Psykisk syke prater for "døve" ører

Pasientenes egne opplevelser av hvordan det er å ha psykiske problemer, og hvordan de selv opplever å blir mottatt av hjelpeapparatet, er de samme i dag som i tiden etter første verdenskrig, står det i en artikkel på forskning.no

- Jeg er ikke overrasket, sier Kurt Lyngved. Han er leder av NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus.

- Dette er noe vi har mer og mer fokus på. Vi jobber for å få erfaringskompetansen inn i behandlingen. Men vi har en lang vei å gå. Som forskerne perker på, har vi en lang tradisjon som må endres, sier han.

Selvbiografier

Førsteamanuensis Inger Beate Larsen har sammen med førstelektor, Anders Johan W. Andersen analysert 12 selvbiografier skrevet av pasienter fra Norge, Sverige og Danmark. Begge holder til ved ved Universitetet i Agder.

De fleste vil kanskje tro at personlige fortellinger over nesten 100 år ville vise et psykiatrisk helpeapparat i endring. Ikke minst fordi psykiatrien som fag har gjennomgått store endringer.

- En slik gjennomgang er interessant og sier kanskje mest om systemet "psykiatri", sier Lyngved til Sykepleien.

Mer likt enn ulikt

Forskerne har funnet langt flere likheter enn ulikheter i hvordan den enkelte pasienten oppfattet sitt møte med psykiatrien for 90 år siden, og i dag.

– Dette fremstår dermed som en klar motsetning til den delen av psykiatrihistorisk forskning som understreker fremskritt og endring, sier Larsen til forskning.no.

Noen tema og beskrivelser går igjen i bok etter bok.

– Det som kanskje er mest fremtredende, er betydningen av å være en hel person - og ikke bare et kasus, og bli møtt slik. I møtet med det psykiatriske hjelpeapparatet, er denne helheten noe alle peker på, helt uavhengig av den medisinske diagnosen hver enkelt har, sier Larsen til forskning.no

Også Kurt Lyngved tror at pasientenes opplevelse av å miste styringen over eget liv har mye å si.

- De føler avvmakt og føler seg fremmedgjort. De blir ikke sett som "hele" mennesker, men som objekter, sier han.

Medisinering

Noe av det som blir mest kritisert er medisinering. Kritikken går igjen fra beroligende medikamenter i asylene i første del av forrige århundre til nevroleptika fra 1950 og fremover til i dag.

– Funnene våre viser at selve det kjemiske inngrepet som medisinering mot psykiske lidelser innebærer, oppleves smertefullt uavhengig av hvilke type medikamenter det dreier seg om. Dette fordi bivirkningene er store, selvkontrollen reduseres og andre overtar styringen, sier Larsen til forskning.no.

– Flere beskriver også at jo mer de prøvde å overbevise legen om sannhetsgehalten i det de opplevde, jo mer medisiner fikk de. Alt ble bevis på at de ble sykere, sier Larsen.

Ikke oppsiktsvekkende

Hun sier til forskning.no at funnene deres ikke nødvendigvis er oppsiktsvekkende i seg selv.

– Det som er oppsiktsvekkende er at tilsynelatende ingen endring har skjedd til tross for at dette har blitt beskrevet i en så lang tidsperiode, og i ulike land. Det overrasker oss.