ANTIBIOTIKARESISTENS: Bakteriene slår tilbake

I 1928 oppdaget Alexander Fleming det som skulle bli en vidundermedisin. Penicillin var det første i en rekke legemidler med liknende egenskaper som ble gitt samlenavnet antibiotika. 

Fleming fikk i 1945 nobelprisen i medisin for sin oppdagelse. Men allerede i takketalen advarte han mot bakterienes forsvarsverk: evnen til å bli motstandsdyktige, eller resistente.

I dag er bakterier som er resistente mot antibiotika et økende problem. Her er tre av dem.

VRE (vankomycin­resistente ­enterokokker): Enterokokker lever normalt i tarmsystemet, i fredelig samkvem med andre typer bakterier. Men de kan forårsake infeksjon, oftest i urinveier ­eller sår.

Det som har fått dem til å ­klatre høyt på listene over versting-­bakterier, er evnen til å utvikle ­resistens mot antibiotika. 

Les Sykehusenes vriene kokker

MRSA (meticillin­resistente gule stafylokokker): Allerede sommeren 1945 ble det i England oppdaget stafylokokkinfeksjoner som ikke lot seg ­behandle. Stafylokokkene greide å aktivere enzymet penicillinase, som hindret penicillin i å virke.

Les Var lenge et mysterium
 

ESBL (extended-spectrum ­beta-lactamase): ESBL, er ikke en bakterie, men en mekanisme. Den ble først observert i Hellas i 1960 og identifisert i USA på 1980-tallet. 

Les Enzymer som motstår nesten alt