– Vaping blant ungdomsskoleelever har økt markant de siste fem årene, særlig blant jenter, sier divisjonsdirektør folkehelse og forebygging Linda Granlund til NTB.

Det bekymrer henne. For selv om røyking gir mye høyere helserisiko, er ikke snus og vape risikofritt.

– Vape kan brukes både til å inhalere nikotin og cannabis, og fordi vape anskaffes ulovlig, kan man ikke med sikkerhet vite hva den inneholder. Derfor er det viktig å informere ungdommene om hvor helseskadelig vape er, sier Granlund.

Økningen i bruk av vape blant jenter i alderen 16 til 24 år har økt over 10 år. I fjor oppga 7 prosent i ungdomsskolen og 10 prosent i videregående opplæring (VGO) ukentlig eller daglig bruk. Tilsvarende tall blant gutter var 5 og 6 prosent.

– Vi sitter ikke med noe statistikk på hva foreldre vet om det som foregår, men vi oppfordrer voksne til å ta en prat med ungdommene sine om snus, vaping og andre rusmidler, sier Granlund.

Gutter snuser mer

Helsedirektoratet lanserer onsdag årets oppvekstprofiler for den enkelte kommune om ungdom og rusmidler. Det skjer på et seminar med oppdatert statistikk og fagpersoner. Dagligrøyking er på et historisk lavt nivå, men det er likevel grunn til å varsle om en økning i av-og-til røyking blant gutter. Rundt 1 av 4 unge menn i alderen 16–24 år oppgir å røyke av og til.

Dessuten virker det som ungdom og unge voksne bytter mellom ulike nikotinprodukter, mye mer enn eldre voksne gjør. Hele 40 prosent oppgir å ha brukt ett, to eller tre ulike nikotinprodukter i løpet av det siste året.

Landstall for 2025 viser at 7 prosent gutter og 4 prosent jenter i ungdomsskolen bruker snus ukentlig eller daglig. I VGO er bruken høyere med 23 prosent blant gutter og 15 prosent blant jenter.

Alkohol er fremdeles det mest utbredte rusmiddelet blant ungdom, men bruken blant 10.-klassinger er betydelig lavere enn på starten av 2000-tallet. Bruken øker ennå med alderen. Blant elever i ungdomsskolen har 15 prosent jenter og 13 prosent gutter vært beruset på alkohol det siste året. Før de er ferdig med videregående (VG3) oppgir 79 prosent av jentene og 75 prosent av guttene det samme.

Risiko for sårbare grupper

Granlund understreker at de aller fleste ungdommer ikke har prøvd illegale rusmidler. De som prøver, gjør det i hovedsak en eller få ganger.

Likevel er det noen som ruser seg ofte og står i fare for å utvikle alvorlige rusproblemer.

– Disse ungdommene har oftere også andre vansker i livet, inkludert mindre foreldrestøtte samt sosiale- og psykiske vansker sammenlignet med ungdommer som ikke utvikler alvorlige rusproblemer, sier Granlund.

Oppvekstprofilene for den enkelte kommune har med indikatorer som kan være av betydning: ungdoms fritid, helse og trivsel. For første gang er tall på skulking i ungdomsskolen tatt med fra Ungdataundersøkelsen. Ifølge folkehelsestatistikken har andelen som oppgir å ha skulket skolen det siste året, økt. Etter pandemien er det nå flere jenter enn gutter som rapporterer skulking.

Ukentlig bruk av reseptfrie smertestillende midler blant ungdomsskolejenter har for øvrig økt fra 22 til 28 prosent etter pandemien og har holdt seg på et høyt nivå siden. For gutter ligger bruken stabilt på rundt 12 prosent.

Kommunene må trå til

I oppvekstprofilene for den enkelte kommune kommer Hdir med råd om hvordan kan negative trender kan snus og positive trender kan opprettholdes. Primært handler dette om tidlig innsats, kunnskapsbasert arbeid og tverrfaglig samarbeid og støtte til ungdom som trenger det.

På siste side i oppvekstprofilen for den enkelte kommune er det et oppvekstbarometer. Det viser hvordan den enkelte kommune står seg mot landsgjennomsnittet for en rekke parametere som kan ha betydning for de unges utvikling og livskvalitet.

– Kommunen har en nøkkelrolle i det rusforebyggende arbeidet blant ungdom. Datamaterialet muliggjør sammenligning med både landsnivået og andre kommuner og synliggjør kommunens ressurser og utfordringer, sier Granlund.