Taklet 22. juli-stress

Sammen med psykiater Øyvind Ekeberg har Laila Skogstad studert spørreskjemaene de har mottatt. Begge er tilknyttet Oslo universitetssykehus.

Det er helsepersonell, politifolk, brann- og redningspersonell, sivilforsvar, heimevern og frivillige – både spontane og organiserte, som har svart på spørsmålene om deres psykiske helse etter de ekstreme opplevelsene.

Alle gjorde en innsats etter terrorhandlingene 22. juli.

Truende med væpnet politi
– En god del har hatt sterke inntrykk. De har sett folk som var fortvilet og som ikke fikk kontakt med sine kjære. De har sett mennesker med kroppsskader og omkomne. En god del har opplevd fare for eksplosjoner og skudd, og selv vært redde for å bli skadet. Dette gjelder særlig de som var på skadestedet, sier Skogstad.

Men også personell som var på sykehus kunne oppleve seg truet, fordi det var væpnet politi på området.

Forbigående stress
Skogstad oppsummerer funnene slik:

• Det var liten forskjell i rapportering mellom de ulike yrkesgruppene. 

• En del har hatt sterke inntrykk og opplevd trusler, men få opplevde dette som svært belastende.

• En del hadde forbigående stressreaksjoner, men få sliter med posttraumatiske stressreaksjoner ti måneder etter hendelsen.

• De tilfeldig frivillige rapporterer sterkere grad av opplevelser og mer posttraumatiske problemer.

– Uforberedt på campingen
– Det er som forventet at det var de frivillige som opplevde mest stress. De frivillige, for eksempel på campingplassen ved Utøya, ble jo kastet ut idet. De fleste var verken forberedt eller trent på oppgavene de måtte takle.

– Er du overrasket over resultatene?

– Jeg forventet at deltakelsen ville plage dem mer. At det er lite symptomer på posttraumatiske stress i de ulike yrkesgruppene, er positivt. Mange har opplevd forbigående stress, men de har vært trent i å takle liknende oppgaver, og har derfor vært forberedt. De er godt kjent med akutte situasjoner og hva de skal gjøre. Skuddskader og eksplosjonsartet brann har flere erfaring med, bare i mindre omfang enn det som skjedde denne dagen. 

Krevende samarbeid
Laila Skogstad beskriver hva som skjedde 22. juli:

– Gjerningsmannen angrep to geografisk separate områder: regjeringskvartalet i Oslo og ungdomsleiren til Arbeiderpartiet på Utøya. Redningspersonell kom raskt til regjeringskvartalet og evakuerte skadde til legevakt og sykehus. Noen timer etter hendelsen i Oslo ble det rapportert om skyting på Utøya. Ambulansetjenesten ble omdirigert dit. Kommuner og innsatspersonell rundt Tyrifjorden ble satt på en hard prøve.

Denne hendelsen stilte store krav til samarbeid på tvers av fylker, kommuner og etater.

– Redningsinnsatsen involverte flere etater som skal ivareta ofre og deres pårørende. I tillegg ble tilfeldig frivillige kastet inn i redningsarbeidet av ungdommen fra Utøya.

Oslo universitetssykehus, Vestre Viken helseforetak, Universitetet i Oslo og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har samarbeidet om denne spørreundersøkelsen.

Rundt 1 800 har svart. Undersøkelsen ble gjennomført 8-11 måneder etter hendelsene.

Kan lære
– Det er positivt å ha håndfaste tall på at innsatspersonell var rustet til å takle det som skjedde 22. juli, sier forskeren.

– Hva skal resultatene brukes til?

– Vi skal publisere ulike artikler i vitenskapelige tidsskrift. Og vi vil gi tilbakemelding til de etatene som har deltatt. Det er alltid noe man kan dra lærdom av, sier Skogstad.