Hopp til hovedinnhold
Bilde viser tarmbakterien VRE

ANTIBIOTIKARESISTENS: Bakteriene slår tilbake

En stakket stund trodde menneskene de hadde overtaket. 

Nå forsvarer bakteriene seg med alt de har. De utskiller enzymer, overfører gener og bygger om rustningen sin. For bakteriene står det om livet.

 

 

16. mars 2026
Bildet viser plasmider som inneholder små biter av arvemateriale.

I 1928 oppdaget Alexander Fleming det som skulle bli en vidundermedisin. Penicillin var det første i en rekke legemidler med liknende egenskaper som ble gitt samlenavnet antibiotika. 

Fleming fikk i 1945 nobelprisen i medisin for sin oppdagelse. Men allerede i takketalen advarte han mot bakterienes forsvarsverk: evnen til å bli motstandsdyktige, eller resistente.

I dag er bakterier som er resistente mot antibiotika et økende problem. Her er tre av dem.

Bilde viser tarmbakterien VRE

VRE (vankomycin­resistente ­enterokokker): Enterokokker lever normalt i tarmsystemet, i fredelig samkvem med andre typer bakterier. Men de kan forårsake infeksjon, oftest i urinveier ­eller sår.

Det som har fått dem til å ­klatre høyt på listene over versting-­bakterier, er evnen til å utvikle ­resistens mot antibiotika. 

Les Sykehusenes vriene kokker

Bilde viser MRSA

MRSA (meticillin­resistente gule stafylokokker): Allerede sommeren 1945 ble det i England oppdaget stafylokokkinfeksjoner som ikke lot seg ­behandle. Stafylokokkene greide å aktivere enzymet penicillinase, som hindret penicillin i å virke.

Les Var lenge et mysterium
 

Bilde viser ESBL

ESBL (extended-spectrum ­beta-lactamase): ESBL, er ikke en bakterie, men en mekanisme. Den ble først observert i Hellas i 1960 og identifisert i USA på 1980-tallet. 

Les Enzymer som motstår nesten alt

Illustrasjonen viser en svart fargeflate

TEKST
Nina Hernæs

FOTO 
Science Photo Library / NTB