– Informer når pasienten skal dø

Når skal man slutte å gi mat og drikke til et døende menneske? Debatten har gått etter at forfatteren Ketil Bjørnstad i Aftenposten fortalte om da faren døde på sykehjem for et år siden. Bjørnstad tror faren ble nektet mat og drikke for tidlig. Han sliter med tanken på at han kunne hatt det bedre før han døde.

Nærmer seg terminal fase
Aller mest skorter det på informasjon til pårørende, tror Gunhild Grythe.

Hun uttaler seg generelt om temaet. Grythe er styremedlem i Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens. Til daglig driver hun med systemadministrasjon og kvalitetssikring i Nord-Aurdal kommune.

– Pårørende kommer ofte for sent inn i samtalen om at døden nærmer seg. Når folk kommer til sykehjemmet, er de ofte ganske syke. Informasjon om hva som kan skje i den terminale fasen, er ofte relevant allerede i innkomstsamtalen.

–  Forbered de pårørende
Hun påpeker at det er viktig å forberede de pårørende på at spørsmålet om stopp av ernæring og intravenøs behandling kan dukke opp. Da er det lindrende behandling som gjelder.

– De må få vite at døende ofte vegrer seg for å spise og drikke. Det smaker ikke, og de orker ikke for de har kanskje ikke krefter en gang til å fordøye. Særlig er det vanskelig å akseptere å stoppe med drikke, for vi har jo lært at det er så viktig. Å gi intravenøs næring kan føre til større plager, som hevelser i kroppen og pustevansker.

Grythe understreker at dette ikke er noen enkel avgjørelse.

– Lege bør absolutt være med. Det er viktig å komme tidlig i gang med denne orienteringen, og forklare hva det kan bety av komplikasjoner å gi næring og medisin. Vi vet jo at pårørende vil det beste for sine. Men de har nok med sorgen, og det kan bli for mye hvis slike problemstillinger kommer brått på.

Tørstfølelse i tungen
Grythe er vel kjent med slike situasjoner selv. Sykepleiere håndterer slike problemstillinger som dette hver dag.

–  Men hvem skal informere?

– Det er legens ansvar. I praksis vet vi at mange sykepleiere er så godt skolerte at det ofte er de som sørger for at samtalen skjer. Der spiller de en viktig rolle.

–  Er sykepleierne erfarne nok?

– De må vite hva de snakker om. Det er mye som skjer i kroppen når døden nærmer seg, og det må man ha kunnskap om. Her er ingen absolutte svar.

Tørstfølelsen sitter i tungen.

– Godt munnstell og hyppig fuktig av tunge og lepper er viktig.

Moren ville ikke mer
Selv har hun hatt stor glede av å lære av Stein Husebø på Verdighetssenteret i Bergen.

– Noen ganger forlenges dødsprosessen. Det er ikke bra for noen. Målet er en verdig død. Pårørende må få slippe å bruke krefter på å diskutere med personalet. Dette er noe man bør være enige om. Og det krever god informasjon.

Hun føyer til:

– Målet for behandling i livets sluttfase er lindring, Det er pårørende og ikke minst pasientene selv enige om. Pasienter som er i stand til å velge selv, vil ikke forlenge denne prosessen. Det er lindring de vil ha.

Min egen mor sa klart fra. "Nå vil jeg itte mer." Da fikk hun slippe flere runder med behandling.

– Ingen vil dø over unødig lang tid med flere plager.