Regnestykket som ikke går opp

Kommunene har ikke råd

Ett av tiltakene for å snu trenden og få fart på byggingen er statlige investeringspenger fra Husbanken. Tilskuddene skal gå til å fornye og øke tilbudet på sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgnstjenester.

For 2010 er regjeringens mål at det skal gis tilskudd til 2 500 flere omsorgsplasser. Her ligger det virkelig an til røde tall i regnskapet.

Første halvår i år har Husbanken bare mottatt 213 søknader om bygging av nye sykehjemsplasser og 109 omsorgsboliger, til sammen 322 plasser (se figur 1).

Antall kommunale søknader så langt i år dekker altså bare 13 prosent av den planlagte veksten. Statsministeren er tilsynelatende fornøyd. På bloggen svarer han på spørsmål om hvordan regjeringen skal klare å få en god eldreomsorg: «Dette (bygging av nye sykehjem og omsorgsboliger. Red anm.) er vi i gang med.»

Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) er av en helt annen mening.

– Kommunene har ikke råd, sier KS-direktør Helge Eide. – For selv om kommunene sier ja til statlige tilskuddspenger gjennom Husbanken, må den enkelte kommune selv dekke 70 og 80 prosent av anleggskostnadene til henholdsvis sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I tillegg må kommunen dekke kostnadene knyttet til driften av de nye omsorgsplassene.

Den lave interessen fra kommunene har imidlertid ikke lagt noen demper på regjeringens ambisjoner. I statsbudsjettet for 2011, som ble lagt fram tidligere denne måneden, er det satt av statlige tilskuddspenger til enda 2 000 nye omsorgsplasser.

Ser man enda lenger fram i tid, har regjeringen anslått at det vil være behov for rundt 60 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger de kommende tjue åra. Nesten en dobling av antall omsorgsplasser i forhold til i dag.

Hvor mange årsverk?

Byggeprosjektet er bare den ene delen siden av saken. Før stortingsvalget i 2005 gikk diskusjonen høyt om hva som trengs av personell for å gi de eldre et tilfredsstillende pleie- og omsorgstilbud. I debatten lovet de rødgrønne partiene 10 000 nye årsverk innen utgangen av 2009. Noe regjeringen mente den hadde innfridd allerede i 2008. Tallene regjeringen hadde fått fra SSB stemte ikke med tallene KS hadde hentet inn fra kommunene. De viste rundt 7 000 nye årsverk.

Uansett var tilbakemeldingene fra ansatte i pleie og omsorg at de ikke fant hvor alle de nye årsverkene var blitt av. Tallene er vanskelig å etterprøve, men mye tyder på at brorparten av de nye årsverkene kom som følge av at ansatte har fått utvidet arbeidstid.

Mange flere sykepleiere

For å nå målet om ytterligere 12 000 årsverk i den kommunale omsorgstjeneste innen 2015, har regjeringen lansert det såkalte Kompetanseløftet 2015, et delprosjekt under Omsorgsplan 2015 som skal bidra til å sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning.

Det konkrete målet er å øke andelen med høyskoleutdanning innen pleie- og omsorgstjenesten til 34 prosent i 2015. Som den største høyskolegruppen i pleie og omsorg er det sykepleierne som vil stå for en vesentlig del av denne økningen.

Sykepleierne finnes ikke

– Å øke andelen høyskoleutdannede slik regjeringen legger opp til er ambisiøst, konkluderer forfatterne bak rapporten «Evaluering av Kompetanseløftet 2015». Selv om det blir utdannet mange nye sykepleiere hvert år, blir overskuddet lite hvis den årlige avgangen på 13 prosent holder seg i framtiden. Antall uteksaminerte sykepleiere, rundt 3500, er omtrent det samme som går ut av yrket.

En annen utfordring er hvor sykepleierne velger å jobbe. Tall fra SSB viser at bare rundt 10 prosent av nyutdannede fra høyskolene begynner å arbeide i pleie- og omsorgssektoren. For omsorgssektoren betyr det et årlig tilfang på 350 nye sykepleiere (se figur 2).

Utfordringen tjue år fram i tid blir ikke mindre ifølge SSB. I byråets framskrivninger i rapporten «Utdanne nok og utnytte godt» vil pleie- og omsorgstjenesten i 2030 ha behov for totalt 107 000 sykepleieårsverk.

Må utdanne flere

For å opprettholde en tilnærmet balanse i arbeidsmarkedet for sykepleiere må utdanningskapasiteten øke med 20 prosent, skriver Helsedirektoratet i Årsrapport 2008. Det tilsvarer rundt 800 nye studieplasser. Neste års statsbudsjett legger opp til 65 nye studieplasser.

– Dette vil ta tid, ifølge Helsedirektoratet, og begrunner det med økt behov for lærerkrefter, lokaliteter og praksisplasser. Direktoratet ser ingen umiddelbar rekrutteringskrise, men frykter framtida.

– På lengre sikt er det trolig større grunn til bekymring. Et stadig mer komplisert arbeids- og samfunnsliv fordrer flere med høyere utdanning. Konkurransen om personer med høyere utdanning blir hardere enn i dag. Andre sektorer vil trolig kunne tilby bedre lønnsbetingelser enn helsesektoren. Det er et stort spørsmål om det da vil være nok søkere til de økte opptak det blir behov for når eldrebølgen får full virkning, oppsummerer Helsedirektoratet situasjonen i rapporten «Utdanne nok og utnytte godt».

Nye helsefagarbeidere

Det nye helsearbeiderfaget på videregående skole ble introdusert i 2007 til erstatning for de tidligere utdanningene, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Målet er en årlig tilgang på 4 500 nye helsefagarbeidere.

Så langt er antall ungdom som tar fagbrev som helsefagarbeidere, betydelig lavere enn tilsvarende tall for tidligere hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Mens det årlig ble utdannet rundt 4 200 hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, var tallet på elever som fullførte helsearbeiderfaget i 2008 under 1 200. Og av nærmere 2 800 elevene som tar helsearbeiderfaget i år, har kun 1 400 søkt lærlingplass.

– Det er ikke flere enn antall hjelpepleiere og omsorgsarbeidere som går av med pensjon, ifølge direktør Roger Bjørnstad i SSB.

– At så mange velger bort helsearbeiderfag er kritisk for kommunene som kommer til å få en kjempeutfordring med underskudd på denne kompetansen om noen år, sier Eli Sogn Iversen, prosjektleder i KS.

Det viser også beregninger SSB har gjort på behovet for helsefagarbeidere i årene framover. På grunn av den høye alder blant dagens yrkesaktive hjelpepleiere vil mangelen bli merkbar i løpet av kort tid, for så å øke kraftig fra 2020.

Les også: Stolt over å jobbe på sykehjem

 

Fakta om omsorgsplan 2015

Omsorgsplan 2015 konkretiserer tiltak forankret i St.meld. nr. 25 (2005-2006) «Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer».

Blant tiltakene som skal gjennomføres i perioden 2008 til 2015 er:

• Nye omsorgsplasser. Målet er å gi kommunale investeringstilskudd til 12 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
• Flere årsverk med økt kompetanse. Målet er 12 000 nye årsverk i omsorgstjenesten, med større faglig bredde og stor grad av fagutdanning.