Starter samhandling med å kutte
Samtidig som samhandlingsreformen starter, legger Oslo Universitetssykehus ned samhandlingsprosjekt som server 20 av hovedstadens sykehjem.
Nå frykter sykepleiere og leger at flere av hovedstadens eldre
må dø en uverdig død under transport - i livets siste fase.
– Personalet opplevde måten flere innleggelser foregikk på som
uetiske, og som en uverdig behandling av gamle, syke mennesker.
Pasientene ble ofte lagt inn på kveld og natt, og det forekom
dødsfall i ambulansen på vei til sykehuset, eller kort tid etter
innleggelse, sier Kristine Listou.
– Pasientforløpene har blitt mer skånsomme for
sykehjemsbeboerne. Flere har fått behandling på sykehjemmet.
Prosjektet har ført til en forbedring av tjenesten, og flere
pasienter har fått en verdig død, sier Listou. Ordningen har blitt hetende "Sykehjemsprosjektet", til tross for
at det har vært i permanent drift siden 2005. Prosjektet har
mottatt flere priser. Både Jacobsen og Listou frykter nå at de igjen vil se flere
pasienter som flyttes fra sykehjem til sykehus i livets aller siste
fase. – Pasienter kan nå komme til å bli behandlet på et høyere nivå
enn nødvendig. Hadde landet rent over av penger, kunne det kanskje
forstås, men målet med reformen er nettopp det motsatte. Vi er
opptatt av å sikre pasientene en verdig død. Er det verdig å dø i
en ambulanse, eller rett etter at man har ankommet sykehus, når man
med litt tilrettelegging kunne blitt værende i kjente omgivelser,
spør Jacobsen. Tre sykepleierårsverk har sørget for et tilbud til 20 sykehjem,
hvor de har kunnet henvendt seg til sykehuset døgnet rundt, og en
sykepleier har kunnet reise til sykehjemmene mellom 12.00 og 20.00
hver dag. Sykehjemmene har blant annet fått hjelp til å legge inn
veneflon og til å sette i gang intravenøs behandling. – Viktigere er imidlertid at behandlingsnivået på forhånd er
avklart med rutinerte sykehusleger slik at mange eldre og demente
har unngått unødige transporter i livets sluttfase. Både pasienter,
sykehjemspersonalet – og ikke minst pårørende – har satt stor pris
på dette, sier Jacobsen. – Dette har vært vårt viktigste samhandlingsverktøy, sier de.
Lønn og årsverk må kuttes. Det er dermed ikke fagfolk som
kan utføre oppgavene. – I forbindelse med budsjettarbeidet ved sykehuset har Medisinsk
klinikk sett seg nødt til å kutte lønnskostnader, og å bruke sine
årsverk på annet vis, og dermed skal ikke disse stillingene lenger
gjøre disse oppgavene slik man tidligere har, sier klinikkleder ved
Medisinsk klinikk Lena Gjevert. – Samtidig har vi et godt samarbeid med de andre oslosykehusene
og Oslo kommune i forbindelse med oppbyggingen av "En god
samhandlingsarena" på Aker, og der deler alle ambisjonen om å
fortsette kompetanseoverføringen i fellesskap – dog i en annen form
enn i dag, sier hun. Les fagartikkel om Sykehjemsprosjektet fra 2007
her.
Les også:
- Ikke informert
Må spare
Begrunnelsen for nedleggelsen, som gjelder fra 1. januar
2012, er at sykehuset må spare penger. Intensjonen med
reformen er at syke i større grad skal behandles i kommunene.
Sykehusinnleggelser skal unngås om det ikke er helt nødvendig.
Siden 2002 har sykepleierne på observasjonsposten ved
akuttmedisinsk klinikk ved OUS, avdeling Ullevål, jobbet tett med
hovedstadens sykehjem nettopp for å unngå unødvendige innleggelser.
Men nå er det slutt.
– Uetiske innleggelser
– Dette er helt paradoksalt. Samme dag som reformen starter,
legges den viktigste samhandlingsarenaen vi har, ned, sier
sykepleier og seksjonsleder ved observasjonsposten på
Akuttmedisinsk avdeling,
Kristine Listou. Hun får støtte av sin
avdelingsleder, professor
Dag Jacobsen (bildet).
Prosjektet har dokumentert redusert antall innleggelser og
kortere liggetid på sykehus, og bedre faglig samarbeid mellom
sykehus og sykehjem.
Hjelp til veneflon og intravenøs behandling
– Ved små ressurser har vi fått gjort veldig mye.
Sykehjemsprosjektet er samhandlingsreformen 8 år før reformen ble
lansert, sier Dag Jacobsen.
Takknemlige pårørende
I åtte år har sykepleiere ved avdelingen reist ut og gitt
praktisk bistand og faglige råd til sykehjem i kommunen. Parallelt
har overleger gitt tilsynslegene ved sykehjemmene råd der det har
vært nødvendig. På den måten har flere pasienter fått behandling
ved sykehjemmene, hvis mulig.
– Nødt til å kutte
0 Kommentarer