Overfylt blære – en utfordring i sykehus.

NB: Ordliste i faktaboks lenger ned på siden for deg som leser saken på mobil.