- Sykehus er viktigst

På spørsmål om hvilke forventninger Legeforeningen har til statsbudsjettet, er svaret:

- Utfordringer og problemer i sykehus er viktig for Legeforeningen ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2013. Dette må ses i sammenheng med pasientsikkerhet og kvalitet, sier Presidenten i Legeforeningen, Hege Gjessing.

Legeforeningen mener at Norge har et godt helsevesen med dyktige og hardtarbeidende leger som gjør en formidabel innsats.

- Men alle omstillingene og reorganiseringene av sykehusene har skapt og skaper en rekke utfordringer og problemer. Det går nesten ikke en dag uten at vi får tilbakemeldinger fra medlemmer om dette, og problematikken er stadig vekk i medias søkelys. Saksfeltet er ikke minst viktig fram mot valget neste år, sier Gjessing.

Forutsigbarhet

- Legeforeningen har siden starten av sykehusreformen etterlyst mer forutsigbare rammer for finansieringen av spesialisthelsetjenesten. Vi har blant annet foreslått at det innføres treårige budsjettperioder, sier hun.

Videre mener Legeforeningen at behovet for omstillingsmidler må anerkjennes når det legges opp til omfattende omstillingsprosesser.

- Legeforeningens hovedbudskap om sykehusøkonomi: Rammevilkår og pålagte oppgaver må stå i en klar sammenheng med ressursene som stilles til rådighet, sier Gjessing.

Slutt å kutt

Flere helseforetak er pålagt store innsparinger som i realiteten betyr reduksjon i bemanningen.

- Legeforeningen mener det ikke er rom for ytterligere nedskjæringer i legebemanningen, tvert i mot mangler det leger mange steder, sier Gjessing.

Legeforeningen etterlyser og forventer mer langsiktig planlegging og en ressursøkning som virkelig monner og gir Sykepleien følgende smørbrødliste:

1. Penger/midler til sykehus: Bevilgningene må økes. Dette har bakgrunn i at bevilgningene til sykehus har hatt en svak økning over mange år. Det er videre store etterslep innen investeringer (bygg, IT, kompetanse)

2.  Bemanning og stillinger: Det trengs flere leger for å bedre pasientsikkerheten, men også for å bedre arbeidsmiljøet i sykehus. Ved flere sykehus er det marginal bemanning, jf. f.eks. tall fra Helse Midt i sommer. I tillegg legger samhandlingsreformen vekt på at mer av helsetjenestene skal utføres av kommunene. Da trengs flere fastleger og kommunalt ansatte

3. Skjulte helsekøer: Media rapporterer om ventelistetriksing innen psykiatri og lange ventetider innen kreftbehandling. Skjulte helsekøer er et økende problem. Først og fremst må vi få riktig informasjon om hvor lange helsekøer vi faktisk har. Folk står i kø for å bli diagnostisert for enkle ting som røntgenbilder i Norge. Og de står i kø etterpå for å få behandling.

Samhandlingsreformen - eldre pasienter

Legeforeningen er ogå opptatt av at syke eldre må sikres nødvendige spesialisthelsetjenester.

- Innføringen av kommunal medfinansiering av utvalgte pasientgrupper innen medisinske fagområder og kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra første dag, berører først og fremst eldre pasienter, sier Gjessing.

Legeforeningen støtter samhandlingsreformens tankegang om å bygge opp kommunale alternativer til innleggelse i sykehus

- Men det er totalt uakseptabelt at nye økonomiske insentiver føre til økt spill mellom kommuner og sykehus som rammeren sårbar pasientgruppe, jf. for eksempel reportasjen i Dagsrevyen i forrige uke om 92-åringen som ble kjørt hjem fra sykehus i taxi kl 3.00 om natten. Legeforeningen pekte på faren for slike situasjoner lenge før reformen trådte i kraft, sier Hege Gjessing.