Hopp til hovedinnhold

Nye tall for årslønnsvekst: – Her blir det liv når vi kommer til årets lønnsoppgjør. Men det blir lite rai-rai

Bildet viser NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen

– Nok et år har frontfaget gått fra sitt eget anslag for rammen, som de selv har satt, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) la fredag 14. februar frem sin foreløpige rapport om grunnlaget for lønnsoppgjørene i 2026.

Grunnlaget er tall som viser hvordan det gikk i fjor.

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det vil si at det både handler om penger og om teksten i tariffavtalene.

Her er de foreløpige hovedtallene for 2025:

  • Gjennomsnittlig lønnsvekst fra 2024 til 2025 for alle lønnstakere var på 5 prosent.
  • Prisveksten var 3,1 prosent. Anslått prisvekst i 2026 er 3,1 prosent. Nytt anslag kommer 11. mars.
  • Reallønnsøkning etter skatt varierer fra 1,4 til 1,9 prosent innen de store forhandlingsområdene.

Industrien fikk mest

Slik fordelte lønnsveksten seg på ulike forhandlingsområder fra 2024 til 2025, anslår TBU:

  • Industriarbeidere i NHO-området: 5 prosent
  • Industrifunksjonærer i NHO-området: 4,8 prosent
  • Varehandelsansatte i Virke: 4,4 prosent
  • Spekter utenom helseforetakene: 4,5 prosent
  • Helseforetakene: 4,3 prosent
  • Statsansatte: 4,8 prosent
  • Kommuneansatte: 4,6 prosent

NSF-lederen: – Det er alvorlig

Det var som vanlig industrien, det såkalte frontfaget, som var først ut i lønnsoppgjøret i 2025.

– Dette ble nok et år der frontfaget har gått fra sitt eget anslag for rammen, som de selv har satt, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Lønnsrammen som ble satt, var 4,4 prosent. Industrien fikk 5,1 prosent samlet sett, ifølge TBUs anslag.

– Det er alvorlig når vår sektor får beskjed om å holde seg til rammen for lønnsoppgjøret, og vi samtidig ikke har reell streikerett, sier Larsen.

Hun viser også til et skrikende behov for flere sykepleiere og andre i helsevesenet, blant annet dokumentert av Statistisk sentralbyrå. 

– Det blir lite rai-rai i lønnsoppgjøret

Og på sykepleiernes arbeidsplasser ble den samlede lønnsvekst slik:

  • Helseforetakene: 4,3 prosent
  • Kommuneansatte: 4,6 prosent.
  • Statsansatte: 4,8 prosent

Tallene viser altså ikke gjennomsnittet for sykepleiergruppens årslønn. 

Men NSF-lederen fastslår:

– Her blir det liv når vi kommer til årets lønnsoppgjør.

Hun legger til:

– Men det blir lite rai-rai.

– Nær frontfagsrammen i sykehusene

Som TBU-leder har Geir Axelsen ledet arbeidet med de anslåtte tallene. Til daglig er han administrerende direktør i Statistisk sentralbyråi (SSB).

– Noe særlig interessant for sykepleierne du kan trekke frem?

– I Spekter helse er det overordnede tallet for årslønnsvekst på 4,3 prosent. Men det inkluderer alle yrkesgrupper. Den avtalte frontfagsrammen, som er normen for alle lønnsoppgjørene, var på 4,4. Sånn sett har helseområdet endt opp nært frontfagsrammen.

Tidligere har flere ansatte leger ført til høyere gjennomsnittslønn i sykehusene.

– Men vi har ikke tall for hvordan dette er nå, sier Axelsen.

Industrien begrunner høyest vekst med flere ansatte funksjonærer

– Men industrien har den største årslønnsveksten, på 5,1 prosent?

– Det er viktig å påpeke at industrien selv viser til at flere funksjonærer har ført til høyre samlet lønn, sier TBU-lederen.

Dette kalles en sammensetningseffekt og er beregnet til 0,4 prosent.

Staten hatt en vekst i årslønnen på 4,8, er TBUs anslag.

– Men tallet sier jo ikke noen hvordan de ulike yrkesgruppene kommer ut, for dette er gjennomsnittstall, påpeker Axelsen.

Endret kompetanse i kommunene

– Hva med kommunene?

– Der var samlet lønnsvekst på 4,6 prosent. Lærernes lønnsvekst var på 4,8 prosent.

– Over rammen, altså?

– Kommunene sier at de har endret kompetansesammensetning, og at dette utgjør 0,2 prosent. Sånn sett blir det 4,4 prosent, omtrent som rammen.

– Men frontfaget kommer best ut?

– Ja, samlet sett er de over rammen, bekrefter Geir Axelsen.

– En ramme de selv har satt?

– Det er viktig å si at dette er et anslag. Blant annet vil lønnsglidningen variere mellom bedrifter fra år til år.

En viktig del av lønnsglidningen er lokale forhandlinger, og dette tallet innvirker også på den totale årslønnsveksten.

Oppdaterer tallene i mars

– Er du overrasket over noe?

– Det er ikke jobben min å bli overrasket. Min jobb er å samle tall. Det er alltid noe både arbeidstakersiden og arbeidsgiverne vil trekke frem, sier Axelsen.

Han viser til at i slutten av mars kommer en oppdatert rapport med oppdaterte tall. Og i 11. mars oppdaterer TBU tallet for anslått prisvekst for 2026.

Fakta
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU)
  • Legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.
  • Ble opprette i 1967
  • TBU lager vanligvis to rapporter hvert år. Én rapport blir laget før lønnsoppgjørene. Denne rapporten kommer i to utgaver – en foreløpig utgave i slutten av februar og en endelig utgave i slutten av mars. Den andre rapporten kommer i juni og er en oppsummering av lønnsoppgjørene i inneværende år.
  • Utvalget skal i tilknytning til inntektsoppgjørene legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet mellom partene om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås.

Aktive medlemmer:
Geir Axelsen (leder) - Statistisk sentralbyrå
Roger Bjørnstad (medlem) - Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Ragnar Ihle Bøhn (medlem) - Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Øystein Dørum (medlem) - Næringslivets Hovedorganisasjon
Torbjørn Eika (medlem) - KS 
Stein Gjerding (medlem) - Arbeidsgiverforeningen Spekter
Hans Atle Gullestad (medlem) - Akademikerne
Fredrik Haugen (medlem) - Unio
Lars Haartveit (medlem) - Hovedorganisasjonen Virke
Ebba Boye (medlem) - Landsorganisasjonen i Norge
Tonje Køber Statistisk (medlem) - Statistisk sentralbyrå 
Torill Lødemel (medlem) - Næringslivets Hovedorganisasjon
Nina Skrove Falch (medlem) - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Sigrid Russwurm (medlem) - Arbeids- og inkluderings-departementet
Kristin Solberg-Watle (medlem) - Finansdepartementet

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz

Annonse
Annonse